Rundkjøring

Jeg deltar på 14. utgave av Møte om norsk språk (MONS) i Tromsø. På vei fra flyplassen til hotellet kjørte bussen gjennom en lang tunnel under byen, og midt i tunnelen var det en rundkjøring med tre nye tunneler i hver sin retning. Slikt er veldig imponerende for folk fra flate Nederland, og jeg kunne stått der og beundret byggverket i en time og sikkert mer. Men bussen kjørte videre, til neste rundkjøring. For Norge er ikke bare et tunnelland, men også et rundkjøringsland - for øvrig i likhet med Nederland.

Hva heter så rundkjøringer - eller rundkøyringar - på våre nabospråk:
-Tyskerne sier Kreisverkehr eller Kreisel; -verkehr betyr trafikk
-Svenskene har det absolutt vakreste rundkjøringsordet: rondell
-I Nederland sier man rotonde og på engelsk heter det roundabout

Veldig ulike ord, men i kjernen likevel det samme: Det går rundt og rundt og rundt, og det slutter aldri. Eller som det heter på tysk: Der Kreis schließt sich.

Mánná

I går gjenga jeg en liten tekst på samisk. Teksten var tatt fra en brosjyre fra Helsedirektoratet om alkoholfritt svangerskap, som jeg snublet over på Vinmonopolet i vakre Tønsberg. At teksten handlet om alkohol, regner jeg med at de fleste har klart å finne ut av - ordet alkohol dykker opp tre ganger i den samiske teksten, stavet på samme måte som i norsk. Her kommer hele oversettelsen, fra den norske versjonen - selv kan jeg ikke samisk:

Alkoholfritt svangerskap gir den beste starten
Du gir barnet den beste starten hvis du avstår fra alkohol i svangerskapet. Forskning viser at selv i små mengder kan alkohol forstyrre utviklingen av barnets hjerne og andre organer. Det handler om å gi barnet de beste mulighetene for vekst og utvikling.

Et annet lånord som er lett å kjenne igjen (når man vet hva teksten handler om), er orgána. Påfallende synes jeg er smávva, som ser ut som (og betyr) små. Til slutt, det viktigste ordet i denne lille tekstsnutten: mánná - barn.

PS. For de av oss ikke kan samisk og som liker å bla i ordbøker, kan jeg anbefale Giellatekno Online Dictionary (Universitetet i Tromsø): http://victorio.uit.no/webdict/index.html.

Buoremus álgu

Samisk er like norsk som norsk, begge språkene hører hjemme i Norge. Men samisk er ikke et nabospråk som dansk og svensk. Tvertimot, for å kunne forstå samisk må man lære samisk. Samisk er ekte fremmedspråk for alle som ikke kan samisk. Eller? Her kommer et lite teksteksempel som jeg fant på Farmandsenteret i Tønsberg (!) i helgen. Dagens quiz-spørsmål: Hva handler teksten om? Lykke til!


Alkoholakeahtes áhpehisvuohta addá buoremus álggu
Don attát mánnái buoremus álggu jus it juga alkohola áhpedisvuođas. Dutkan čájeha ahte vel smávva alkoholahivvodagat nai sáhttet árrit máná vuoiŋŋamaččaid ja eará orgánaid avdáneami. Dás sáhka addit mánnái buoremus vejolašvuođaid šaddat ja ahtanuššat.

Minnesong

På nattbordet mitt ligg Deutsche Geschichte av historikaren Manfred Mai. Boka er skrive for unge lesarar, men fungerer også bra for oss som alt dreg litt på åra. Mai fortel mellom anna om riddaranes kjærleikserklæringar, dei s.k. minnesongar. Eg har lyst å sitera ein song som Mai gjengir på side 32 og som er skrive av ein ukjent, men tydeleg forelska tysk riddar:

Dû bist mîn, ich bin dîn:

des solst dû gewis sîn.

dû bist beslozzen

in mînem herzen:

verlorn ist daz slüzzelîn:

dû muost immer drinne sîn.

Like vakkert i dag som den gong, og i røynda ikkje vanskeleg å forstå.

IPA

I en ideal verden hadde vi uttalt alle e-er på samme måte. Men slik er det ikke. Når vi  for eksempel skriver ordet nederlender, trenger vi fire e-er. Disse fire e-ene representerer tre forskjellige lyder. Bare hør godt etter. Med andre ord: bokstavene og lydene i norsk "matcher" hverandre ikke alltid. Det hadde heller ikke vært mulig, det er mange flere lyder i norsk enn vi har bokstaver i alfabetet.

Et annet eksempel er bokstavene n og g, som danner en egen lyd når de opptrer sammen i ord som konge og dronning. Språkvitere har et eget tegn for denne ng-lyden: ŋ. Dette er et såkalt IPA-tegn. IPA er det internasjonale fonetiske (fonem betyr lyd) alfabetet som blir brukt blant språkvitere rundt om i verden for å beskrive forskjellige lyder med egne tegn. E-ene i nederlender skrives for øvrig slik: e, ə, ɛ og (igjen) ə.

IPA består av to deler, en konsonant- og en vokaldel, og det er imponerende å se hvor mange lyder som finnes (lenke). Langt fra alle lydene blir brukt i norsk, men et poeng med IPA er nettopp å kunne sammenligne språk med hverandre - og derfor må lingvistalfabetet romme plass til mange lyder, også lyder som er ukjent for oss.

(I tillegg til konsonant- og vokaldelen har IPA også et sett med såkalte diakritiske tegn, som brukes for å finjustere lydtranskripsjonene, men det skal jeg forklare en annen gang.)

Magasin

I går var vi i dyrehagen, og i dag skal vi snakke om fjær. Lånte fjær for å være nøyaktig. Norsk låner, og har alltid lånt ord fra andre språk, særlig fra tysk, men også fra en hel rekke andre språk. Ofte har vi ikke lånt ordene direkte, men via en omvei. Noen ord har vi til og med lånt flere ganger, selvsagt uten å gi dem tilbake til opphavsspråket.

Mitt favorittlånord er magasin, som kommer fra arabisk og som vi ifølge Bokmålsordboka har lånt inn via fransk og italiensk. Et magasin kan være så mangt, alt fra et lagerbygg, et basseng og en del av en pistol til et varehus og et tidsskrift.

Vi er ikke alene om å ha lånt dette ordet fra arabisk, nederlendere, tyskere, englendere og mange andre er også flittige brukere av magasiner i sine ulike funksjoner. Magasin var åpenbart et ord det var behov for!

For øvrig gjør slike ord, som er lånt ut til et drøss språk samtidig (eller omtrent samtidig, eller ikke samtidig i det hele tatt - det spiller egentlig ikke noen rolle), at det blir mye enklere for oss å lære fremmedspråk. Mange ord som vi møter på tysk og fransk og spansk er jo ikke "fremmede", vi kjenner dem godt hjemmefra.

Lånte fjær er bare bra!

Zoologisk hage

Mange harryhandlande austlendingar er godt kjent med Svinesund. Men også resten av Noreg er ein einaste stor zoologisk hage, berre følg med:

• I Hagedalsvatnet i Åseral ligg øya Apekatten
• Midt i Fredrikstad snublar ein plutseleg over Bjørndalen
• Lufthamna i Skien heiter Geiteryggen
• På fiskefronten har me valet mellom Lakselv, Ålesund og Kvalsund (og mykje, mykje meir)
• Det er 397 km frå Hønefoss i Ringerike til Hanekamhaugen i Rauma
• I Sarpsborg finn ein, tru det eller ei, båe Myggedalen og Stikkaåsen
• Honningsvåg ligg i Finnmark, men Biene held til i Grimstad og Arendal
• Og til slutt, midt i Oslo har me Løvebakken

Noreg er med andre ord eit dyrerike!

Kloroform

Noen vil kanskje påstå at det er de ordene som vi bruker mest som er viktigst for språkforståelsen. Det virker logisk, men det er derfor ikke sant. Tvertimot, hvis vi virkelig skal forstå meningsinnholdet i en tekst er vi ofte avhengig av å ha et mye mer omfattende ordforråd.

La oss for si at vi vil vite hva kloroform er for noe. Hvis vi slår opp kloroform på wikipedia.no, får vi følgende definisjon: 

"Kloroform eller triklormetan, CHCl3, består av klor og formyl (maursyrens radikal). Det er et upolart løsningsmiddel som har hatt stor anvendning innen kjemien. Kloroform kan nedbrytes til diklorkarbon ved bruk av sterkt basiske reagens. Kloroform er ikke brennbart, men ved sterk opphetning kan fosgen dannes."

En enkel setning, men helt gresk for undertegnede som droppet kjemi på vgs. Hvis jeg tar vekk alle ordene som jeg ikke forstår, de lite brukte, fagspesifikke ordene, da sitter jeg igjen med dette: 

"K. eller [...] består av klor og [...]. Det er et [...] løsningsmiddel som har hatt stor anvendning innen kjemien. K. kan nedbrytes til [...] ved bruk av sterkt [...]. K. er ikke brennbart, men ved sterk opphetning kan [...] dannes."

Med andre ord: Med mitt begrensede ordforråd forstår jeg at kloroform er et ofte brukt, ikke brennbart kjemisk løsningsmiddel. Det holder muligens, men jeg vet fortsatt ikke hva kloroform egentlig er. Det er med andre ord på tide å utvide mitt ordforråd.

Humle

Som så mange norske ord, har også ordet humle to betydninger. Vi lar planten ligge i dag og ser litt nærmere på insektet, som ifølge Bokmålsordboka er både bredt og loddent. Bokmålsordboka opplyser videre at ordet humle egentlig er et lydord, og da antar jeg at man mener den kjente susingen til dette lille naturens underverk. Ordboka nevner for øvrig at humle og humre er i slekt.

La oss pønske litt på dette: Er humle virkelig et lydord, eller kan det være at det ligger noe annet bak? Jeg har en teori, som jeg ikke har verifisert i språkviterkretser og som det mest sannsynligvis ikke er noe hold i, men som jeg likevel har lyst å sette frem her: -le-teorien.

Ordet humle slutter på -le. Det er en rekke verb som slutter på -le. Vingle, fikle, krangle, sikle, tukle, hangle, mingle. Disse verbene har én ting til felles, selv om deres betydning er veldig forskjellig: Alle -le-verbene som jeg har nevnt, har et element av varighet eller repetisjon i seg. Vingling foregår gjerne over tid, sikling er noe som skjer i små mengder (igjen over tid) og man får heller ikke hanglingen unna på et blunk.

Nå er ikke å humle et verb, men vi kan like gjerne si at humla humler istedenfor å suse. Å humre derimot er et verb, attpåtil i slekt med humle, og merkelappene "varighet" og "repetisjon" passer utmerket til det å humre.

Derfor lurer jeg på om -le betyr akkurat det: noe som gjentas, noe som varer.

Uansett: La humla humre!

Ethnologue

En av mine yndlingsnettsider er ethnologue.com, nettsiden til boken Ethnologue: Languages of the World skrevet av Paul Lewis. Ifølge Lewis er det 6909 levende språk i verden. Her er de ti største regnet etter antall morsmålsbrukere:

• Kinesisk - 1213 millioner 
• Spansk - 329 millioner
• Engelsk - 328 millioner
• Arabisk - 221 millioner
• Hindi - 182 millioner
• Bengali - 181 millioner
• Portugisisk - 178 millioner
• Russisk - 144 millioner
• Japansk - 122 millioner
• Tysk - 90 millioner

Til sammenlikning: Nederlandsk kommer på 42. plass med ca. 22 millioner morsmålsbrukere. Norsk står på 132. plass. Norsk er et lite språk, men aldri så lite at det fortsatt er over 6500 språk som er mindre.

Mormor

Dagens blogg er en lovsang til mormor.

Min mormor er et konservativt menneske i ordets beste forstand: Hun holder på de gode, gamle verdiene. Hun synes sitt om det moderne samfunnet, men hun lengter ikke tilbake til svunne tider. Hun lever i dag. Hun tar bilder med digitalkameraet sitt, sender e-post (med bildene i vedlegget, selvsagt) og angrer på at hun aldri lærte engelsk. Mormor er en institusjon.

Ordet mormor er et funn, et vakkert og enkelt og selvforklarende ord. Min mors mor heter mormor, min fars mor heter farmor osv. Et system så enkelt og greit at jeg lurer på hvorfor ikke nederlandsk og tysk har kopiert det. Nederlendere sier oma eller grootmoeder, og på tysk heter det ganske likt Oma eller Groβmutter. På frisisk sier vi noe helt annet: beppe. Alle disse bestemor-ordene har til felles at det ikke går frem hvem sin mor det er snakk om, mors mor eller fars mor. De skandinaviske språkene har en fordel der.

Men heller ikke på skandinavisk er systemet komplett: Vi har jo bestemor og bestefar som alternativ til forelder+forelder-konstruksjonen. Vi sier barnebarn, men man hører ikke så ofte sønnesønn eller dattersdatter. Og så har vi de franske ordene niese og nevø. For å si det slik: også skandinavisk har utbyggingspotensiale.

Et lite, morsomt apropos: Ordet for barn er kinderen/Kinder på nederlandsk/tysk, men på frisisk heter det bern.

B/b

Bokstaven b er bokstav nr. 2 i vårt (latinske) alfabet, men også på gresk (beta), arabisk (ba) og hebraisk (beth) kommer b på annenplass - rett etter alfa, alif og alef. Det er ikke tilfeldig, språkene er i slekt - og det gjelder også for skriftsystemene vi bruker.

Bokstaven b er første bokstav i ord som bo, bonde og bygge, og det er neppe tilfeldig heller. Bokstaven b er fra gammelt av knyttet til det å bosette seg, beth på hebraisk betegner f.eks. et hus. Byen Bethel, som er satt sammen av beth og el, betyr Guds hus. Mange norske stedsnavn slutter på -by, -bø og -bøl - alle sammen steder hvor folk har slått seg ned, bygget hus og stabbur og dyrket bygg og hvete.

Bokstaven b er ikke bare en bokstav som danner ord sammen med andre bokstaver, men blir også brukt for å klassifisere handelsvarer (B-vare, betaversjon), prestasjoner (karakteren B) som nestbest. Nestbest etter A/a og alfa.

Oslo

Svaret på gårsdagens quizspørsmål er (selvsagt) Oslo. Navnene har til felles at de er førsteledd i bydeler og steder i og rundt Oslo:

• Haug: St. Hanshaugen og Karihaugen
• Rud: Kjelsrud, Klemetsrud, Mortensrud, Taraldrud 
• Bråten: Simensbråten
• Maridalen og Marienlyst
• Sofiemyr og Sofienberg

Og dette er bare et utvalg. Jo lengre en ser på kartet, jo flere "personlige" stedsnavn en oppdager. Mange av disse er gamle bruk (oppkalt etter husmannen som ryddet plassen?) som først i nyere tid har blitt slukt opp av byen. Marienlyst er nok også et gårdsnavn, men muligens av en litt annen type: sisteleddet -lyst assosierer jeg snarere med en fritidsbolig av den mer storslagne sorten. Marienlyst finnes for øvrig også i Drammen. 

Quiz

I dag blir det quiz.
Quizen består av et enda spørsmål:

Hva har disse navnene til felles?
Hans, Kari, Kjell, Klemet, Mari, Morten, Simen, Sofie, Tarald og Tor.

Svaret kommer i neste blogginnlegg.
Lykke til!

Upåfallende

Selv om jeg snakker relativt flytende norsk, stopper det av og til helt opp. Jeg vil si noe, men jeg vet ikke hvordan. Noen ganger skyldes det at jeg ikke har tenkt godt nok over hva jeg egentlig vil si, og noen ganger kommer jeg ikke på det norske ordet - selv om jeg vet at det finnes. Men fra tid til annen oppdager jeg også et aldri så lite "hull" i det norske språket. Ikke alle ord finnes, nemlig.

Upåfallende er et slikt ord for meg. H og jeg tok fergen til Gamlebyen for en stund siden, og jeg hadde lyst å si noe om alle de upåfallende bilene på kaia. Jeg mente selvsagt anonyme, ikke-påfallende biler - men jeg brukte, uten å tenke meg om, et ord som ikke er i gjengs bruk i norsk. Tysk har unauffällig og nederlandsk har onoppvallend, og ordet brukes titt og ofte i begge språkene. (Senere sjekket jeg på Google om andre enn meg har oppdaget dette hullet, og jeg fikk likevel ca. 3000 oppslag. Men: Ordet påfallende finnes 450000 ganger.) 

Et annet eksempel er den "høflige" tiltaleformen Sie på tysk/U på nederlandsk, som jeg så gjerne skulle ha brukt noen ganger når jeg snakker norsk. (Norsk har andre måter å uttrykke høflighet på, men det får vi diskutere en annen gang.)

Omvendt savner jeg ofte (for meg) typisk norske ord som oppom, blåtimen og marka (og i jobbsammenheng ord og fraser som Kunnskapsløftet, programfag og det å føle mestring) når jeg skal si noe på nederlandsk. Og så stopper det opp igjen...

Alle språk har nok sine hull, og derfor er det så spennende å lære et nytt språk: Du finner plutselig ut man kan si ting man ikke kan gi uttrykk for i sitt morsmål.

Etterskrift: Aleksander Markussen Skråning skriver at blåtimen heter het blauwe uur på nederlandsk. Ikke alle dager man lærer noe nytt om ens eget morsmål av en nordmann! 

Haust

Sola skin rett inn i stua på denne fine haustdagen i oktober, og det er godt og varmt her kor eg sit og studerer Norgeskartet på statkart.no. Slik får det gjerne vere ein stund til før det blir vinter.

Nordmenn er eit folkeslag som er opptekne av været og sesongane, og det er ikkje eit under at det så er mange stader i Noreg som har noko med haust (eller kanskje med innhaustinga?) å gjere: Haustdalen i Alvdal, Haustlandet i Flatanger, Haustsæter i Ringebu osv. Eg får med ein gong lyst til å leggje ut på ein lengre haustkøyretur.

Apropos årstider og stadnavn: Vinterbro er eit kjent veikryss sør for Oslo, Vårberg er ein fin by i Sverige og Bø Sommarland er sjølvsagt også verdt eit besøk. Då blir det haust-, vinter-, vår óg sommartur i eitt. Like greit.

Nyt hausten!

Falske venner

Nederlandsk og norsk har en del ord til felles som har (nesten) lik skrivemåte eller uttale, men som har forskjellig betydning - ofte ikke veldig forskjellig, men forskjellig nok til at det kan oppstå misforståelser eller komiske situasjoner.

Språkfolk kaller slike ord "falske venner". Her kommer noen eksempler:

• Nederlandsk stoer og norsk stor uttalles likt, og i kjernen er det snakk om samme ord. Men: stoer på nederlandsk betyr tøff, norsk stor oversettes i de fleste tilfellene med groot. 
• En avis heter krant på nederlandsk, av fransk courant. Men De krant van wakker Nederland, som De Telegraaf kaller seg selv, er ikke alle vakre nederlenderes yndlingsavis, men avisen for de som er våkne - i bokstavelig, men også i overført betydning. (Mange av mine vakre og våkne landsmenn foretrekker andre aviser, men det er en annen diskusjon.) 
• I Nederland er det fietsen, altså sykler, så langt øyet kan se. Først og fremst veldig mange gammele fietsen, og et par nye eksemplarer her og der. Men: ordet gammel betyr mer enn bare gammel. Gammel er både gammel og falleferdig, en gammel bil ville ikke ha bestått en nederlandsk EU-test. Maar de gammele fiets, die fietst voort.

Hakke

Det er mange som er opptatt av særskriving av sammensatte ord (jf. gårsdagens blogg), men det er ikke fullt så mange som er bekymret for motsatt utvikling: sammensmelting av to ord til ett, nærmere bestemt verb som smelter sammen med det lille, men akk så sterke ordet ikke. Her kommer noen eksempler:

• "Du måkke komme her og komme her", synger Øystein Sunde.
• "Låta hakke noe å si", skrives det (om en annen sang) på NRK Urørt.
• "Å ha hest skakke være lett", skriver Michelle på hestebloggen sin.

Her har vi det med et fenomen fra talespråket å gjøre, som har funnet innpass i skriftspråket - så langt bare i de noe mer uformelle sjangrene som i sangtekster og blogger. Men likevel. 

Rent språklig kan vi konstatere at både verbet og ordet ikke mister en bokstav i sammensmeltingsprosessen, verbet mister siste konsonanten og ikke mister i-en. Åpenbart forsvinner ikke betydningen bare ved å ta vekk noen tegn og legge sammen to ord til ett. 

Heilt til slutt: Dette er ikkje ein utvikling som berre råkar bokmål. Også nynorsk er "utsett" for sammensmeltingsviruset, berre følg med:

• "Fåkkje såva meir", skriv ein viss Kristin på bloggen sin.
• Webavisen (som eg aldri har høyrt om før) fortel om ein pub i Horten. Puben "vikkje betale for fotball", heiter det.
• Og til slutt kjem me att til NRK Urørt, som skriv "Låta hakkje spenn" om enno ei anna låt.

Nei, det ærnte lett gitt!

Sær skriving

Norsk har evnen til å sette sammen ord. Sammensatte ord kan gjerne settes sammen med andre sammensatte ord, og til slutt ender vi opp med ord som bilregistreringskjennetegn eller kompetansehevingsansvarlig. Hovedregelen i norsk rettskriving er at slike ord skal skrives uten mellomrom, men det er mange som likevel bruker mellomromstasten flittig. Dette er forståelig, av flere grunner:

• Norsk er inkonsekvent. I dag og i natt har mellomrom, men ifølge og især skrives i ett ord. Skoleelever, men også erfarne skribenter og skriveføre byråkrater har sitt svære strev med slike ordsammensettinger.
• Lange, sammensatte ord står ofte ikke ordboken. Lurer man som rettskaffen språkbruker på riktig skrivemåte av et ord som bilregistreringskjennetegn, leter man forgjeves.
• Stavekontrollen i Word osv. avviser sammensatte ord av det litt mer kreative slaget, men den røde streken forsvinner ofte når man deler slike ord i to. 
• Engelsk foretrekker ordgrupper som competency development coordinator og vehicle registration code, og siden engelsk er på moten låner vi ikke bare mange ord fra engelsk, vi kopierer også den engelske måten å sette sammen ord på. 

Det er ikke til å unngå, sær skriving er fram tiden.

Pingvinar

Eg elskar pingvinar.

Eg har lært i biologitimane at pingvinar er ein fugletype, og det er sikkert riktig, men for å vere fugl er dei veldig flinke til å symje og heller dårleg til å fly. H tok dette bildet i sommer, og her må man virkeleg spørje seg: Er ein pingvin ein fugl eller ein fisk?

Pingvinar er elles einaste fugl som eg veit om som får det til å sjå ut som ein litt betenkt engelsk professor, slik som dei plar å gå rundt i snøfokk og dårleg ver med "hendene" på ryggen. Jau, det er ein klok fugl til: uglen. Ugler og pingvinar er nokre herlege fugl.

Fuglar er godt representert i metaforverda: alt frå strutsen som stikk hodet i sanden, lommelerken og svanesangen til den frie fuglen og ugler i mosen. Men det skal eg skrive om ein annan gong.  

Dutch

Som nederlender er jeg selvsagt ekstra opptatt av mitt hjemlands gode navn og rykte. Men jeg har grunn til bekymring. Grunnen er det heller usympatiske inntrykk mine landsmenn åpenbart har etterlatt i engelskspråklige land. Her kommer noen eksempler på hvordan ordet Dutch blir brukt:

• Når man snakker double Dutch, snakker man uforståelig.
• Let's go Dutch betyr at man splitter regningen etter et restaurantbesøk. 
• En Dutch party er en fest hvor gjestene tar med egen mat og drikke.
  (Slike fester går for øvrig under betegnelse amerikaans feestje i Nederland!)

Et uforståelig, gnient folkeslag med andre ord... Eller tar engelskmennene kanskje litt for hardt i? Jeg synes kanskje det, men jeg er jo ikke helt habil.

Nederlendere er ikke de eneste ofrene for språklig generalisering, og engelsk er ikke det eneste språket som småharselerer litt med fremmede språk og/eller kulturer. Her er noen eksempler fra norsk:

• Vi tar en spansk en.
• Det er helt gresk for oss.
• Svensker framstår ikke akkurat som de klokeste i VGs vitsespalte.

Ganske uskyldig, men likevel.

Hvermannsen

I følge SSBs navnestatistikk er det litt over 55000 nordmenn som heter Hansen. Det høres kanskje mye ut, men det er det ikke. Bare litt over 1% av innbyggerne i Norge er del av familien Hansen (mot nesten 4% hos våre danske naboer!).

La oss se litt nærmere på statistikken. De 20 mest brukte etternavnene i Norge dekker litt over 10% av befolkningen. I Danmark er dette tallet nesten oppe i 40%! Det kan bare bety én ting: Folk i Norge har mer varierte etternavn enn i Danmark, og sjansen å snuble over Hvermannsen er mye mindre her på bjerget enn lenger sør.

I Norge er det fra gammelt av to dominerende navngivningsprinsipper: a) etternavnet er en kombinasjon av et mannsnavn + -sen - altså "sønn til X" eller b) etternavnet er en gård, et bruk, et sted - altså Berg, Haugen, Vik, osv. I tillegg til disse to etternavnstypene finnes en rekke andre typer, men det er altså disse to gruppene som overveier. Hvis vi for eksempel ser på de 100 mest brukte etternavn i Norge i dag, er det

• 56 etternavn på -sen
• 42 gårds- eller stedsnavn
• og, overraskende nok, bare to utenlandske etternavn
  (Nguyen på nr. 57 og Ali på nr. 94)

Ergo: Gårdsbruker Hvermannsen dominerer etternavns-Norge og slår familien Nguyen-Ali med 98-0. 

  

Rasmussen

Danmark har fått ny regjering, og for første gang siden 1993 (!) heter statsministeren ikke Rasmussen. Våre danske naboer blir fra i dag styrt av en dame med det litt mer påfallende navnet Helle Thorning-Schmidt, som for øvrig har satt sammen et team uten én eneste Rasmussen - liksom for å understreke poenget at Rasmussen-æraen er over.

Rasmussen er med andre ord et populært etternavn i Danmark, i følge Danmarks Statistik står familien Rasmussen på nr. 9 på listen over de 20 mest populære etternavnene - som alle sammen slutter på -sen (med unntak av Møller på nr. 19). Det er nesten 100000 danskere som heter Rasmussen, og det kunne fort ha ført til misforståelser hvis ikke danskene var minst like flittige som nordmenn til å bruke mellomnavn. Helle Thorning-Schmidt sine tre Rasmussen-forgjengere var mest kjent som Nyrup, Fogh og Løkke. Det gjør det hele litt enklere.

I Norge finner vi Rasmussen så langt ned som på 41. plass i SSB sin navnestatistikk, men også her på bjerget er det 17 -sen-navn blant de 20 mest brukte navnene. Sjansen er størst å møte en Hansen, Johansen eller Olsen.

I morgen mer om norske etternavn.

Metafor

De fleste av oss elsker å snakke i bilder og språket vårt er derfor fullt av metaforer, altså ord eller uttrykk som blir brukt i overført betydning. Fantasien kjenner nesten ingen grenser når det kommer til metaforer, og det blir "laget" nye ordbilder hver eneste dag.

Mange metaforer er knyttet til kroppen:

• Vi går på tå hev eller tråkker folk på tærne
• Vi setter foten ned, vi blir satt på frifot eller vi er på frierføtter
• Vi står noen ganger opp med det gale beinet først
• Vi tvinger folk i kne eller ber på våre knær om en tjeneste
• Vi får ting i fanget
• Noen av oss har en lærer i magen, sier ting rett fra levra eller har et godt hjerte
• Vi har en hals, får noe opp i halsen - noen er til og med språkviter på sin hals
• Vi står med tomme hender eller har hendene fulle
• Og hvis vi setter noe på hodet blir vi ør i toppen 

Bruk metaforer folkens!

X/x

Norsk kunne godt vært uten bokstaven x, hadde det ikke vært for den ukjente Mr. X og matematikken. Språklig sett er x egentlig overflødig, siden vi foretrekker å skrive lydrett ks.

Hva kan vi si om dette lille krysset, den ignorerte bokstaven x?

• Ord som har x på norsk, er lånt inn fra latin (enten direkte eller via et annet språk, som for eksempel ordet sex, som kommer fra engelsk).
• Mange ord som skrives med ks på norsk, skrives med x på engelsk. Ordet example er et godt eksempel.
• Matematikken er storforbruker av tegnet x, hvor den har en funksjon både som multiplikasjonstegn, den første ukjente i en ligning og som betegnelse for abscisseaksen (i et diagram).
• Mr. X er ukjent, og hva som er X-faktoren er vanskelig å beskrive.
• Det gjelder nok også for de tre små k(r)yssene under et kjærlighetsbrev.

Dette tatt i betraktning bør vi kanskje vurdere å beholde x-en likevel.

Graz

Jeg deltar på en konferanse om fremmedspråk på European Centre for Modern Languages, som ligger i universitetsbyen Graz i Østerrike.

Navnet Graz høres kanskje veldig tysk ut, men det kommer fra det slovenske ordet for "liten festning", gradec. Graz er hovedstaden i det østerrikske bundeslandet Steiermark, som grenser til Slovenia og som heller ikke ligger langt unna Italia og Ungarn. Historien har satt sitt preg på dette området. Et eksempel: Byen Maribor rett sør for grensen er i dag slovensk, men var tidligere tyskspråklig, het Marburg og lå i det som den gang ble kalt Untersteiermark. I dag danner byene Graz og Maribor en felles Europa-region.

Østerrikere snakker tysk, og det er ikke noe problem å forstå og bli forstått så lenge man har noenlunde brukbare tyskkunnskaper med seg i bagasjen når man kommer hit. Men det er ett viktig unntak: mat. Østerrikske menyer en lystig lesing, og man trenger en god ordbok (eller innførte medreisende) hvis man ønsker å vite hva man får på tallerkenen når man bestiller Paradeiser, Topfenkuchen, Marillen eller Erdäpfel mit Fisolen.

K/k

Bokstaven k skaper hodebry. Avhengig av vokalen som følger, uttaler vi k veldig forskjellig: kar, kor og kår har en "hard" k mens kirke, kylling og Kina får en "myk" k-lyd. Denne k-lyden er vanskelig å definere, men minner mer om sj enn om k. Og da er det ikke videre rart at mange østlendinger uttaler kjære og skjære, kjekke og sjekke, kjede og skjede (nesten) helt likt. Av og til kan det oppstå ganske morsomme (og litt flaue) misforståelser på grunn av denne k/s/j-forvirringen, men det er neppe farlig og det er heller ikke mye å gjøre med det.

Dette er ikke et særnorskt fenomen. Hvis vi for eksempel sammenlikner ordet for kirke i de germanske språkene, ser vi harde og myke k-lyder om hverandre: engelsk church, nederlandsk kerk, tysk Kirche, kirke (myk på norsk, hard på dansk), svensk kyrka (igjen myk) og frisisk tsjerke. Det samme gjelder for Kina, hvor vi finner alle mulige kombinasjoner av k-, s- og j-lyder både muntlig og skriftlig. Vi bruker selv en myk k, mens danskene har en hard k, engelskmennene en slags tsj og nederlenderne sj. For øvrig, vår appelsin betyr eple fra Kina - med s altså.

Et lite apropos: bokstaven x er en sjelden fugl på norsk, men samtidig en veldig spesiell bokstav. X er et tegn som kombinerer to lyder: vennene (eller konkurrentene?) k og s. Hvilken annen bokstav kombinerer to lyder?

Programfagdagen

I dag skal jeg være møteleder på Programfagdagen 2011 - Fremmedspråk i en globalisert verden, en konferanse Fremmedspråksenteret arrangerer for lærere som underviser eller skal undervise i fremmedspråk nivå III. Nivå III er høyeste språknivå i skolen. Vi er veldig fornøyde med antall påmeldte (mellom 85 og 90 deltakere!), og gleder oss til å komme i gang.

Hva står på programmet?

• Gaute Storås fra Oslo handelskammer forteller om næringslivets behov for fremmedspråk
• Selv skal jeg fortelle litt om elevenes valg av språkfag i dag, og utsiktene framover
• Vi skal vise vår nye ressursdatabase og demonstrere noen nye undervisningsopplegg
• Vi har invitert Øyvind Gjerstad (fransk), Martin Paulsen (russisk), Luis Zaballa (spansk) og Jan Paul Pietzuch (tysk) til å holde foredrag om den aktuelle utviklingen i målspråkslandene
• Og helt på slutten skal vi diskutere kompetansemål, undervisningsformer, vurdering osv.

Dette blir moro!

Språkdagen

I dag er en litt spesiell dag for alle som er interessert i (fremmed)språk. Hvert år på 26. september feirer vi nemlig Den europeiske språkdagen. Istedenfor kaffe og kransekake har jeg samlet seks gode, objektive grunner for å lære et nytt språk:

1. Folk flest snakker ikke norsk
2. Snakker du flere språk, blir det enklere å klare deg i utlandet
3. Snakker du flere språk, blir det enklere å få jobb
4. Snakker du flere språk, blir det enklere å studere i utlandet
5. Språklæring er god hjernetrim
6. Når du lærer et fremmedspråk, får du et nytt blikk på norsk språk og norsk kultur

Lykke til!

Kanskje litt lite

Norsk er sannelig ikke et lett språk. Bare følg med.

Vi bruker gjerne ord som litt og lite for å myke opp setningene våre når vi ikke ønsker å si det rett ut. Litt og lite er bare små ord, men de er likevel istand til å snu hele setningsinnholdet på hodet, begge på sin egen finurlige måte, gjerne med stikk motsatt resultat. En person som er lite pen, er egentlig ganske stygg. En person som er litt pen (med trykk på pen) derimot, er attraktiv.

Enda bedre blir det når vi kombinerer småordene litt, lite og kanskje. I vårt forsiktige, diplomatiske norske vesen klarer vi å si myke og ufarlige, men for nye nordmenn fullstendig uforståelige setninger som "Jeg føler kanskje at vi fikk litt lite informasjon" når vi egentlig mener at vi har blitt feilinformert, eller ikke informert i det hele tatt. Vakkert!

Hybrid

Bokmålsordboka definerer hybrid som noe som er "framkommet ved krysning eller sammensetning av flere elementer". Eksemplene som ordboken nevner er hybride planter og hybrid musikk. Kanskje legger redaktørene til hybride biler i neste utgave.

Som nevnt synger vår bil på siste verset, og i dag har H og jeg prøvekjørt en hybridbil. Merke Toyota, typ Prius. Bilen har en vanlig bensinmotor og en batteridreven elektronisk motor i tillegg. Batteriene lades mens bilen kjører (men også når den bremser!), og tanken er at bilen bruker strømmen fra batteriene så effektivt som mulig for å spare bensin. Vi er solgt, bilen er solgt. Nå må vi bare kvitte oss med Polo'en.

Nok om biler. Ifølge nettsiden forskning.no har to forskjellige spurvearter klart det som ellers (nesten) ingen klarer i naturen, nemlig hybrid artsdannelse. Lees en huiver!  

Å/å

Eg har tidlegare skrive om bokstaven (og ordet) i, som bærer ein uforholdsmessig stor byrde språkleg sett. Ein annan bokstav som dannar eit ord heilt aleine, er bokstaven å. Me brukar ikkje å så ofte som i, korkje som bokstav eller som ord, men me greier oss ikkje utan dette særnordiske tegnet heller.

Å er einaste ord i ordklassen infinitivmerke, altså ordet som me set foran heile verbet i ein del samanhenger. Lydleg kan å vere ganske lik og, og det kan igjen føre til at ein del folk skriv Eg likar og gå på fest, ikkje Eg likar å gå på fest.

Mange bekker små gjer ein stor å, heiter det. Ordet å i tydinga "mindre elv" er eit av disse herlege, urgamle norske orda. Ikkje langt frå der eg er vakse opp, ligg eit vatn som heiter Ee, midt i Amsterdam finn ein IJ, og ellers i Nederland er det mange eksempel på små og større vassdrag som heiter Aa. Interessant, ein treng åpenbart ikkje mange lyder for å snakke om vatn.

Å er ikkje berre infinitivmerke og substantiv, men også preposisjon (i nokre få faste uttrykk) og interjeksjon, altså eit ord som me "kastar imellom", eit utrop. Å, å! Kva skal eg gjera utan deg!

Quantum GIS

Valgresultater blir ofte visualisert ved hjelp av et kart som f.eks. viser hvilket parti som har blitt størst i de enkelte kommunene (eller forskjellene i oppslutning fra kommune til kommune for ett bestemt parti, for å nevne et eksempel på graderte data).

Jeg har lenge hatt lyst å kunne lage slike kart selv. I kveld har jeg lært hvordan, med god hjelp av Alexander Salveson Nossum ved NTNU som på en utmerket måte har forklart meg kartprogrammet Quantum GIS. Takk! Og også mange takk til Atle Frenvik Sveen, som satte meg på det riktige sporet.

Her er resultatet, mitt første "valgkart". Dataene jeg har brukt er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem og gjelder elevenes valg av faget tysk på 8. trinn. Mørkere farger betyr at forholdsvis mange valgte tysk, lyse farger betyr at mange elever valgte andre fag enn tysk.

Kinesisk

Ni hao!

Kinesisk er verdens suverent største språk. Eller mer spesifikt: Kinesisk er fellesbetegnelsen for en rekke beslektede språk i Øst-Asia. I alt går Ethnologue ut fra at det er ca. 1,2 milliarder verdensborgere som har kinesisk som morsmål. Mandarin er størst med nesten 850 millioner morsmålsbrukere, men også Wu - som er ukjent for de fleste av oss, meg inkludert -  er oppført med nesten 80 millioner brukere.

Kinesisk snakkes over et stort område, og selv om kineserne har et felles skriftspråk forstår ikke alle kinesere hverandre. Språkene som går under begrepet kinesisk ligger rett og slett for langt fra hverandre.

Kina har på få år blitt en av Norges viktigste handelspartnere, og interessen for å lære mandarin har økt i takt med denne utviklingen. Kinesisk tilbys nå på ca. 15 ungdomsskoler og videregående skoler rundt omkring i landet, i tillegg til universitetene i Bergen og Oslo.

Øl

I dag blir det litt snikreklame for øl.

Øl er et gammelt ord, men etymologene (som på en måte er språkvitenskapens historikere) er ikke helt enige om hva ordet øl går tilbake på. Noen mener det er den bitre smaken ordet henviser til, andre sier at det er en sammenheng med den rødgule fargen som øl vel opprinnelig hadde. Begge like logisk, egentlig.

Øl er populært, og det er ikke rart at det er mange ord for det. Engelskmennene sier ale (legg merke til likheten mellom øl og ale!) eller beer, tyskerne Bier eller Pils osv. Pils kommer fra den tsjekkiske byen Plzen (Budweiser for øvrig fra Budweis, som også ligger i dagens Tsjekkia), mens Bier er enda en usikker case i etymologkretser. Her står valget mellom korn (ref. bygg) og det å drikke (ref. latinsk bibere).

Uansett, en kald øl smaker bra. Skål!

Harry

Bak oss på flyet hjem fra Nederland i går satt to unge jenter som syntes det var både flaut og veldig harry å sitte på rad 17. Dette er en litt underlig påstand, spør du meg, men - fra et språklig ståsted - også veldig interessant: For hvorfor bruker vi mannsnavnet Harry for å sette merkelappen "dårlig smak" på alt fra handleturer til söta bror (ref. Sponheim) til klesstilen på folk og (åpenbart, selv om det er nytt for meg) flyseter bak vingepartiet?

Oppslaget i bokmålsordboka sier ikke noe om ordets opphav, men på Wikipedia finner vi følgende forklaring: "Begrepet harry ble tatt i bruk på norsk av overklasseungdom i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, og ble brukt om personer som tilhørte arbeiderklassen. Årsaken var at det i lavere samfunnslag på denne tiden var populært å gi barn engelske fornavn som Harry, hvorfra begrepet skriver seg." SSBs navnestatistikk forteller oss at nesten 1% av guttebarna rundt 1920 ble kalt Harry (og det er en ganske høy andel!), men om dette var arbeiderklassebarn i Oslo sier SSB ikke noe om.

Når vi sier at noen er harry, kunne vi selvsagt like godt ha sagt at vi synes vedkommende har dårlig smak. Men det betyr ikke helt det samme. Bruken av et egennavn har en viss merverdi, i den forstand at det gjør det hele litt mer personlig, litt mer menneskelig. Og kanskje også litt enklere å tilgi.

Harry er ikke det eneste navnet som vi bruker uten direkte referanse til en bestemt person. Vi har det standardnorske ekteparet Ola og Kari, tyskerne har Otto Normalverbraucher og nederlenderne Jan Modaal. Når vi skal fordele skyld, deler vi ut sorteper (stakkars Per...) og juristene blant oss er godt kjent med Peder Ås og Marte Kirkerud.

Navn er ikke bare navn, men også ord.

FoU

Som seksjonsleder for FoU, dokumentasjon og analyse på Fremmedspråksenter er jeg så heldig at jeg får lov til å jobbe med forskning og utvikling knyttet til fremmedspråkopplæring. Forskning og utvikling, eller FoU, er for øvrig en lånoversettelse av det engelske research and development, R&D.

Disse temaene opptar meg spesielt:

-elevenes valg av fremmedspråk (og deres grunner)

-automatisk oversettelse fra fremmedspråk til norsk 

-samfunnets behov for (andre) fremmedspråk (enn engelsk, fransk, spansk og tysk)

-fremmedspråk som undervisningsspråk i ikke-språkfag

-likhetene mellom norsk, engelsk og andre fremmedspråk (tysk er et nabospråk!)
-redigering av Norsk pedagogisk tidsskrifts temanummer om fremmedspråk (2/2012)

Fremmedspråk i skolen er et spennende forskningsfelt, og jeg er redd for at heller ikke jeg skal klare å besvare alle de store spørsmålene før jeg går av med pensjon om ørti år. Men sånn er det når man forsker, man blir aldri ferdig.

Blå

Noen liker svart og andre liker rødt, men jeg har alltid likt fargen blå. Vi kan male huset blått eller kjøpe en blå bil, men vi bruker fargen i tillegg i overraskende mange sammenhenger som er av det mer metaforiske slaget.

Her kommer noen eksempler:
-Man kan få et blått øye, eller slå seg gul og blå
-Man kan sitte ute og nyte blåtimen
-Man kan støtte et blått parti
-Man kan være født med blått blod
-Man kan blånekte noe som i grunnen bare er blåbær
-Man kan oppleve en økonomisk blåmandag som følge av noen blåøyde investeringer

Fargen blå er åpenbart ikke bare min yndlingsfarge.

Nederlandsk

I dag står nederlandsk på timeplanen. Selv om jeg av naturlige årsaker er litt forutintatt, mener jeg at nederlandsk er et språk som er lett å lære for nordmenn.

Først noen fakta om nederlandsk og Nederland:
-Om lag 22 millioner mennesker i Nederland, Belgia og Surinam snakker nederlandsk
-Nederlandsk er et germansk språk (akkurat som norsk og tysk)
-Finnmark er mer en 1,5 ganger større en Nederland
-Nederland og Holland er ikke det samme, Holland er en (viktig) region i Vest-Nederland

Og så til språket, som er overraskende likt norsk, ihvertfall når det gjelder skriftspråket. La oss se litt nærmere på følgende tekst, som jeg har lånt fra KNMI (=Meteorologisk Institutt). Hvilke ord forstår du? Hva handler teksten om? Og hva betyr aardbeving, tror du?

Aardbeving net over Duitse grens
In grote delen van het land is donderdagavond 8 september even na negen uur een aardbeving gevoeld. De aardbeving had een magnitude van 4,5 op de schaal van Richter. Het epicentrum lag ongeveer 40 kilometer ten zuidoosten van Nijmegen, in de buurt van Goch in Duitsland. 

Partiene

Stemmene er talt opp, og plassene i kommunestyresalen er på nytt fordelt mellom partiene. Noen vil naturlig nok være mer fornøyde enn andre, men sånn er det bare.

I valgkampen har vi diskutert det meste, men det vi ikke har diskutert er partienes navn. Det skal vi gjøre i dag. Spørsmålet er: Har partiene riktig navn?

-Arbeiderpartiet er ikke lenger "bare" arbeidernes parti. Mitt forslag: Sosialdemokratene.
-Fremskrittspartiet bedriver rene etikettsvindel. Mitt forslag: Norgespatriotene.
-Høyre er nå bare en retning, hvorfor kaller de ikke partiet De konservative?
-Kristelig Folkeparti er ikke lenger et folkeparti. Mitt forslag: Kristendemokratene
-Venstre er nå bare en retning. Mitt forslag: De liberale.
-Senterpartiet befinner seg riktig nok i sentrum, men er samtidig Partiet mot sentralisering.
-Sosialistisk Venstreparti er ikke et dårlig navn, men det holder med Sosialistene.

Bil

H og jeg har en blå Polo fra 2002. Bilen har sett sine beste dager, og vi er nå på utkikk etter en ny motordrevet transportvogn (som Bokmålsordboka uttrykker det så pent).

Ordet bil kommer fra den konstruerte, pseudolatinske sammensetningen automobil, altså noe som er selvdreven. Og selv om nye biler fortsatt blir levert med ratt, kløtsj og bremser er det muligens ikke så lenge til det meste virkelig går av seg selv, og en bil endelig kan kalles en bil i ordets rette forstand.

Det er ikke så uvanlig at lange ord mister noen bokstaver foran eller bak etter at de har vært i bruk en stund. Dansk, norsk og svensk har beholdt automobil, altså siste delen av ordet. Nederlandsk og tysk derimot har droppet de siste bokstavene, her sier man bare automobil. Sånn kan det gå.

Ford, Opel og Peugeot er etternavn. BMW er en forkortelse. Men Volvo betyr jeg ruller. Et selvdrevent navn.

Val

Ordet for dagen må sjølvsagt bli val. Dette kommunestyrevalet blir mitt første val i Noreg. Stemmekortet ligger her rett foran meg, og eg gler meg som ein liten unge til valglokalet åpner kl 16. Endeleg!

Nynorskordboka har to litt ulike definisjonar for ordet val, ein nesten filosofisk definisjon og ein litt meir konkret definisjon:

1. Det å velje, det å ta noko heller enn noko anna.

2. Røysting for å peike ut personar til verv, stillingar e.l.

Eg har sans for definisjon nr. 1. I eit demokratisk val er det vår lovmessige rett (men også vår moralske plikt!) som borgarar å velje det partiet og dei personane me helst vil ha, altså heller enn noko(n) anna. Med andre ord: Me må setje eit kryss, sjølv om me kanskje ikkje alltid er samde i alt partiet og personen står for, og sjølv om me heller ikkje alltid er usamde i sakene dei andre partia og personane står får. 

Eg har bestemt meg, og eg er veldig spent på kva mine likemenn og -kvinner har bestemt seg for. Godt val!

Norgeskart

Som nevnt i et tidligere innlegg er det mange gårdsnavn som slutter på -stad, faktisk så mange at det ville vært umulig å besøke alle. Men det er lov å drømme seg bort, særlig nå når høsten har tatt over for sommeren. Jeg har allerede begynt å tenke på neste års sommerferie. Her er mitt forslag til reiserute, som er satt sammen med hjelp av vokaler, sisteleddet -stad og Statens kartverk sin meget detaljerte Norgeskart:

Vi begynner turen på Ustad på Hurumlandet. Herfra er det bare en liten biltur til Åstad i Asker. Midt i de trolske skogene rundt Trysil ligger gården Østad, som er neste reisemål. Neste morgen fortsetter vi til Istad i Vestre Slidre i Oppland. Etter en fantastisk tur over fjellet kommer vi til Astad i Gjemnes i Møre og Romsdal. På dag 3 går reisen videre om Trondheim og til Ystad på fastlandssiden i Inderøy kommune i Trøndelag. Vi velger Rv17 på vår videre ferd nordover, helt til vi kommer til Bodø. Herfra tar vi båten til Å og følger E10 til Ostad på Vestvågøy, som (ifølge Norgeskartet, enda har jeg ikke vært i Lofoten) har vakker beliggenhet ved Ostadvannet, direkte i nærheten av fjellene og fjorden. Endelig framme, her blir vi resten av sommeren.

Preke

I dagens nettutgave av Halden Arbeiderblad kan vi lese om Østfold-dialektens lave popularitet. Det er visst ikke så "sexy" å preke østfoldsk. Undersøkelsen (eller skal vi si "undersøkelsen"?) ble utført på oppdrag av en datingsite, og det viste seg at bare 3% (!) av respondentene syntes at østfoldsk er det lekreste talemålet i kongeriket.

Hva betyr dette? Ikke så mye, egentlig. For det første skal man ta slike undersøkelser med en usedvanlig stor klype salt og for det andre utgjør østfoldinger bare 5-6% av Norges befolkning, så oddsene er uansett ikke veldig store for å komme høyt opp på listen  - ihvertfall ikke så lenge de fleste synes at den egne dialekten er finest.

Men: Kan det være en kjerne av sannhet i saken? Muligens. Dialektene på Østlandet, og da ikke bare østfoldsk, er i ferd med å bli mer og mer like. Det vil si: Folk gir faktisk av egen, fri vilje opp sin egen (stygge?) dialekt, og snakker istedenfor en regional språkform med en del nedslipte dialektale trekk. Det skulle ikke forundre meg hvis vi om 50 eller 100 år har én bokmålsbasert, Oslo-sentrert fellesdialekt for hele det sentrale Østlandet. Synd.

Hvilket ord fra din egen dialekt hadde du nesten glemt?

Ordrebestilling

Mens jeg ryddet ut av oppvaskmaskinen på jobb fikk jeg plutselig øye på et blått stykke papir som lå under en kakeeske. Det var hverken blåfargen eller kakeesken som vekket min interesse, men ordet ordrebestilling som tronet øverst på arket. Er ikke det smør på flesk, eller doppeltgemoppelt som tyskerne sier, tenkte jeg. Jo, det er det. Det hadde holdt med enten ordre eller bestilling.

Men det er faktisk ikke så uvanlig at vi sier ting dobbelt, både bevisst (for å understreke at noe er viktig) eller ubevisst. Svein Nestor har skrevet en artig artikkel om stedsnavnet Nesoddtangen som består av tre ledd med omtrent samme betydning: nes, odde og tange. Artikkelen ligger på Språkrådet sine nettsider - anbefales!

Kjenner du til flere doppeltgemoppelte smør-på-flesk-eksempler?

S/s

Me held fram der me slapp i går, då me rangerte bokstavane etter popularitet. Bokstaven e vann kåringa, med r og t på dei neste plassane. (Legg merke til at dei første åtte bokstavane dannar "ordet" ertanis!) I andre enden av skalaen fant vi bokstavane som er gull verdt i Scrabble, men som også er vanskeleg å løysa inn: q, w, z.

Ut i frå det me fant ut i går, skulle ein kanskje forvente at dei fleste orda begynner med e. Slik er det ikkje. Igjen har eg utført eit lite eksperiment, denne gång med utgangspunkt i papirutgåva av Bokmålsordboka. Ordboka har litt over 1200 sider, og eg talte enkelt og greit opp antall sider pr. bokstav. Her er resultatet:

s 173
f 90
k 90
b 82
t 74
h 65
m 64
a 61
p 60
l 53
v 52
d 49
g 47
u 44
r 41
i 35
o 34
e 33
n 30
j 12
c 8
ø 7
å 6
y 3
w 2
q, x, z, æ 1

Bokstaven s er altså den store sigeren i dag, om lag kvar 7. side (!) i Bokmålsordboka er reservert for ord som begynner på s. Me må heilt ned til 18. plass før me kjem til e. Når alt kjem til alt er me altså ganske kresne: bokstaven e brukar me i hytt og pine, men me unngår e (men også andre vokaler) i byrjinga av eit ord.

Kvifor er bokstaven s så populær, og kvifor likar ikkje norsk vokalar i anlaut?

E/e

I dag handler bloggen ikke om ord, men om bokstaver. Nærmere bestemt om den urettferdige behandlingen noen bokstaver får av oss språkbrukere. For bokstavene er langt fra like populære. Hittil har jeg f.eks. brukt ni a-er, bare én å og ingen ø. (Scrabble-spillere kjenner igjen logikken: a-er bruker man støtt, men de er lite verdt; å-er og ø-er er gull verdt, men kan være vanskelige å kvitte seg med.)

Hvordan hadde alfabetet sett ut hvis vi hadde rangert bokstavene etter popularitet? For å finne ut av det har jeg gjennomført et lite eksperiment. Jeg har valgt en middels lang tekst, Fakta om norsk språk av Lars S. Vikør, som ligger ute på Språkrådets nettsider. Denne teksten har jeg så kjørt gjennom en s.k. character frequency analyzer på nett. Her er resultatet:

e 1082
r 756
t 648
a 610
n 603
i 591
s 564
o 494 
l 462
k 431
d 418
m 349
g 323
v 213
å 201
f 200
p 131
u 109
b 93
h 67
j 61
ø 56
y 47
æ 23
c 11
q, w, z 0  

Vikørs tekst består av i alt 8543 bokstaver. I en rettferdig verden ville hver bokstav ha blitt brukt omtrent 300 ganger. Slik er det ikke: bokstaven e alene forekommer over 1000 ganger i denne teksten, altså hver 8. bokstav. Stakkars lille e.

Hvilken bokstav kan du ikke klare deg uten?

Satt ut

Norsk er sannelig ikke et lett språk. Bare følg med.

1. Vi kan sette oss ute, vi kan utsette noe og vi kan bli satt ut av noe. Tre ganger sette + ut(e), tre ganske så forskjellige betydninger.

2. Vi kan ta opp noe, men vi kan også være opptatt av noe. To ganger ta + opp, og igjen to helt forskjellige betydninger.

Det gjelder altså å holde tungen rett i munn når man kombinerer verb og partikler.

Hvilke ord opptar deg, og hvilke ord setter deg ut av spill?

-stad

H og jeg bor i Fredrikstad, byen Fredrik II. grunnla i sumpene ved Glommas utløp etter at svenskene hadde brent ned Sarpsborg. Senere ble også Sarpsborg bygd opp igjen, og i dag er Fredrikstad-Sarpsborg ett av de største tettstedene i Norge.

Fredrikstad er en av de få byene i Norge som har -stad som sisteledd. Samtidig er det mange gårder som slutter på -stad, altså et sted hvor folk har bosatt seg permanent (jf. også norsk å stå og engelsk to stay). Dette kan virke litt forvirrende for tyskere, nederlendere og svensker, som sier Stadt eller stad når vi sier by på norsk, og som muligens ikke helt forstår hvorfor vi kaller en liten butikk- og stasjonsløs klynge med 5-10 hus for stad. (En rekke av disse husklyngene har senere blitt til tettsteder og småbyer med butikk og stasjon, som f.eks. Rakkestad, Halmstad og Grimstad.)

Ikke nok med det, også -by er et ofte brukt sisteledd i norske (og skandinaviske) stedsnavn. En by er i likhet med en stad et sted hvor folk har bosatt seg permanent, og det er vel for en historisk tilfeldighet å regne at vi har valgt by mens tyskerne osv. har valgt stad. Varianter på -by er bl.a. -bø og -bøl. (Igjen har en rekke steder på -by osv. senere utviklet seg til tettsteder og småbyer, jf. Vestby, Bø i Telemark og Hobøl.)

For øvrig: Hvis du tar en nærmere titt på et kart over Storbritannia (eller Schleswig-Holstein), vil du finne mange stedsnavn som slutter på -by. Vet du hvorfor?

Tysk

Tysk regnes som fremmedspråk, men stemmer dette? Nei, mener jeg. Tysk og norsk har så mye til felles at vi heller skal si at tysk er et nabospråk. Kategorien fremmedspråk bør vi reservere for språk som virkelig er annerledes, som f.eks. swahili og kinesisk.

Her er fire likhetstrekk mellom tysk og norsk:
1. Norsk og tysk tilhører begge den germanske språkfamilien. Selv om språkene har vokst fra hverandre, er det fortsatt mange ord som er like eller nesten like. Forskjellene er ganske systematiske, og det blir mye lettere å lese tyske tekster når man vet at tysk ch ofte blir k på norsk, z ofte blir t osv.
2. Både norsk og tysk har opp gjennom tiden lånt mange ord fra latin, fransk, engelsk osv. Disse såkalte internasjonalismene er lett å kjenne igjen. Ordet internasjonalisme er et godt eksempel, rock & roll et annet.
3. Selv om tysk grammatikk kan være ganske vrien for norske elever, er norsk og tysk grammatikk i grunnen ikke så veldig forskjellig. En vanlig setning begynner med et subjekt, så kommer verbet og så resten. I språkvitenskapen heter en slik setningsstruktur SVO. Selvsagt er det mange unntak, men hovedregelen er viktigst.
4. Norsk og tysk kultur er ikke veldig forskjellig. Jeg vil faktisk påstå at forskjellene innad i begge land er større enn forskjellene mellom Norge og Tyskland. Likhetene på kulturelt plan gjenspeiler seg i måten vi skriver og snakker, og sammen med de rent språklige likhetstrekkene betyr det at tysk er lett å lære.

Hvor mye tysk kan du?

Bille

Eg kjem ikkje fort til å gløyme pannekakene eg hadde til lunsj i går. Pannekake nr. 1 gjekk raskt unna, men då eg var halvvegs pannekake nr. 2 syntes eg at eg såg noko som ikkje høyrer heime i pannekaker (og heller ikkje i anna mat). Eg oppdaga det som viste seg å vere larven til ei melbille. Jau, ei bille. I maten min. Og billa var ikkje aleine, etter kvart fant eg ein god del fleire medlemmer i familien Bille i resten av pannekakene og røra.

Ifølgje nettstaden til Folkehelseinstituttet blei "brunsvarte melbiller første gang påvist i Norge i 1943, men er nå ganske vanlig i melvarer i hus og lager". Berre at det er sagt.

Ordet bille skal ifølgje Nynorskordboka vere i slekt med verbet å bite. Bokmålsordboka viser også til det engelske ordet beetle, som har beholdt t-en. Men i ordlyden minner biller meg også om en del ord dei ikkje naudsynleg er i slekt med, som bilete, billett, elven Bille i Hamburg og det nederlandske ordet billen (som betyr "baken"). Det er i det heile teke mange ord som startar på bil-. 

Kva slags småkryp fascinerer deg?

Ørd

Hvis man tenker seg om er det litt underlig at ørd ikke er et ord. Ingen som stusser over ordet ord, som er både kort, forståelig for alle og hyppig brukt av de fleste. En effektiv bidragsyter til det norske språket, med andre ord. Når et kort ord som ord fungerer så godt, hvorfor tyr vi da til sammensetninger med både ti, tyve og flere bokstaver (gjerne med tre eller flere ledd) hvis vi likeså godt kunne ha skrevet ørd. Ja, det ligger et stort ordforrådsutbyggingspotensiale (!) i ord på tre bokstaver av typen vokal + rd.

Hvilke *rd-ord står i Bokmålsordboka, og hva betyr de? Og hvilke *rd-"ord" er fortsatt ledige?

ard - erd - ird - ord - urd - yrd - ærd - ørd - ård

Etterskrift. Kristín Sandberg fra Hobøl skriver: "I (den utmerkede) romanen "Harry Potter og de vises sten" opptrer ordet "mørd" - men da som en, bokstavlig talt, speilvending av "drøm". På engelsk heter speilet The Mirror of Erised. Torstein Bugge Høverstad har derfor oppdaget endelsen ørd, og konstruert et ord med mening utifra det. ".

Kommune

Valgkampen er i gang i landets 430 kommuner. Ordet kommune går ifølge Bokmålsordboka tilbake på det latinske ordet for felles, communis. Samme ord ligger til grunn for kommunisme og kommunikasjon. Kommunen som egen politisk og administrativ enhet oppsto med formannskapsloven fra 1837, som endelig sørget for lokalt selvstyre - 23 år etter Eidsvoll. Hvert prestegjeld dannet fra nå av et formannskapsdistrikt og valgte sitt eget formannskap. De fleste kommunene blir den dag i dag styrt etter formannskapsmodellen.

Kjært barn har mange navn, og det gjelder også for kommunene. I "oppstartfasen" hette barnet altså formannskapsdistrikt. Senere ble det gamle norrøne ordet herred (nyn. herad) innført som betegnelse for (land)kommune. Har du tatt Bergensbanen, har du muligens lagt merke til at Finse stasjon ligger i Ulvik herad.

Et yndet diskusjonstema blant lokalpolitikere er kommunesammenslåing. Siden 1960-tallet har antall kommuner i Norge minsket betraktelig. Men visste du at det også er mange kommuner som har blitt skilt ut av andre kommuner? Et eksempel er Randaberg som opprinnelig hørte til Hetland. Hetland har senere blitt "slukt" av Stavanger, mens Randaberg fortsatt holder skansen som selvstendig kommune.

Hvor gammel er din kommune?

Uke

Syv dager på rad, det er en uke. Et kort og greit ord, tre bokstaver - én betydning.

I likhet med ordet ord har også uke mistet v-en opp gjennom årene, i hvert fall i bokmål. Nynorsk veke og svensk vecka har beholdt v-en, mens dansk uge ikke har v foran. I tillegg har danskene byttet ut k-lyden med en g-lyd. Å bytte ut harde k-er med myke g-er er for øvrig typisk for dansk, men også for dialektene på Sørvestlandet.

Hvis vi nå forlater Norden og ser litt på de andre germanske språkene, kan vi slå fast at vi i utgangspunkt har samme ord for uke alle sammen, men at uke-ordene med tiden har driftet et godt stykke fra hverandre, både muntlig og skriftlig. Noen ganger er v-en til stede (eller w-en), noen ganger ikke. Noen ganger har vi en k, noen ganger en g. Noen ganger har vi en vokal på slutten, noen ganger ikke. Og vokalen i midten/i begynnelsen virker nesten at man kan velge fritt:

uge - uke - vecka - veke - week - week - wike - Woche

Kjenner du igjen språkene?

 

Vestlandet

Eg likar Vestlandet.

Eg har ikkje noko imot Austlandet, eg bur jo trass alt i Fredrikstad og eg jobbar i Halden. Men kunne eg flytte kontoret mitt, hadde eg flytte det til Stavanger. Eller kanskje til Bergen, kven veit. Vestlandet har det meste: regn (eg likar regn), vind (eg likar storm) og storslått natur (eg likar fjedlane og fjordane og alt anna som skjer rundt ein når ein ser ut av bilen).

Og Austlandet då? Jau. Det består stort sett av tørre, vindstille flatbygder omgitt av keisame skogar med nokon få halvdype tjørn i. Slik er det berre.

Alkohol

I morgen besøker jeg Stavanger katedralskole. Skolen har i samarbeid med Fremmedspråksenteret opprettet en egen gruppe i arabisk. Elevene har akkurat begynt på det andre året. Selv kan jeg ikke arabisk, men ifølge faglæreren har de lært mye allerede - både skriftlig og muntlig.

Arabisk er et viktig språk for Norge. Da jeg besøkte skolen siste gang, hadde de første norske F16-flyene nettopp begitt seg på vei til Benghazi. Revolusjonen er nå inne i sin siste fase (?), og Norge har allerede lovet hjelp ved oppbyggingen av et fungerende demokrati. Da må vi kunne arabisk.

De arabiskspråklige landene er i sin diversitet og kompleksitet også et stort handelsområde, og mange norske bedrifter har kontakter i regionen. Også derfor er det en god idé å lære arabisk.

Arabisk er mer fremmed for oss enn f.eks. tysk, også på grunn av skriftspråket som virker så vanskelig å lære ved første blikk. Likevel: Det er mange arabiske ord i norsk. Alkohol (som ifølge bokmålsordboka betyr al kohl 'fint pulver') er et kjent eksempel, andre ord med arabisk opprinnelse er algebra og algoritme. Ja, hele tallsystemet har vi via omveier lånt fra Arabia.

Hvor mange arabisktalende land kjenner du?

77

77 navn.

77 tomme plasser.

77 gode grunner for å engasjere seg.

I/i

Bokstaven i står oppført med hele tolv forskjellige betydninger i bokmålsordboka: én gang som substantiv (om selve bokstaven: prikken over i-en) og elleve ganger som preposisjon. Det er egentlig ganske godt gjort av én liten bokstav - helt alene, uten hjelp av andre bokstaver. Ordet ønsketenking har tolv bokstaver, men bare én betydning. Det er noen ganger urettferdig fordelt i ordenes verden.

Hva legger du i ordet i?

Demokrati

I går skrev jeg om lånord, og jeg holder meg til samme tema i dag.

Når vi slår ring om demokratiet, slår vi ring om et lånord. Ordet demokrati kommer fra gresk, men demokratiet som vi kjenner det i dag er fransk importvare - og med systemet kom også begrepene som etter hvert er blitt så fortrolige at vi regner dem som norske: politikk, representant, minister, dissens. Ja, selv ordet stat er innlånt.

Høyre og venstre er ord av eldre dato, men måten vi bruker disse to begrepene på i politikken går tilbake på plasseringen av  konservative monarkister (på høyre side) og liberale republikktilhengere (på venstre side) i det franske parlamentet. At Høyre og Venstre i dag tilhører samme fløy i politikken, er egentlig et lite under.

Hva skjedde med ordet ting etter Eidsvoll?

Engelsk

Mange er uroa over påverknaden engelsk har på norsk. Nokon meiner at det er ein plage, og at me må gjere alt for å halde det norske språket reint. Eg er ikkje så uroleg, av to grunner.

For det første kan eg ikkje sjå at engelsk er i nærleiken av å fortrengje norsk, iallfall ikkje i daglegtale. Folk bruker ikkje så mange engelske ord i kvardagen, men det er dei få engelske orda som dei bruker som ein legg merke til. Rett nok er det eit domenetap på gong i akademia, men det heng saman med at norske forskarar i aukande grad beveger seg på den internasjonale parketten. Og der forstår dei ikkje norsk.

For det andre må me berre innsjå at Noreg ikkje er ein øy - verken språkleg, kulturelt eller økonomisk. Verda er ein kort flytur (og nokon få tastetrykk) unna. Språket endrar seg i takt med endringane i samfunnet, og det er ikkje til å unngå - tvertimot naudsynt! - at nye ord kjem til og gamle forsvinn. Språket er eit høgst levande vesen som skiftar andlet (og stemme) med åra. Med tida blir me vante med endringane, og me har heilt gløymt korleis språket så (og høyrtes) ut før. Norsk har mange lånord frå tysk frå hansetida og perioden etterpå, men det er ikkje lett å finne dei att, så norske som dei har blitt. Franske ord, som kom seinare enn dei tyske orda, er lettere å kjenne igjen. Engelske ord er enda meir påfallande. Men etter kvart vil også dei bli usynlege.

Til slutt ei lita oppgåve: Les teksten om att, og forsøk å finne så mange internasjonale ord som mogleg. Tips: Leit etter ord som ikkje er lånt frå engelsk, men som norsk har til felles med engelsk, fransk, tysk osv. Internasjonale ord er eit greitt startpunkt for alle som har lyst å lære seg eit nytt språk, dei er nemleg all over the place.

Kva er ditt yndlingslånord?

Student

I morgen er det studiestart. Høgskolen i Østfold, hvor Fremmedspråksenteret holder til, forventer rekordmange nye studenter (og fulle, veldig fulle parkeringsplasser - kjør tidlig, eller ta bussen!). HiØ har studenter i alle aldre, men de fleste kommer mer eller mindre rett fra videregående. I morgen starter de karrieren sin, som ingeniør, lærer, sykepleier osv. Lykke til!

Jeg har selv studert språkfag, og jeg ville også i dag ha valgt å studere språk. Språk åpner dører, og jeg hadde aldri flyttet til Norge hadde det ikke vært fordi jeg som 18-åring valgte å studere skandinaviske språk på det ærverdige Rijksuniversiteit Groningen. Men kanskje ville jeg også studert noe annet, f.eks. bedriftsøkonomi. Språk og økonomi, en kombinasjon som frister.

Hva ville du ha studert hvis du fikk velge i dag?

Berlin

For 50 år siden bygde kommunistene en mur gjennom Berlin. Ingen fikk lenger lov å forlate paradiset til Walter Ulbricht. De som prøvde, ble skutt. Muren sto i nesten 30 år til grensovergangen Bornholmer Strasse ble åpnet 9. november 1989. Mandagsdemonstrasjonene hadde ført fram, die Wende var et faktum.

Berlin har mange ansikter. Berlin er Tysklands gamle og nye hovedstad. Berlin er landets største by, nesten 1000 år gammel, oppstått rundt to små landsbyer ved elven Spree. Berlin er en av Europas store turistmagneter. Og Berlin er bosted for mange ikke-Berlinere, som er blitt Berlinere med  tiden, tyrkere, polakker, nederlendere, folk fra Hamburg og München og Rostock, nordmenn, vagabonder, kunstnere, forfattere, frie sjeler. Og noen erke-Berlinere. I grunnen alle som selv sier "Ich bin ein Berliner."

Min venn R bor i Neukölln. Han er oversetter, og han har akkurat gitt ut sin første bok: En samling litterære tekster om Berlin oversatt fra tysk til nederlandsk. Jeg fikk et eksemplar da jeg besøkte R i sommer, som smiler til meg fra stuebordet: Les meg, les meg! I dag frister det. Det er søndag, ute er det grått, høsten melder sin ankomst. På tide å reise tilbake til Berlin, i godstolen med en varm kopp kaffe.

Er du en berliner?

Epler

Epler er populære i Norge. Særlig epler fra Hardanger. Eller epler fra egen hage. I hagen her hjemme står det to epletrær, ett med små røde epler og ett med litt større, grønne epler. Begge er like sure, på grensen til det uspiselige, ihvertfall så tidlig på høsten. Likevel kunne jeg ikke dy meg, jeg måtte ha et eple da jeg kom hjem i stad. Et surt eple med mark i. Naboguttene som så meg i hagen, ville også ha. Etter første bit angret de bittert. Sure epler med mark i er ikke godt.

Man skal ikke sammenlikne epler og pærer, heter det. Nærmere betraktet er dette en noe merkelig påstand. Epler og pærer er jo ganske like. Litt forskjellige i fasongen, smaken og hardheten kanskje - men ellers veldig like. Nesten en hvilken som helst kombinasjon av to ting er mer forskjellig: epler og bananer, epler og kongler, osv. Men kanskje er det akkurat det som er poenget: Selv om to ting kan virke nesten helt like, må vi ikke glemme at det kan være små forskjeller.

Epler vekker åpenbart positive assosiasjoner hos folk, ellers ville ikke frukten ha blitt brukt så offensivt i markedsføring. Frp har et eple i logoen sin. (Ikke et blått, men et rødt eple!) Verdens største dingsleverandør heter Apple. Da appelsinen kom til Europa, ble den datil ukjente vitaminbomben kalt "eple fra Kina" av torgselgerne rundt omkring. Interessant.

Liker du epler? Eller liker du Apple?

Heim(e)

H og eg har vore på biltur denne ferien. I går køyrte me heim, og i dag er me riktig heime for første gong på fire veker. Endeleg. Det er godt å kome heim.

Nynorskordboka beskriv heime som [i heimen, på heimstaden, der ein bur]. Men er det så enkelt? Både H og eg er oppvokst andre stader, H på Vestlandet og eg i Nederland, og me har sjølvsagt besøkt begge heimstadane våre i sommar. Me har altså vore heime to gånger mens me var borte, og me har reist heimifrå to gånger for å kome heim. Nei, det er nok ikkje så lett for oss som er meir av det rotlause slaget å definera kva som er heime!

Eg interesserar meg for geografi. Månge stader har -heim som sisteledd, ikkje berre i Noreg men også i andre land: Arnhem, Pforzheim, Trondheim osv. No har eg ikkje sjekka om disse byane faktisk er heimstadane til Arn, Pforz (eller pforzane?) og Trond, men det er slett ikkje så uvanleg i germansk stedsnamnhistorie at byar veks rundt stader eller garder som er satt saman av eit mannsnamn og -heim. Her budde dei, og heimstaden deira blei etterkvart også heimstaden til månge andre. 

Dei fleste kjenner nok det tyske ordet Heimweh, heimlengsle. Men visste du at tyskarane også har motstykket, Fernweh? Ei god omsetjing til norsk er kanskje utferdstrong. Eller rett og slett: Eg treng ferie!

Hvor er du heime?
(Fleire riktige svar mogleg.)

Ord

Ord fascinerer.
 
Ord er bokstaver, lyder. Ord betyr noe. Vi setter ord på det vi ser, smaker, hører og lukter. Noen ganger har vi ikke ord, eller ord er så fattige at vi velger å være tause. Før eller senere blir tausheten brutt, og vi setter på nytt sammen bokstaver og lyder til ord.

Hva forbinder jeg med ordet ord?

• Jeg er språkviter, og jeg interesserer meg spesielt for likhetene (og forskjellene) mellom dansk, norsk og svensk. Ordet ord er et godt eksempel på likheten mellom de tre språkene: Ord skrives likt, men uttales (noe) forskjellig. Slik er det også for språkene i sin helhet: skriftspråkene er ganske like, muntlig er forskjellene mye større. Muntlig dansk er såpass vanskelig å forstå for mange at vi kanskje bør se på det som et fremmedspråk.
• Apropos fremmedspråk: Fremmedspråk er en misvisende betegnelse for beslektede språk som engelsk, tysk og nederlandsk. Ord blir til word, Wort og woord. Eneste forskjellen, egentlig, er w-en. For øvrig, sammenlikn orm med worm, Wurm, worm!
• Et demokrati er en styreform der våpen er erstattet med ord.

Hva forbinder du med ordet ord?