tag:blogger.com,1999:blog-39366746896200627052024-03-13T22:04:16.092+01:00ORDTanker om ord.Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.comBlogger93125tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-51122946669337106472013-04-23T12:53:00.004+02:002013-04-23T12:54:27.901+02:00Fjerne fremmedspråkEva Thue Vold, som er fagansvarlig for fremmedspråkdidaktikk på Universitetet i Oslo, og jeg har skrevet et debattinnlegg som er publisert i Utdanning. I innlegget tar vi til orde for utvidelse av fagtilbudet i skolen med fjerne fremmedspråk som arabisk, kinesisk, portugisisk, russisk osv. Dette forutsetter at vi utdanner lærere i disse språkene.<br />
<br />
Innlegget kan dere lese på <a href="http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-A/Debatt/Debattinnlegg-2013/Storre-fremmedspraktilbud-forutsetter-kvalifiserte-faglarere/">www.utdanningsnytt.no</a>.Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-73969509759940970432013-04-03T10:57:00.003+02:002013-04-03T10:57:41.889+02:00LånordSpråket vårt er gjennomsyret av lånord. Ingen vet nøyaktig hvor mange lånord norsk har tatt opp i seg i årenes løp, men det vi kan si er at det er så godt som umulig å skrive en lengre tekst om nesten et hvilket som helst tema <i>uten</i> å bruke lånord. <br /><br />Lånord er som regel så godt innarbeidet i språket at vi ikke legger merke til dem. Bare les nøye gjennom første avsnitt en gang til. Hvilke ord er norske arveord og hvilke ord er lånt fra andre språk? Hvis vi skal velge ett ord som vi har lånt, vil nok mange peke på <i>tema</i>, som vi - i likhet med mange andre språk - har tatt fra gresk. Men visste du at også helt vanlige ord som <i>nøyaktig</i>, <i>mulig</i> og<i> tekst </i>har tatt turen over Kjølen for lenge siden? Nøyaktig og mulig kommer fra tysk, tekst fra latin.<br /><br />Lånord viser hvilke land vi har hatt kontakt med opp gjennom historien, hvilke land vi har latt oss påvirke av, hvilke land som har imponert oss. Og selv om det er de mange, godt synlige og godt hørbare lånordene fra engelsk som kanskje opptar folk mest i dag, er det ikke engelsk som har lånt flest ord til norsk. Størsteparten kommer fra gresk og latin, fra fransk og fra tysk. De tyske ordene er minst synlige, på grunn av det nære slektskapet mellom tysk og norsk har disse ordene nærmest blitt slukt av norsk.<br /><br />Apropos lånord, begrepet <i>lånord</i> er et merkelig begrep når en tenker seg om. Vi har jo ikke bedt pent om å få låne ordene det gjelder, og vi har heller ikke tenkt å gi dem tilbake. Tvertimot, vi beholder ordene og bruker dem akkurat som det måtte passe oss idet vi endrer uttalen eller skrivemåten, eller begge deler. Kanskje er det altså bedre å snakke om <i>spredningsord</i>, altså ord som sprer seg - på samme måte som planter og dyr - fra ett land til et annet, slår seg ned, tilpasser seg og før eller senere går opp i språkene som de har spredt seg til.Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-37573947173327118302013-03-02T13:52:00.002+01:002013-03-02T13:52:43.808+01:00MasterbloggenMasterbloggen.no er ein nettstad som har som mål å spre resultata masterstudentar kjem fram til i sine oppgåver. Ein fin nettstad med mange interessante artikler frå vidt forskjellige fagområde.<br /><br />Masterbloggen har også ei gjestespalte, og til denne spalten har eg skrive eit innlegg om behovet for nye framandspråk i skulen, til dømes kinesisk, russisk, arabisk og portugisisk.<br /><br />Innlegget kan du lese her: <a href="http://www.masterbloggen.no/gjest/vi-ma-laere-nye-sprak/">http://www.masterbloggen.no/gjest/vi-ma-laere-nye-sprak/</a>Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-27450508456209446502013-01-26T17:21:00.004+01:002013-01-26T17:30:50.541+01:00DiminutivNederland er et lite land, og det er kanskje ikke rart at nederlenderne er blitt verdensmestere i ordforminskning. Oppskriften er enkel: Ta et ord, legg på endelsen <i>-je</i> og du har laget et helt nytt ord som er hakket mer søtt og koselig enn ordet du begynte med. Lingvister kaller dette lille språktrikset for <i>diminutiv. </i><br />
<br />
Her kommer noen eksempler:<br />
<div>
<ul>
<li>Nederlendere kaller sitt lille, våte land ofte for <i>Ons kleine kikkerlandje</i> ('Vårt lille, lille froskeland')</li>
<li>En kjent barnesang begynner med setningen <i>We maken een kringetje van jongens en van meisjes </i>('Vi danner en liten ring av gutter og små jenter')</li>
<li>En <i>kop koffie </i>og een<i> glas wijn</i> er selvsagt helt i orden, men skal det være koselig da snakker man heller om <i>een gezellig kopje koffie </i>og <i>een lekker glaasje wijn</i> (eller <i>een heerlijk wijntje</i>)</li>
</ul>
<div>
Diminutiver kan leve helt egne liv i språket, og det kan bli stor forskjell i betydning mellom utgangspunktet og diminutivet. Noen ganger finnes bare diminutivformen. Et eventyr heter eksempelvis <i>sprookje</i>, og det er ikke noe som heter <i>sprok</i> eller <i>sprook.</i><br />
<i><br /></i>
Det er ikke bare substantiver som kan forminskes, også ord fra andre ordklasser kan under visse omstendigheter mykes opp ved hjelp av diminutivsuffikset <i>-je + s</i>:</div>
</div>
<div>
<ul>
<li><i>Heb je eventjes tijd</i> betyr noe i retning av 'Har du to sekund?' (<i>even</i> = 'bare')</li>
<li><i>Dat was niet zo netjes</i> betyr 'Det var (egentlig ganske) ufint' </li>
<li>Hvis en person blir beskrevet som <i>erg simpeltjes</i>, da er det ikke noe kompliment (<i>erg</i> = 'veldig')</li>
</ul>
<div>
Når det kommer til uttalen, kan endelsen <i>-je</i> være litt upraktisk. Det er ikke så lett å legge på <i>-je</i> på ord som slutter på -<i>n</i>, og derfor bruker man (som vi har sett i vin-eksempelet over) -<i>tje</i>: <i>wijn</i> blir <i>wijn-tje</i>. Og en liten mann eller gutt kan kalles <i>klein mann-etje. </i>Å gå fra -m til -j er heller ikke lett, og derfor heter en liten tommel <i>duim-pje</i>, <i>. </i></div>
</div>
<div>
<br />
Og siden det er lørdag ettermiddag er det nå tid for en <i>biertje</i>.</div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-13039909338454782912012-12-05T12:50:00.001+01:002012-12-05T13:07:00.758+01:00StrandeNoen bokstaver har betydelig mer å gjøre enn andre. De syv bokstavene som sammen danner ordet <i>strande</i> er spesielt ettertraktet blant oss språkbrukere. En av grunnen er at vi alltid tyr til ett av disse bokstavene når vi skal bøye substantiv, adjektiv og verb - ihvertfall når vi skriver bokmål. <br />
<br />
La oss ta <i>strande</i>-testen.<br />
<br />
1. Substantiv, bestemt form<br />
strand strand-<i>en</i> eller -<i>a</i><br />
land land-<i>et</i><br />
<br />
2. Substantiv, flertall<br />
strand strend-<i>er</i><br />
land land<br />
<br />
3. Substantiv, bestemt form flertall<br />
strand strend-<i>ene</i><br />
land land-<i>ene</i> eller -<i>a</i><br />
<br />
<div>
Så langt har vi bare brukt <i>strande</i>-bokstaver (og <i>omlyd</i> i ett tilfelle).<br />
<br />
4. Adjektiv, (u)bestemt form<br />
en gul strand den gul-<i>e</i> stranden / stranden er gul<br />
et stor-<i>t</i> land det stor-<i>e</i> landet / landet er stor-<i>t</i><br />
<br />
I tillegg kommer former som<br />
den sand-<i>ete</i> stranden<br />
det forjett-<i>ede</i> landet<br />
<br />
5. Adjektiv, gradbøyning<br />
den gul-<i>e</i> / gul-<i>ere</i> / gul-<i>este</i> stranden<br />
det stor-<i>e</i> / stør-re / stør-<i>ste </i>landet<br />
<br />
Igjen: Bare bokstaver fra ordet <i>strande</i> (og omlyd i ett tilfelle).<br />
<br />
6. Verb, nåtid<br />
mannen strand-<i>er</i><br />
kvinnen land-<i>er</i><br />
<br />
7. Verb, fortid<br />
mannen (har) strand-<i>et </i>eller strand-<i>a</i><br />
kvinne (har) land-<i>et</i> eller land-<i>a</i> <br />
<br />
8. Verb, passiv<br />
strand-<i>es</i><br />
land-<i>es</i><br />
<br />
Også her: Så lenge vi holder oss til de regelmessige verbene, bruker vi <i>strande-</i>bokstaver.<br />
<br /></div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-29373870698405539282012-11-28T21:11:00.003+01:002012-12-11T16:50:24.860+01:00HomohetsHomohets er et stort samfunnsproblem, til tross for mange vakre ord om mangfold og likeverd. Problemet er så stort at samfunnet har tatt grep. Homohets er ikke lenger uten risiko. Passer du ikke på, kan du - følg godt med - risikere å få en bot på opptil kr 10 000! En bot på kr 10 000 hvis du heter Steve Clark, er keeper i Hønefoss og kaller Stabæk-tilhengere "jævla homser" fordi du blir provosert. Boten er bare rimelig, tenk å oppføre seg så upassende! Det går ikke an, det er et brudd på regelverket! Og da får du bot av Doms- og sanksjonsutvalget i NFF. For homohets, det gjør man bare ikke.<br />
<br />
Jo, homohets er dessverre fortsatt et stort samfunnsproblem, og det vil det være så lenge det blir oppfattet som en fornærmelse å bli kalt noe så forferdelig som homo. Men: homohets er å hetse homofile, ikke å skjelle ut folk som homo. Hadde NFF hatt baller, hadde de latt saken ligge. Eller kanskje tatt en prat med Hønefoss-keeperen og de fornærmede Stabæk-tilhengerne om hvordan det er å være homofil, å like fotball og aldri, aldri, aldri å tørre å ta med kjæresten sin på kamp fordi det er upassende, jo: svært upassende å elske noen av det samme kjønn.<br />
<br />
<br />Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-26584619237442712522012-11-20T19:38:00.003+01:002012-11-20T19:38:58.515+01:00Byen<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Eg har skrive ein kort artikkel om gamle byar og gamle språk til Østfold Mållag si årbok for 2012. Årboka, som inneheld mykje språkleg knask, kan tingast for den latterlege sum av kr 100 hos leiar Magne Aasbrenn, magne.aasbrenn@gmail.com.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><b>Om gamle byar og gamle språk</b></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Språket vårt er ein by. Ein moderne, pulserande by – sjarmerande, men uhyre upraktisk; vakker, men fullt av feil og manglar. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Eit godt bykart er ikkje berre eit praktisk hjelpemiddel, det er også eit kulturhistorisk dokument som fortel like mykje om livet i gamle dagar som om situasjonen her og nå. Berre sjå nøye på eit kart over til dømes Moss. Byen ligg der Morsa strøymer ut i Oslofjorden, godt beskytta av Jeløya mot dei heftigaste vindkasta frå det opne vatnet. Sentrum er lett å finne: gatene ligg hulter til bulter med Storgata som ein livsnerve på langs. Herifrå peikar hovudvegane i alle retningar, nett som trådane i eit edderkoppnett: over på Jeløya, nordover mot Son og Oslo, østover mot Kirkebygda og sørover mot Værne og Dilling og videre utover på Raet. Kartet viser korleis byen har spist seg inn i landkommunen Rygge, kven som har vore viktige personer for Moss, kva for preg hamna og industrien har set på byen, korleis E6 framleis fungerer som skilnad mellom byen og marka, osb.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Ein by som Moss, og alle andre byar som ikkje har oppstått på teiknebordet, lever av og med historien. På godt og vondt. Gamle byar har sjel, trekkjer folk – folk som handler, drikker kaffi og øl og skapar liv. Men gamle byar er også upraktiske. Gatene er smale, det er eit herk å parkere bilen, husa er for små til å bo eller drive butikk i. Nye tider stiller nye krav, byen endrar seg – vegane må utvidast, nye bydelar byggjast og kan hende sentrum døyr og oppstår på nytt ein annan stad. Dei som likar byen som den var, motset seg og prøver å gjera noko – samstundes som utviklinga går vidare, styrt av deg og meg som brukar byen kvar dag.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br />Slik er det også med språket. Me som brukar språket kvar dag, lever av og med språket si historie. Språket er eit praktisk hjelpemiddel for kommunikasjonen oss imellom, og det er samstundes eit levande oppslagsverk over vår eige (brokete) historie. Me brukar byen, og me brukar språket. Slit ut gamle ord og språklege strukturer, tilfører nye ord – ord som me lagar sjølv eller hentar frå utlandet –, me bøyer og tøyar språket slik at det passer til nye bruksområde som tatoveringer og sms og spanande matrettar frå utlandet. Språket vårt er work in progress.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">I sentrum er det gjerne trongt med folk og hus og bilar, mens det kan være godt om plass og til og med stille og øyde andre stader i byen. Det er ikkje annleis i språket vårt. Me har ord og bokstaver som me ikkje kan få nok av, samstundes som det sanneleg finst mange einsame, nærast gløymde ord og bokstavar óg. Eksotiske bokstavar som w, x og z er til dømes ikkje særleg populære blant folk. Hadde disse bokstavane vært ein bydel, hadde me kanskje vurdert å rive husa og byggje noko nytt og moderne. Men w, x og z høyrer til språket, dei har vært der lenge og språket hadde sett annleis, framand ut om me hadde erstatta dei med lydekvivalentane v, ks og s – sjølv om det mogleg hadde gjort språket meir effektivt og – paradoksalt nok – meir nordisk og mindre eksotisk.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Nokre gater og nokre bokstavar er lite populære, andre er fullstendig overbelasta. Eit eksempel er bokstaven e, stakkars e som må bære ein så tung last heilt aleine. Så langt i denne teksten har eg brukt bokstaven e heile 346 gangar. Bokstaven æ, som lydleg sett ikkje ligg langt unna e, har eg derimot berre brukt ni gangar. Det er kan hende ineffektivt og urettferdig både mot e og æ, men me kan ikkje berre endre på det – sjølv om det i og for seg finst nokre gode argument for det, i kvart fall når ein tenkjer på korleis e uttalast i Østfold.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Gamle byar og gamle språk er ikkje alltid skrudd saman på ein logisk måte, set med våre auge. Det er til dømes ikkje logisk at Bastø-ferga går frå Moss sentrum, men det er heller ikkje enkelt å endra på det. At kaia ligg der hun ligg, har historiske grunnar – nett som måten me skriv visse lydar og ord er historisk forankra og ikkje alltid innlysande for dei som lærer språket i dag. Eit eksempel på dette er den stumme g-en og d-en i eit ord som gjeld. Hadde målet med skriftspråket eine og aleine vore å gjengi talespråket på ein effektiv måte, hadde jell vore meir enn nok, i alle fall for dei fleste av oss. Men eit forslag om å slette alle dei stumme lydane frå skriftspråket hadde sannsynleg (og med rette) møtt mykje motstand blant folk flest. Jau, skriftspråket blir tilpassa talespråket, men berre delvist og i eit mykje lågare tempo enn endringane i talespråket (og dei delane av skriftspråket som ligg utanfor læraren og redaktøren si raudpenn, sjølvsagt). Så tida vil vise om me fortset skal skriva gjeld, eller om me går over på jell.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Ingen by er perfekt, det er alltid noko som ein saknar på staden en der ein bur. Ein god gammaldags pipe- og tobakkforretning, ein høgskule, ein skikkeleg hoppbakke osb. Slik er det også i språket. Ingen språk er prefekt, heller ikkje norsk. Her kjem nokre «ting» norsk manglar:</span><br />
<ul>
<li><span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Ein skilnad mellom eit inkluderande og eit ekskluderande «me», altså eit «me» som inkluderer dei som blir snakka til og eit «me» som held dei som blir snakka til utanfor. Eit døme: Når styret i eit firma kallar dagleg leiar inn på teppet for å svare for tapet i første kvartal, då kan dei seie: «Me vil gjerne ha ein forklaring for…» (med referanse til styret) eller «Me må finna ei løysing for…» (med referanse til alle rundt bordet, dagleg leiar inkludert).</span></li>
<li><span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Noko alle skuleelevar, men også dei fleste vaksne (lærarar inkludert) gjer feil, er kommasetting. Eit eige komma for oppramsingar hadde mogleg hjelpt på: «Fredrikstad kommune, som består av dei tidlegare kommunane Fredrikstad˛ Kråkerøy˛ Borge˛ Rolvsøy og Onsøy, er kommunen med flest innbyggjarar i fylket.</span></li>
<li><span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Eit skikkelig system for å skilje korte og lange vokalar: Det er ikkje mogleg å sjå på skrivemåten om eit ord som helt skal uttalast med kort eller lang e. (Det er dessutan direkte urettferdig mot konsonanten m at me ikkje tillét ho å doblast på slutten av eit ord, mens alfabetnaboane n og k har lov til det</span></li>
</ul>
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: Calibri, sans-serif;">Både byane våre og språket vårt er med andre ord fullt av feil og manglar, og takk og pris for det. Eit perfekt språk kan berre oppstå på teiknebordet, men det er ikkje gitt at me hadde syntes dette perfekte språket hadde vore like fint og vakkert som språket me er vant med frå barnsbein av (eller som me har lært som framandspråk), språket som me brukar kvar einaste dag, som me slit ut, språket som me tøyer og bøyer i alle moglege og umoglege retningar, språket som me – kvar og ein på vår eigen måte – er med på å gjera klar for framtida.</span><br />
<br />
<div>
<!--[if !supportAnnotations]-->
<br />
<div>
<div class="msocomtxt" id="_com_1" language="JavaScript">
<!--[if !supportAnnotations]--></div>
<!--[endif]--></div>
</div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-64119123590220848642012-09-29T19:40:00.001+02:002012-09-29T19:40:50.777+02:00LeverposteiTidligere denne uken fikk Høgskolen i Østfold besøk av 8. trinns-elevene på Rødsberg ungdomsskole i Halden. Skolen besøkte oss i forbindelse med Forskingsdagene 2012. Min oppgave var det å forske på språk sammen med de små håpefulle - en morsom opplevelse!<br />
<br />
Altså, hva var det jeg gjorde?<br />
<br />
Jeg delte elevene opp i fire mindre grupper som fikk utdelt en leverposteiboks, en pose dipmix, en lypsyl-forpakningen og et yatzyspill. Jeg forklarte så at norsk har lånt mange ord fra andre språk opp gjennom tiden, og at de skulle se om de fant "utenlandske" ord på produktene sine. Disse ordene slå de opp i Bokmålsordboka (på nett) for å se hvor de kommer fra.<br /><br />
Elevene var veldig flinke, gruppene fant ofte fram til seks, sju eller til og med ti ord - inkludert opphav. Noen ganger ble vi overrasket, for eksempel da vi fant ut at ordet <i>terning</i> kommer fra latin. Det var det ingen som ante, heller ikke jeg.<br />
<br />
Og (lever)postei? Det kommer fra latin og er i slekt med pasta.<br /><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcRx52MCxwK6ZvbyCA_aPVWyFPPaWplsdcuDhutfz_gKRxbN3Itna-m7_9E27AjcTZp7Ti7aKvJal_Spe2bTt859919eI4eExKdwD3mL5FU-zSsI7gMlYFPPq2jCiGmka7HwxaaLW3muk/s1600/knapp_forsiden.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="100" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcRx52MCxwK6ZvbyCA_aPVWyFPPaWplsdcuDhutfz_gKRxbN3Itna-m7_9E27AjcTZp7Ti7aKvJal_Spe2bTt859919eI4eExKdwD3mL5FU-zSsI7gMlYFPPq2jCiGmka7HwxaaLW3muk/s400/knapp_forsiden.jpg" width="400" /></a></div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-36610325465199777112012-09-18T16:01:00.000+02:002012-09-18T18:18:35.832+02:00TeiknspråkEg er misunneleg. Misunneleg på dei som kan teiknspråk. Teiknspråk er eit fascinerande språk. Eit språk som er skrudd saman på ein heilt annan måte en norsk (eller for den del nederlandsk eller tysk). Teiknspråk føreset ein fri siktlinje mellom brukarane, god kontroll på muskulaturen i hendene og andletet og eit skarpt auge for små detaljar. <br />
<br />
For kvart ord, men også for nokre uttrykk, finst det ein eigen håndbevegelse. Teiknspråk er i så måte ikkje ulikt fjerne framandspråk som japansk og kinesisk. I tillegg finst det eit såkalla <i>einhåndsalfabet</i> som gjer det mogleg å "bokstavere" ord med utgangspunkt i den norske skrivemåten. <br />
<br />
Apropos norsk: Norsk teiknspråk er<i> ikkje</i> umiddelbart forståeleg for utenlandske teiknspråkbrukarar! Og innanfor det norske teiknspråket finst det også dialektale forskjellar, akkurat som i norsk ellers.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Teiknspråk er ikkje berre eit morsmål for døve og høyrselshemma, det er også skular og høgskular som tilbyr teiknspråk som framandspråk til høyrande elevar. Blant desse er Nordahl Grieg vgs. i Bergen og Høgskulen i Sør-Trøndelag. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Prøv Teiknordboka på <a href="http://www.tegnordbok.no/">nett</a>:</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9qhov7LOmREBD0NBv2pY1cbK_adncqOecDjb2h0PNVJLRuTXK8jDWSRxxcHsx7VUT3G2GNvzykIQd-WHS5AvWwpkoLtC8YQ4HUsZMWn1eRfdS9dd80Aifq9qo6f8mmnYsZRtUNjO9xqg/s1600/tegn+for+skole.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="222" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9qhov7LOmREBD0NBv2pY1cbK_adncqOecDjb2h0PNVJLRuTXK8jDWSRxxcHsx7VUT3G2GNvzykIQd-WHS5AvWwpkoLtC8YQ4HUsZMWn1eRfdS9dd80Aifq9qo6f8mmnYsZRtUNjO9xqg/s400/tegn+for+skole.png" width="400" /></a></div>
<div>
<br /></div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-26082792710555906082012-09-06T16:21:00.003+02:002012-09-06T16:21:37.852+02:00Man(n)Vi har en tendens til å tro at vårt eget språk er enkelt (og vakkert), mens vi opplever fremmedspråk gjerne som vanskelige (og noen ganger også stygge). Men: Synet (og hørselen) bedrar. Det er selvsagt riktig at andre språk kan virke kompliserte for oss, men det er bare fordi vi ser på språket utenfra. Norsk kan være like komplisert for utlendinger som fremmedspråk kan være for nordmenn, bare følg med:<div>
<ul>
<li>Det er (nesten) ikke hørbar forskjell mellom <i>gjerne</i>, <i>hjerne</i> og <i>jernet</i> eller mellom <i>kjekk</i> og <i>sjekk. </i>Det er normalt ikke vanskelig å skjønne hva som er ment ut fra konteksten, men det er likevel ikke direkte innlysende hva som er riktig skrivemåte.</li>
<li>Det er ikke logisk å skrive <i>mann</i> med to<i> n</i> når det er snakk om en mannsperson og med én <i>n</i> når ordet er brukt som pronomen. Forskjellen i skrivemåten gjør at en blir forledet til å tro at <i>mann</i> har kort vokal og <i>man</i> lang vokal. Dessuten: Hvorfor har ord ikke lov til å slutte på -<i>mm</i>? </li>
<li>Halvparten av befolkningen sier <i>REStaurang</i>, halvparten sier <i>restaurANG</i>.</li>
<li>Noen bokstaver er flerbruksbokstaver, som for eksempel bokstavene <i>e</i> (si: nederlender) eller <i>o</i> (si: opprop). Samtidig finnes det bokstaver som er komplett overflødige, som <i>w</i> og <i>x.</i></li>
<li>Noen lyder kan skrives med forskjellige bokstaver, som for eksempel den korte, åpne lyden i <i>for</i> og <i>får</i> og i <i>og</i> og <i>å</i>. Det er ikke rart at disse ordene ofte blandes sammen i skriftspråket. </li>
<li>Nordmenn elsker å avslutte (nesten) hver setning med <i>da</i>, da. Det er ikke lett å skjønne for en stakkars innvandrer hva dette ordet betyr, da. Også utlendinger tar over <i>da</i>, som for eksempel den dansktalende eieren av restauranten Maaemo (på NRK i går kveld). </li>
<li>Sammensetninger er en oppriktig fallgruve: Er <i>fiskemat</i> laget *for* søte, små gullfisker eller er det dyre- eller menneskeføde laget *av* søte, små gullfisker?</li>
</ul>
<div>
Med andre ord: Språket er fullt av merkelige ting, og det som er enkelt og innlysende for noen kan være komplisert og utfordrende for andre. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Helt til slutt: Hva betyr enkli <i>onkli</i>?</div>
<div>
</div>
</div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-75427205618093515452012-08-28T16:52:00.001+02:002012-09-06T15:29:00.846+02:00Pinyin<div>
Det blir stadig mer populært å lære kinesisk, og på Fremmedspråksenteret (hvor jeg jobber) har vi nå ansatt en egen rådgiver for kinesisk. Han har lært meg hvordan jeg kan skrive kinesisk på pc-en.<br />
<br /></div>
<div>
Kinesisk skrives med tegn, og det ligger et lite program på pc-en som gjør det mulig å skrive kinesisk tegn i Word osv. Hvis du vil aktivere dette programmet, må du høyreklikke på språkikonet nederst på skjermen og legge til et kinesisk tastatur. Velg tastatur nr. 6 på listen. Når du har gjort dette, kan du bytte til kinesisk og bruke lydskriftstandarden <i>Pinyin</i> til å (bokstavelig) taste deg fram til riktig tegn eller tegnkombinasjon. En forutsetning er selvsagt at du vet hva tegnene betyr, for du vil ofte få opp flere valg når du skriver et ord - og velger du feil tegn, sier du plutselig noe helt annet.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Slik skriver du <i>ni hao</i>, som betyr Hei! <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">你好</span></div>
<div>
Og slik skriver du Beijing, hovedstaden i Kina <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">北京</span></div>
<div>
Og et tegn som er litt lettere å huske, for å avslutte med: <i>ren</i> (menneske) <span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">人</span></div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-31469486765106327792012-08-25T12:26:00.003+02:002012-08-25T12:26:49.341+02:00Tweede KamerRegjeringen i Nederland gikk av tidligere i år, og onsdag 12. september skal mine landsmenn og jeg velge det nye <i>Tweede Kamer</i> ('andre kammer', første kammer - et slags Odelsting - velges av provinsparlamentenes medlemmer)<i>.</i> Tweede Kamer befinner seg i Haag. Siste gang vi gikk til valgurnene var i 2010, og da ble det konservative partiet VVD og sosialdemokratene i PvdA størst med rundt 20% av stemmene hver. Det blir spennende å se hvem som vinner denne gang.<br />
<br />
Ulikt Norge har Nederland ikke et system med distrikts- og utjevningsmandater, og selv om partiene i utgangspunkt kan velge å stille opp forskjellige kandidater i forskjellige regioner er partilistene i praksis ofte like for hele landet. En velger fra Groningen kan altså stemme på en kandidat fra Maastricht, og omvendt. Folk stemmer ofte på <i>lijsttrekker</i> ('listetoppen'), men populære kandidater fra regionene med lav plassering kan samle mange <i>voorkeursstemmen</i> ('foretrukne stemmer') og seile forbi kandidatene på de øverste listeplassene.<br /><br />
Partilandskapet minner i grove trekk om Norge, men det er flere partier og motsetningene mellom høyre- og venstresiden kan virke noe større. Høyresiden har normalt sett et flertall, men likevel blir regjeringskoalisjoner ofte dannet på tvers av fløyene. Dette er de største partiene:<br />
<ul>
<li>VVD (minner om Høyre). Partiet stiller statsministeren og ligger an til å få rundt 20% av stemmene også i årets valg. </li>
<li>SP (SV/Rødt). SP var tidligere et venstreradikalt miniparti, men har nå overtatt rollen som det største partiet på venstresiden med over 20% av stemmene i meningsmålingene.</li>
<li>PvdA (Ap). Sosialdemokratene har i senere år mistet mye oppslutning til sosialistpartiet SP, og i valget i år truer nye tap. </li>
<li>PVV (Fremskrittspartiet). Populisten Geert Wilders' one-man-show. Wilders samler mange stemmer blant frustrerte velgere på høyresiden, men ser ut til å miste en del oppslutning i det kommende valget.</li>
<li>D66 (Venstre). Et moderat liberalt parti som ofte vinner stemmer når det går dårlig med PvdA. </li>
<li>CDA (Krf/Høyre). Kristdemokratene var, i likhet med det tyske CDU, lenge det statsbærende partiet i Nederland. Hegemoniet er over, og partiet sliter med å komme over 10% av stemmene. </li>
</ul>
<div>
Som utenlandsbosatt har jeg allerede avgitt min stemme (per brev). Nå er det bare å avvente hva som skjer 12. september. </div>
Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-33832125118199941572012-08-22T16:28:00.002+02:002012-08-22T16:28:48.493+02:00StillingsannonserMin tidligere kollega Eva Thue Vold, som nå jobber på Universitetet i Oslo, og jeg har skrevet en artikkel om stillingsannonser. Nærmere bestemt har vi sett på arbeidsgivernes krav om ferdigheter i engelsk og fremmedspråk når de lyser ut nye stillinger.<br />
<br />
I de senere år har flere rapporter fra inn- og utlandet vist at gode fremmedspråkkunnskaper er en viktig økonomisk faktor og at arbeidsgivere både i privat og i offentlig sektor har behov for ansatte som kan uttrykke seg på flere språk. Rapportene viser kort fortalt at selgere taper kontrakter og at diplomater taper ansikt når de må knote seg fram på dårlig engelsk og enda dårligere tysk eller fransk. <br /><br />Samtidig har vårt inntrykk lenge vært at arbeidsgivere bare ytterst sjelden stiller konkrete krav om fremmedspråkferdigheter når de lyser ut nye stillinger. Dette ville vi gjerne ha noen tall på, og derfor søkte vi på stikkord som engelsk/english, fransk, tysk, spansk, kinesisk osv. i stillingsannonsene på Finn.no og hos NAV ved ti anledninger i 2010 og 2011. Vårt inntrykk stemte: Andre fremmedspråk enn engelsk ble bare nevnt i ca. 1% av stillingsutlysningene. Engelsk ble naturlig nok nevnt oftere, i ca. 6-7% av stillingene hos NAV og i 20-25% av utlysningen på Finn.no.<br /><br />Hvorfor er det så stort sprik mellom rapportene og stillingsannonsenes virkelighet? En mulig forklaring er den lave arbeidsledigheten i Norge, som gjør at det kan være vanskelig å få tak i en ingeniør eller en økonom som i tillegg kan dokumentere at hun/han har forhandlingssikre fremmedspråkferdigheter. Slike ferdigheter forutsetter gjerne et språkstudium eller et studieopphold i et ikke-engelskspråklig utland, og det er ikke mange søkere som har denne bakgrunnen.<br />
<br />Artikkelen, som ble referert til i Aftenpostens jobb-bilag søndag 19. august, er <a href="http://adno.no/index.php/adno/article/view/217">publisert</a> i Acta Didactica Norge, et tidsskrift som dokumenterer fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid og kan lastes ned gratis.Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-73100256646040244392012-06-26T10:07:00.001+02:002012-06-26T10:11:48.485+02:00EtymologiDet er mange slags språkvitere. Noen vet alt om kantonesisk, andre har fordypet seg i interskandinavisk språkforståelse og andre igjen er eksperter på engelske verbtider. Men det er en gruppe lingvister som jeg er direkte misunnelig på, og det er etymologene.<br />
<br />
Etymologene er språkvitenskapens arkeologer, de graver og graver seg nedover i i første instans tykke og etterhvert stadig tynnere lag med ord - alt for å finne ut hvor ordene vi bruker i dag kommer fra. Etymologer leter for øvrig ikke bare etter ord, de er også interessert i språklige strukturer. Men det er de etymologiske ordbøkene som er det mest synlige resultatet av språkarkeologenes gravearbeid.<br />
<br />
Jeg sitter her med Bjorvand og Lindemans <i>Våre arveord</i>, en murstein på 1430 sider fylt til randen med ordforklaringer. Boken er ikke egnet til nattbordet, til det veier den for mye og er innholdet for tungnemt. Men det er likevel en bok som er vanskelig å legge vekk. La oss ta ordet <i>ord</i> som eksempel. Ordet forekommer i samme form og med samme betydning i dansk og svensk, og i forskjellige varianter - men alltid med <i>w</i>- foran - i de øvrige germanske språkene. Det er i og for seg ikke noe nytt for de fleste av oss, men det er ikke like sikkert at alle vet at grekisk <i>retorikk</i> går tilbake på samme rot (*<i>wer</i>-, som betyr tale). Jeg visste det ihvertfall ikke.<br />
<br />
Apropos etymologi, hva ligger egentlig bak dette ordet? Jo, <i>etymologi</i> kommer av det greske ordet <i>etymos</i> som betyr sann, virkelig. Etymologer er altså ute etter sannheten.Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-78414657861223991812012-06-11T21:48:00.001+02:002012-06-11T21:48:16.761+02:00UngarskI morgen bærer det til Budapest, hovedstaden i Ungarn (eller Magyarország på ungarsk).<br />
<br />
Ungarsk er - lingvistisk sett - et fjernt språk som har veldig lite til felles med norsk. Språket er i slekt med finsk, men danner i dag en språkøy midt i Europa, omgitt av germansk-, slavisk- og romanskspråklige land. Egentlig er det et lite under at ungarsk har klart å holde skansen helt fram til i dag.<br /><br />Selv om ungarsk er et fjernt språk, er det ikke umulig å gjette seg fram til betydningen av visse ord. Jeg sitter her med et kart over Budapest, og det er morsomt å se at det er en del ord som er ganske lett å kjenne igjen - selv uten ordbok. Betydningen til noen av ordene som ikke ser kjente ut, kan man likevel enkelt tenke seg fram til: De fleste gatene heter f.eks. ...<i> utca</i>, og da er det rimelig å anta at <i>utca</i> bety gate. Broene heter <i>hid</i>, kaiene<i> rakpart</i> osv.<br />
<br />
Bare prøv selv!<br />
<i>Zsinagóga</i><br />
<i>Oktogon<br />Ferenc<br />Krisztina<br />Szent</i> <i><br />Múzeum</i><br />Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-36825775154308390842012-06-09T19:04:00.001+02:002012-06-09T19:06:42.181+02:00Scrabble Det er 100 brikker i Scrabble. 98 brikker har en verdi mellom 1 og 10, to brikker er blanke.<br />
Dette er brikkene fra den norske utgaven, presentert på en litt annerledes måte.<br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc_TtpPudxlnL7CINuCUxKFZ8VRj7PhrORjfUPZsASQ_q16_MErFp1jcNXAKHTpo4XJ0z_7rCODM4l-tammfpo1R3ZPrmc5VlZ2nik7LrGNx3kMvel2Flj34eozzrx-nZnnE-DegpSq3o/s1600/scrabble.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc_TtpPudxlnL7CINuCUxKFZ8VRj7PhrORjfUPZsASQ_q16_MErFp1jcNXAKHTpo4XJ0z_7rCODM4l-tammfpo1R3ZPrmc5VlZ2nik7LrGNx3kMvel2Flj34eozzrx-nZnnE-DegpSq3o/s640/scrabble.png" width="568" /></a></div>
<div>
<br /></div>Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-75194636585304468782012-05-24T21:18:00.000+02:002012-05-24T21:19:43.261+02:00PinsePinsen står for døren, og det lover å bli en varm og solfylt helg.<br />
<br />
Pinse kommer av det grekiske ordet <i>pentekoste</i>, som betyr femti dager etter påske. <i>Penta</i>, altså fem, finner vi også i andre gresk-norske ord som pentagram og pentagon. Norsk har ikke fått pinse direkte fra gresk, det har tatt en lang vei gjennom Europa (sammen med kristendommen) og har ifølge Bokmålsordboka til slutt blitt lånt inn fra lavtysk.<br />
<br />
Når vi ser litt nærmere på ordet for pinse i språk som engelsk, nederlandsk og tysk, ser vi hvor mye et ord kan endre seg underveis fra språk til språk - og hvor forskjellig resultatet fra disse endringene kan være:<br />
<br />
engelsk - pentecost<br />
nederlandsk - pinksteren<br />
tysk - Pfingsten<br />
norsk - pinse<br />
<br />
Det engelske ordet ligger nærmest det greske utgangspunktet, mens ordet har fått en ganske annerledes klang og skrivemåte på norsk. Her er til og med den ganske vanskelige kombinasjonen av <i>ks/gs</i> og <i>t</i> (prøv å si kst-kst-kst-kst ti ganger rett etter hverandre!), som nederlandsk og tysk har beholdt, redusert til en enkel <i>s</i>-lyd.<br />
<br />
Pinse har rett og slett blitt et norsk ord.Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-8721818852257666122012-05-02T16:56:00.004+02:002012-05-02T16:56:54.426+02:00Holland<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVisOKXK-JyWpesoGHYRpVA4XiUsdgLFEywyqermdl5RDA4dkkaRZ4TIfs0KvWWqONVTXydsgemUWaDwdNSs9NxQqoTkRuVeQpDEwbZJqOWY253EoboNwCVz0It4uFZCsBZEg45-oQAHY/s1600/682px-Republiek_der_Zeven_Verenigde_Nederlanden.svg.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVisOKXK-JyWpesoGHYRpVA4XiUsdgLFEywyqermdl5RDA4dkkaRZ4TIfs0KvWWqONVTXydsgemUWaDwdNSs9NxQqoTkRuVeQpDEwbZJqOWY253EoboNwCVz0It4uFZCsBZEg45-oQAHY/s320/682px-Republiek_der_Zeven_Verenigde_Nederlanden.svg.png" width="284" /></a></div>
Forrige innlegg handlet om oransje, Nederlands nasjonalfarge. Vi holder oss i hjemlige trakter også i dag, for det er på tide å rydde en aldri så liten misforståelse av veien: Holland er ikke det samme som Nederland.<br /><br />I dag har Nederland tolv provinser og et kongehus, men landet ble grunnet på 1500-tallet som <i>Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden</i>, altså de syv forente lave lands republikk. Holland var ett av disse syv opprinnelige nederlandske delstatene, og det faktum at Holland spilte (og fortsatt spiller) en så viktig rolle både økonomisk og politisk kan forklare at det ofte blir satt likhetstegn mellom Holland og Nederland.<br /><br />I dag er Holland delt inn i to provinser, <i>Noord-Holland</i> (med Amsterdam som største by, men nabobyen Haarlem som hovedstad) og <i>Zuid-Holland</i> (med Rotterdam som største by, men hovets by Den Haag som hovedstad). Samlet har de to Holland-provinsene over 6 millioner innbyggere, og legger vi til polderprovinsen <i>Flevoland </i>- som fungerer som avlastingsregion for Amsterdam - er Holland nesten oppe i 7 millioner. <div>
<br /></div>
<div>
Flertallet av nederlenderne, de øvrige ca. 10 millioner, bor med andre ord <i>ikke</i> i Holland.<br /><div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</div>
</div>Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-61629896343399263452012-04-30T18:03:00.003+02:002012-04-30T18:04:53.333+02:00OransjeI dag feier dronning Beatrix av Nederland bursdagen sin. Det vil si, Beatrix er født i januar, men hun feirer først 30. april fordi moren hennes, gode gamle Juliana, hadde bursdag denne dagen. Samtidig er det dagen Beatrix, som også er kjent som Trix eller Bea i hjemlandet mitt, ble kronet i 1980. I tillegg er 30. april selvsagt bedre egnet til fest enn en kall, mørk dag midtvinters. Dagen er kjent som <i>koninginnedag</i>, Nederlands svar på 17. mai. Hele landet farges oransje, småbarn selger lopper på gatehjørnene, og de voksne spiser oransje kake, fyrer opp grillen i Vondelpark og drikker oransje saft (eller likør). Ekstra stas (eller ekstra ille, det kommer selvsagt an på) er det når man bor i byen dronningen beærer med sitt nærvær på koninginnedag. Hun feirer nemlig ikke hjemme, men besøker gjerne en av de mange gamle festningsbyene rundt om i landet.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfsEm_nm1PqEolyfmZ2X4i3nh3ObXREidKo2Edh5-OYWXYSMMg7WkihTrYe70BinTA-Ma2QldaDE7TVYWcDFjYzzJk3HNJ0nM7WFCAXMrTIfqryosbFi2pc2djP6-ffYqOxZhk5WWlal4/s1600/264px-Coat_of_arms_of_the_Netherlands_-_02.svg.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfsEm_nm1PqEolyfmZ2X4i3nh3ObXREidKo2Edh5-OYWXYSMMg7WkihTrYe70BinTA-Ma2QldaDE7TVYWcDFjYzzJk3HNJ0nM7WFCAXMrTIfqryosbFi2pc2djP6-ffYqOxZhk5WWlal4/s1600/264px-Coat_of_arms_of_the_Netherlands_-_02.svg.png" /></a>Beatrix er øverste representant av huset Oranje-Nassau. Nassau ligger i Tyskland, mens Oranje-biten kommer av grevskapet Orange i Sør-Frankrike, som Nassau'ene arvet på et tidspunkt. Et internasjonalt kongehus med andre ord, noe som også går fram av den første av i alt seksten strofer i nasjonalhymnen Wilhelmus:<br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">Wilhelmus van Nassouwe </span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">ben ik, van Duitsen bloed, </span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">den Vaderland getrouwe </span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">blijf ik tot in den dood. </span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">Een prinse van Oranje </span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">ben ik, vrij onverveerd,</span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">den Koning van Hispanje </span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19px;">heb ik altijd geëerd.</span><br />
<br />
I kveld feirer jeg med appelsin, aperol spritz og oranjekoek. Og i morgen er jeg igjen for republikken.<br />
<br />Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-48494651340847977722012-04-25T08:32:00.003+02:002012-04-25T11:23:18.961+02:00I forhold til<br />
<div class="MsoNormal">
I dag skriver Stine I. Braseth-Ellingsen et gjesteinnlegg om et interessant språklig fenomen: <i>i forhold til</i>. Stine driver korrektur-, språkvask- og tekstutformingsbyrået <i>Strake streken</i> i Gamlebyen i Fredrikstad<i>.</i> Ta en tur innom nettsidene: <a href="http://www.strakestreken.no/">http://www.strakestreken.no/</a>.<br />
<br />
<b>I forhold til</b><br />
Da 2000-tallet var et faktum, sto alle dører åpne. Vi spiste
tapas, googlet og så ”The Sopranos”. Vi var
der<i>, i framtida</i>!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi skulle ha fest i kollektivet. Stor venners venner-fest,
og vi laget mat, skrev lister. Det var der, på det caffe latte-fargede kjøkkenet,
at det på uforklarlig vis kom inn i livene våre. Det kom fra ingensteds, trodde
vi, og var en selvfølge fra første stund. Hvordan hadde vi klart oss uten det
tidligere? Det hørtes jo så <i>smart</i> ut.
Det kunne ikke være feil. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Hva tenker dere <i>i
forhold til</i> tapas?” sa Inger. ”Jeg kan snakke med Sissel <i>i forhold til</i> musikken”, sa Cecilie.
”Jeg tar ansvar <i>i forhold til</i> å
rydde”, sa jeg. Det var stilig, urbant, det rocka! Og det var ikke bare der på
det caffe latte-fargede kjøkkenet det fikk utfolde seg. Vi hørte det overalt: mellom
reolene i butikken, blant vennene våre, fra Marienlyst og på Løvebakken. ”Hvor
er du <i>i forhold til</i> å bli
landslagstrener?” spurte journalisten. ”Vi er i ferd med å bygge opp ny kø <i>i forhold til</i> friomsorgen”, sa
justisministeren. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ja! tenkte vi, endelig har det kommet et universalmiddel som
renser språket og tilfører det glans og fylde. Uansett hva vi sier, vil det lyde profesjonelt, gjennomtenkt og
elegant bare vi putter inn de tre magiske ordene. <i>I </i><i>– forhold </i><i>– til</i>. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så begynte de å kremte. Stemmene som sa at det slett ikke
var slik. At de tre ordene ikke var et trylleformular for gode formuleringer og
klar tale, tvert imot: De tre ordene gjorde oss uklare, upresise, tåkete og
utspjåkete. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Stemmene sa: ”<i>I
forhold til </i>betyr <i>sammenlignet med</i>.”
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men … Hva var det vi hadde sagt, da, der vi satt henslengt i
de dype stolene på det caffe latte-fargede kjøkkenet med framtida på bordet
foran oss? ”Hva tenker dere <i>i forhold til</i> tapas?” hadde Inger sagt.
Ifølge de kremtende stemmene skulle det bety: ”Hva tenker dere <i>sammenlignet med</i> å lage tapas?” Det ga
jo ikke mening. Hun må ha ment: ”Synes dere vi skal lage tapas?” Og hva hadde
jeg selv sagt? ”Jeg tar ansvar i forhold til å rydde.” Hæ? ”Tar ansvar
sammenlignet med å rydde?” Hæ? Jeg mente jo at jeg skulle ta ansvar <i>for</i> å rydde. Hva var det vi holdt på
med? Hadde vi blitt gale? Hadde vi blitt smittet av et millenniumvirus som feide
over landet – over mannen i
gata, studentene ved kjøkkenbordet, journalistene, kommunikasjonsrådgiverne,
ministrene? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg begynte å være på vakt. Fulgte nøye med. Forsøkte å
forstå, ville at brikkene skulle falle på plass. Kunne det stemme at <i>så</i> mange sa <i>så</i> mye feil på grunn av tre <i>så</i>
små ord? ”<i>I forhold til</i> betyr <i>sammenlignet med</i> og kan ikke erstatte
preposisjoner og uttrykk som <i>for</i>, <i>om</i>, <i>av</i>,
<i>når det gjelder</i>, <i>med tanke på</i>, <i>i henhold til</i>.”
Jeg hadde lært. Vi var mange som hadde begynt å lytte til de kremtende stemmene.
Og de første som tok lærdom av dem, var vel ministrene, tenkte jeg. Men, nei:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
"A-partiet og G-partiet har svært mye felles – ikke
minst <i>i forhold til</i> solidaritet og
nestekjærlighet.” Det klang fra nyhetssendingen. Hæ? Har A-partiet og G-partiet
mye til felles, mens solidaritet og nestekjærlighet ikke har det? Det gir ikke
mening. Hvorfor snakker du så rart, herr statsminister? Hvorfor sier du ikke
det du mener: at partiene har mye til felles <i>når det gjelder</i> solidaritet og nestekjærlighet?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Siden den gang har dagene gått. Det caffe latte-fargede
kjøkkenet er nå malt i tidsriktige gråtoner, og kollektivet er spredt for alle
vinder. Tapas har blitt sååå 2000-talls, og siste episode av ”The Sopranos” er
sendt for lengst. Men mannen i gata, studentene, journalistene og ministrene bruker
fremdeles den rare vendingen med de tre små ordene. Kan vi håpe at de en dag
vil ordlegge seg mer presist <i>i forhold
til</i> hva de gjør nå?<o:p></o:p></div>Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-23168657051053518802012-04-05T19:34:00.001+02:002012-04-05T19:36:35.556+02:00Frukt og grøntDet er vår, og da passer det seg med et innlegg om blomster - og litt om frukt og grønt. For, det heter: Si det med blomster. Men: Vi sier det ikke bare med blomster, vi tyr - interessant nok - like mye til frukt og grønt.<br />
<br />
Noen ganger kan det være vanskelig å gi uttrykk for <i>akkurat</i> det man har på hjertet, og da kan en fin blomsterbukett (eller et lite knippe hestehov plukket i veikanten) være en god løsning. Det er i grunnen ikke rart at det finnes så mange blomsterbutikker, for det er ikke sjeldent at man føler man mangler ord. Det er heller ikke rart at forfattere ofte bruker blomstermetaforer, som lesere forstår vi med en gang hvordan vi skal forestille oss rommet, landskapet som blir beskrevet. <br />
<br />
Men, i dagligspråket kan det være ganske langt mellom blomstermetaforene. Kan det være at vi gjerne bruker metaforer når vi skal beskrive noe som er vanskelig, vondt eller uvirkelig? For livet er jo ikke noen dans på roser, særlig ikke når man har pådratt seg en blåveis. Og i slike situasjoner egner seg frukt og grønt, som hører hjemme på kjøkkenet, muligens bedre enn blomster, som jo skal pryde stuen. Bare følg med:<br />
<br />
Noen ganger skjønner vi ikke bæret, selv om det bare er blåbær det handler om. I slike tilfeller er det gjerne noen som synes det er greit å beskrive oss som neper, eller løk. Går det helt i hundre, går vi bananas - og til slutt blir vi klin kokos. Epler og pærer skal som kjent ikke sammenliknes, selv om epler og pærer faller omtrent like langt fra stammen. Til slutt koker alt sammen i kålen, og det er kokkene som må rydde opp sølet.<br />
<br />
Er det kanskje likevel bedre å si det med ord?Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-23354707251960650852012-03-13T21:06:00.000+01:002012-03-13T21:06:19.856+01:00SiddisJavel!<br />
<br />
Innbyggerne i Stavanger kalles ikke stavangraner, stavangrenser eller stavangritter - de kalles (og kaller seg selv) <i>siddiser</i>. Ishallen heter Siddishallen - eller: Sidd-is-hallen, de siste nyhetene hører du på Siddis radio og skal du få skikk på voffen er Siddis hundeklubb stedet å være.<br />
<br />
Navnet <i>siddis</i> går sannsynligvis tilbake på det engelske ordet <i>citizen</i>, altså byborger, uttalt på stavangersk vis - med <i>d</i> istedenfor<i> t. </i>Apropos Stavanger-dialekten, siddiser har en forkjærlighet for myke konsonanter, <i>e</i>-er der man ikke forventer dem og utstrakt bruk av <i>a</i>-er og <i>å</i>-er. Altså: "Eg ska kjøba meg nye sko i den der butikken i Kirkegadå." Eller: "Hu va jysla prektige, sei eg!" Noen synes det er stygt, jeg synes det er vakkert.<br />
<br />
Her kommer noen typiske siddis-ord - med "oversettelse" til bokmål:<br />
annige - hissig<br />
badla - rulletobakk<br />
båsdunk - søppelbøtte<br />
innenforbi - i, innen<br />
jabba - skravle<br />
jysla - kjempe, veldig<br />
løye - morsomt <br />
nana - ha det<br />
snott - snørr<br />
<br />
Ha ein fine kveld!Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-34560153874486794322012-03-09T12:04:00.000+01:002012-03-09T12:04:10.041+01:00R/r<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Det mye å fortelle om bokstaven <i>r</i>, så mye at Arne Torp, språkprofessor på UiO, har skrevet en hel bok om denne "urokråka" i språket. I boken går han bl.a. inn på fenomenet <i>skarre-r</i> - anbefalt lesing! </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><i><br />
</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><i>R</i> er en viktig bokstav, vi bruker <i>r</i> mye oftere enn andre bokstaver - både som "vanlig" bokstav og som bokstav med en grammatisk funksjon. Når vi f.eks. danner presensformen av et verb, legger vi på en -<i>r</i>. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Bokstaven <i>r</i> er ikke et ord i og for seg, men likevel har <i>r</i> en rekke forskjellige betydninger:</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">-Kongen signerer sine brev med Harald R, hvor R står for <i>rex</i>, altså <i>konge</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><i>-</i>I matematikken står r for radius og statistikere beregner sammenhengen mellom to variabler ofte med Pearson'<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">s </span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; line-height: 19px;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">product-moment correlation coefficient</span><span style="font-size: 13px;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"> </span><span class="Apple-style-span" style="font-family: sans-serif;">- også kjent som<i> Pearson's r</i></span></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: white; line-height: 19px;"><span style="font-size: 13px;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: sans-serif;"><i>-</i></span></span></span><span class="Apple-style-span" style="background-color: white;">® står for registrert varemerke</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">I Scrabble og Wordfeud er <i>r</i> bare verdt 1 poeng, og det er ikke uten grunn - <i>r</i> passer til alle vokaler: både <i>ar</i>, <i>er</i>,<i> ir</i>, <i>or</i>, <i>ur</i>, <i>yr</i>, <i>ær</i>, <i>ør</i> og <i>år</i> er anerkjent som ord. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqRFHIcug0rjX2cmM7Ru6Ln-OMRTWF3Qc9o12Q0Hu6TfEwMdywv-hyJjdMP49S09kdrK1_gAqy_qgDnrtM-4MHEgXxfukvUZfXEZZDqTB0qsyrVIRYOE5S7ZL6LUHIyWaT2HorazGG_jg/s1600/r.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqRFHIcug0rjX2cmM7Ru6Ln-OMRTWF3Qc9o12Q0Hu6TfEwMdywv-hyJjdMP49S09kdrK1_gAqy_qgDnrtM-4MHEgXxfukvUZfXEZZDqTB0qsyrVIRYOE5S7ZL6LUHIyWaT2HorazGG_jg/s1600/r.jpg" /></a></div>Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-28950391569042772192012-03-07T20:28:00.000+01:002012-03-07T20:28:34.677+01:00UtlandetDu har lyst på ein tur til utlandet, men du veit ikkje kor du har lagt passet? Ikkje noko problem, Noreg har alt du treng. Berre følg med på denne tredagers turen til Utlandet.<br />
<br />
Me startar søraust i landet i Halden. For det er ikkje berre i Oslo ein kan gå over Grønland utan å fryse i hel, også Halden har sitt Grønland - rett ved stasjonen, Tista og Bybrua. Me held oss til vatnet, padlar ned elva til Iddefjorden og derfrå opp Oslofjorden heilt til me er framme i Rygge kommune. Her ligg Danmark, eit vakkert nes - eller øy, det kjem an på kor høgt vatnet står. Rett i nærleiken ligg Larkollen camping, kor me er trygge for natta.<br />
<br />
Neste dag køyrer me til Gran, til innsjøen Vassbråa - midt i skogen. Sjøen er ikkje stor, og det same gjeld for øya Sverige. Her finn me sikkert ein lun stad kor me kan setje opp teltet. Ved siden av Sverige ligg for øvrig Noreg, men av kartet å dømme er det snarare ein ubetydeleg holme enn ei skikkeleg øy.<br />
<br />
Tredje dag stikk me kjapt innom Holland, eit lite bruk mellom Hoff og Kapp på Toten, før me trør på gassen og køyrer E6 nordover til Trondheim og derfrå vidare helt til me kjem til Åsen nord for Trondheim. Her tek me til venstre og køyrer mot sola til Island, helt på tuppen av Frosta.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHtZiYfUrd1M13a-ut6jWqxuDcWmST1SKOZ6UDHOIvvmRc-cYVWojl7I6wsAZZE6bfM40NT2iNy2rLNQH4M41-1CZcaaTbzrt_xnqBZ20ncy0_mJJmmCvx6ZIzkrKQNG94lYYWIdnsdJQ/s1600/statkart.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHtZiYfUrd1M13a-ut6jWqxuDcWmST1SKOZ6UDHOIvvmRc-cYVWojl7I6wsAZZE6bfM40NT2iNy2rLNQH4M41-1CZcaaTbzrt_xnqBZ20ncy0_mJJmmCvx6ZIzkrKQNG94lYYWIdnsdJQ/s320/statkart.png" width="320" /></a></div><br />
Siste dag må me stå opp tidleg, det er fortsatt eit stykke til me er framme ved målet vårt. Reisen går vidare nordover, gjennom Nordland, via stader med lovande namn som Høylandet (nord for Grong), Amerikadalen (ta av i Trofors) og Utsikten (ved gamle E6 nord for Mosjøen), heilt til me kjem til Rana kommune. For det er her Utlandet ligg, på nordsida av Ranfjorden - midt i Noreg. God tur!<br />
<br />
PS. Dei som likar seg betre i varmare strøk, kan sjølvsagt reise mange stader i Noreg også: til Florida i Bergen, Frankrike i Snåsa, Greskeheia i Iveland eller t.d. Middelhavet i Vefsn. Hugs solkremen!Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3936674689620062705.post-1063213769067697242012-02-25T13:00:00.002+01:002012-02-25T13:03:45.998+01:00Rosa<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">I avisene kunne vi denne uken lese at Stavanger flyplass Sola er i ferd med å lage en egen kyssekrok (!), slik at folk kan ta farvel med hverandre utenfor de andre reisendes synsfelt. Ikke en dum ide! Ifølge VG dreier det seg om "e<span class="Apple-style-span" style="background-color: white; line-height: 22px;">t avskjermet område med rosa maling, stoler og bakgrunnsmusikk, [som] skal gjøre hete avskjeder og ankomster mindre problematisk for sikkerhetssjekken.<br />
<br />
</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">En rosa kyssekrok, altså. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">Men hvorfor rosa? La oss ta en titt i ordbøkene. Kanskje får vi et svar der.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">Bokmålsordboka definerer <i>rosa</i> enkelt og greit som<i> </i>"lyserød" - en vakker farge, i og for seg, men det er fortsatt et stykke fra fargen til vår rosa kyssekrok. Svenska akademiens utmerkede etymologiske ordbok (saob.se) går litt mer i dybden når de beskriver rosa som "något som på grund av sin färg [...] påminner om eller liknas vid en ros". Roser kan i dag være hvite, gule, rosa og røde, men skal du hente kjæresten din på Sola, er lyserøde roser <i>språkhistorisk sett </i>det riktige valget.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">Fra flyplassen til leketøysbutikken. En annen sak som vakte oppsikt i pressen denne uken (og endel harme i feministiske kretser, kanskje ikke helt uten grunn) var de nye, rosa Lego-brikkene spesielt designet for jenter - samfunnets små, søte, rosakledde prinsesser. Åpenbart er det noe ved fargen rosa som vi (eller ihvertfall markedsavdelingen hos Lego i Billund) forbinder med jenter og kvinner.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">Men hvorfor er rosa en jentefarge (og blå en guttefarge)? Dette er et interessant spørsmål, ikke bare for sosiologer, psykologer og filosofer, men også for språkvitere. Hjernen fungerer slik at det er flere ord, tanker, konsepter som blir aktivert når vi for eksempel hører eller leser ordet rosa. Vi tenker helt automatisk, men ikke nødvendigvis bevisst, på alle de egenskapene som vi assosierer (og som vi vet andre assosierer) med rosa. Derfor er rosa ikke bare et ord, men også et symbol som vi kan bruke aktivt for å utløse slike assosiasjoner hos våre lesere og lyttere.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">Til slutt et lite eksperiment: Ta et A4-ark. Skriv yndlingsfargen din i midten, bruk gjerne en penn eller blyant som har riktig farge. Skriv opp alle ord du tenker på. Slå etterpå opp fargen i en (etymologisk) ordbok. Passer dine assosiasjoner og ordets historie sammen?</span>Gerard Doetjeshttp://www.blogger.com/profile/11522383983539224726noreply@blogger.com0