tirsdag 28. august 2012

Pinyin

Det blir stadig mer populært å lære kinesisk, og på Fremmedspråksenteret (hvor jeg jobber) har vi nå ansatt en egen rådgiver for kinesisk. Han har lært meg hvordan jeg kan skrive kinesisk på pc-en.

Kinesisk skrives med tegn, og det ligger et lite program på pc-en som gjør det mulig å skrive kinesisk tegn i Word osv. Hvis du vil aktivere dette programmet, må du høyreklikke på språkikonet nederst på skjermen og legge til et kinesisk tastatur. Velg tastatur nr. 6 på listen. Når du har gjort dette, kan du bytte til kinesisk og bruke lydskriftstandarden Pinyin til å (bokstavelig) taste deg fram til riktig tegn eller tegnkombinasjon. En forutsetning er selvsagt at du vet hva tegnene betyr, for du vil ofte få opp flere valg når du skriver et ord - og velger du feil tegn, sier du plutselig noe helt annet.

Slik skriver du ni hao, som betyr Hei! 你好
Og slik skriver du Beijing, hovedstaden i Kina 北京
Og et tegn som er litt lettere å huske, for å avslutte med: ren (menneske) 

lørdag 25. august 2012

Tweede Kamer

Regjeringen i Nederland gikk av tidligere i år, og onsdag 12. september skal mine landsmenn og jeg velge det nye Tweede Kamer ('andre kammer', første kammer - et slags Odelsting - velges av provinsparlamentenes medlemmer). Tweede Kamer befinner seg i Haag. Siste gang vi gikk til valgurnene var i 2010, og da ble det konservative partiet VVD og sosialdemokratene i PvdA størst med rundt 20% av stemmene hver. Det blir spennende å se hvem som vinner denne gang.

Ulikt Norge har Nederland ikke et system med distrikts- og utjevningsmandater, og selv om partiene i utgangspunkt kan velge å stille opp forskjellige kandidater i forskjellige regioner er partilistene i praksis ofte like for hele landet. En velger fra Groningen kan altså stemme på en kandidat fra Maastricht, og omvendt. Folk stemmer ofte på lijsttrekker ('listetoppen'), men populære kandidater fra regionene med lav plassering kan samle mange voorkeursstemmen ('foretrukne stemmer') og seile forbi kandidatene på de øverste listeplassene.

Partilandskapet minner i grove trekk om Norge, men det er flere partier og motsetningene mellom høyre- og venstresiden kan virke noe større. Høyresiden har normalt sett et flertall, men likevel blir regjeringskoalisjoner ofte dannet på tvers av fløyene. Dette er de største partiene:
  • VVD (minner om Høyre). Partiet stiller statsministeren og ligger an til å få rundt 20% av stemmene også i årets valg. 
  • SP (SV/Rødt). SP var tidligere et venstreradikalt miniparti, men har nå overtatt rollen som det største partiet på venstresiden med over 20% av stemmene i meningsmålingene.
  • PvdA (Ap). Sosialdemokratene har  i senere år mistet mye oppslutning til sosialistpartiet SP, og i valget i år truer nye tap. 
  • PVV (Fremskrittspartiet). Populisten Geert Wilders' one-man-show. Wilders samler mange stemmer blant frustrerte velgere på høyresiden, men ser ut til å miste en del oppslutning i det kommende valget.
  • D66 (Venstre). Et moderat liberalt parti som ofte vinner stemmer når det går dårlig med PvdA. 
  • CDA (Krf/Høyre). Kristdemokratene var, i likhet med det tyske CDU, lenge det statsbærende partiet i Nederland. Hegemoniet er over, og partiet sliter med å komme over 10% av stemmene. 
Som utenlandsbosatt har jeg allerede avgitt min stemme (per brev). Nå er det bare å avvente hva som skjer 12. september. 

onsdag 22. august 2012

Stillingsannonser

Min tidligere kollega Eva Thue Vold, som nå jobber på Universitetet i Oslo, og jeg har skrevet en artikkel om stillingsannonser. Nærmere bestemt har vi sett på arbeidsgivernes krav om ferdigheter i engelsk og fremmedspråk når de lyser ut nye stillinger.

I de senere år har flere rapporter fra inn- og utlandet vist at gode fremmedspråkkunnskaper er en viktig økonomisk faktor og at arbeidsgivere både i privat og i offentlig sektor har behov for ansatte som kan uttrykke seg på flere språk. Rapportene viser kort fortalt at selgere taper kontrakter og at diplomater taper ansikt når de må knote seg fram på dårlig engelsk og enda dårligere tysk eller fransk.

Samtidig har vårt inntrykk lenge vært at arbeidsgivere bare ytterst sjelden stiller konkrete krav om fremmedspråkferdigheter når de lyser ut nye stillinger. Dette ville vi gjerne ha noen tall på, og derfor søkte vi på stikkord som engelsk/english, fransk, tysk, spansk, kinesisk osv. i stillingsannonsene på Finn.no og hos NAV ved ti anledninger i 2010 og 2011. Vårt inntrykk stemte: Andre fremmedspråk enn engelsk ble bare nevnt i ca. 1% av stillingsutlysningene. Engelsk ble naturlig nok nevnt oftere, i ca. 6-7% av stillingene hos NAV og i 20-25% av utlysningen på Finn.no.

Hvorfor er det så stort sprik mellom rapportene og stillingsannonsenes virkelighet? En mulig forklaring er den lave arbeidsledigheten i Norge, som gjør at det kan være vanskelig å få tak i en ingeniør eller en økonom som i tillegg kan dokumentere at hun/han har forhandlingssikre fremmedspråkferdigheter. Slike ferdigheter forutsetter gjerne et språkstudium eller et studieopphold i et ikke-engelskspråklig utland, og det er ikke mange søkere som har denne bakgrunnen.

Artikkelen, som ble referert til i Aftenpostens jobb-bilag søndag 19. august, er publisert i Acta Didactica Norge, et tidsskrift som dokumenterer fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid og kan lastes ned gratis.