Etymologi

Det er mange slags språkvitere. Noen vet alt om kantonesisk, andre har fordypet seg i interskandinavisk språkforståelse og andre igjen er eksperter på engelske verbtider. Men det er en gruppe lingvister som jeg er direkte misunnelig på, og det er etymologene.

Etymologene er språkvitenskapens arkeologer, de graver og graver seg nedover i i første instans tykke og etterhvert stadig tynnere lag med ord - alt for å finne ut hvor ordene vi bruker i dag kommer fra. Etymologer leter for øvrig ikke bare etter ord, de er også interessert i språklige strukturer. Men det er de etymologiske ordbøkene som er det mest synlige resultatet av språkarkeologenes gravearbeid.

Jeg sitter her med Bjorvand og Lindemans Våre arveord, en murstein på 1430 sider fylt til randen med ordforklaringer. Boken er ikke egnet til nattbordet, til det veier den for mye og er innholdet for tungnemt. Men det er likevel en bok som er vanskelig å legge vekk. La oss ta ordet ord som eksempel. Ordet forekommer i samme form og med samme betydning i dansk og svensk, og i forskjellige varianter - men alltid med w- foran - i de øvrige germanske språkene. Det er i og for seg ikke noe nytt for de fleste av oss, men det er ikke like sikkert at alle vet at grekisk retorikk går tilbake på samme rot (*wer-, som betyr tale). Jeg visste det ihvertfall ikke.

Apropos etymologi, hva ligger egentlig bak dette ordet? Jo, etymologi kommer av det greske ordet etymos som betyr sann, virkelig. Etymologer er altså ute etter sannheten.