Rosa

I avisene kunne vi denne uken lese at Stavanger flyplass Sola er i ferd med å lage en egen kyssekrok (!), slik at folk kan ta farvel med hverandre utenfor de andre reisendes synsfelt. Ikke en dum ide! Ifølge VG dreier det seg om "et avskjermet område med rosa maling, stoler og bakgrunnsmusikk, [som] skal gjøre hete avskjeder og ankomster mindre problematisk for sikkerhetssjekken.


En rosa kyssekrok, altså.
Men hvorfor rosa? La oss ta en titt i ordbøkene. Kanskje får vi et svar der.


Bokmålsordboka definerer rosa enkelt og greit som "lyserød" - en vakker farge, i og for seg, men det er fortsatt et stykke fra fargen til vår rosa kyssekrok. Svenska akademiens utmerkede etymologiske ordbok (saob.se) går litt mer i dybden når de beskriver rosa som "något som på grund av sin färg [...] påminner om eller liknas vid en ros". Roser kan i dag være hvite, gule, rosa og røde, men skal du hente kjæresten din på Sola, er lyserøde roser språkhistorisk sett det riktige valget.


Fra flyplassen til leketøysbutikken. En annen sak som vakte oppsikt i pressen denne uken (og endel harme i feministiske kretser, kanskje ikke helt uten grunn) var de nye, rosa Lego-brikkene spesielt designet for jenter - samfunnets små, søte, rosakledde prinsesser. Åpenbart er det noe ved fargen rosa som vi (eller ihvertfall markedsavdelingen hos Lego i Billund) forbinder med jenter og kvinner.


Men hvorfor er rosa en jentefarge (og blå en guttefarge)? Dette er et interessant spørsmål, ikke bare for sosiologer, psykologer og filosofer, men også for språkvitere. Hjernen fungerer slik at det er flere ord, tanker, konsepter som blir aktivert når vi for eksempel hører eller leser ordet rosa. Vi tenker helt automatisk, men ikke nødvendigvis bevisst, på alle de egenskapene som vi assosierer (og som vi vet andre assosierer) med rosa. Derfor er rosa ikke bare et ord, men også et symbol som vi kan bruke aktivt for å utløse slike assosiasjoner hos våre lesere og lyttere.


Til slutt et lite eksperiment: Ta et A4-ark. Skriv yndlingsfargen din i midten, bruk gjerne en penn eller blyant som har riktig farge. Skriv opp alle ord du tenker på. Slå etterpå opp fargen i en (etymologisk) ordbok. Passer dine assosiasjoner og ordets historie sammen?

Frisisk

Språket som ligger meg nærmest, er frisisk, mitt morsmål (og farsmål), språket som snakkes av flertallet av befolkningen i provinsen Friesland nord i Nederland. Frisisk er et høyst levende språk, det vil si ut på landsbygda. I byene i Friesland snakkes det nederlandsk eller en blanding av nederlandsk og frisisk som kalles stadsfries. Det er få mennesker som skriver frisisk, språket brukes stort sett bare muntlig.

Frisisk ligger litt nærmere norsk enn nederlandsk, både når det gjelder uttalen - frisisk har ikke denne harde, skarrende g-en som nederlandsk er kjent for - og når det gjelder ordforrådet. La meg gi to eksempler:

• På nederlandsk heter et barn kind, altså samme ord som på tysk. Men på frisisk heter det bern, altså nesten det samme som på norsk. Og ikke nok med det, hvor nederlandsk har entall kind og flertall kinderen, har frisisk bern både i entall og flertall. Også det akkurat som vi gjør det på norsk.
• Når jeg plutselig skulle få lyst på fisk til middag, kan jeg holde meg til norsk fisk - selv om jeg er hjemme i Friesland, for en fisk heter fisk også på frisisk - i motsetning til nederlandsk vis (som for øvrig uttales fiss, ikke vis eller fis). Verbet å fiske blir fiskje på frisisk, og her er det j-en som gjør at nederlendere stusser, men som ikke er så uvant for nordmenn som bytter fram og tilbake mellom ønske på bokmål og ynskje på nynorsk osv.

Nysgjerrig? På nettsidene til Omrop Fryslân (nyheter på radio, tv og nett) kan du få et lite innblikk i hvordan dette glemte og gjemte germanske språket ser og høres ut.

Ichthus

Forrige uke skrev jeg om språkviternes yndlingsfisk, ghoti. Fisken ghoti er satt sammen av -gh i tough, -o- i women og -ti- i f.eks. station. Uttaler man ghoti "riktig", får man altså fish.

I dag skal vi over på gresk. Det greske ordet for fisk er ichthus. I bibelen finner vi fortellingen om Jesus, som på underlig vis metter fem tusen tilhørere med fem brød og to fisker. Fisken ble senere symbolet som de første kristne brukte seg i mellom, et betydningsfullt symbol som samtidig ikke vakte altfor stor oppsikt blant de ikke-innvidde - makthaverne var mildt sagt skeptisk overfor de første nyfrelste kristne. Og på samme måte som ghoti, er også ichthus et akronym, dannet av de første bokstavene i Iesous Christós Theoú (H)yiós Sotér - Jesus Kristus, Guds sønn, frelser.

Apropos: Mitt gamle gymnas, en kristen friskole (som ca. halvparten av alle skolene i Nederland), heter Ichthus College. Skolen blir nå revet.

Ghoti

Du skal lete lenge etter ghoti i fiskedisken på Meny. Og heller ikke Akvariet i Bergen vil kunne hjelpe deg videre. For fisken ghoti er ikke bare en hvilken som helst fisk, ghoti er språkviternes egen husfisk, spesialdesignet for å illustrere hvordan en og samme bokstav kan uttales på vidt forskjellige måter på engelsk.

Men la oss begynne med norsk. Når vi skriver nederlender, bruker vi fire like e-er, men når vi uttaler nederlender, bruker vi tre forskjellige e-er. Noen bokstaver uttaler vi ikke i det hele tatt, som f.eks. d-ene i land og stad.

Tilbake til engelskmennenes ghoti. Engelsk uttale kan være en vrien sak, og ordet ghoti er et godt eksempel på dette. For hvordan skal vi uttale det? Jo, hvis vi tar gh- fra tough, -o- fra women og -ti fra station, da får vi fish.

I neste bloggpost skriver jeg mer om fisk og språk.
Ha en fin helg!

Rundkjøring

Jeg deltar på 14. utgave av Møte om norsk språk (MONS) i Tromsø. På vei fra flyplassen til hotellet kjørte bussen gjennom en lang tunnel under byen, og midt i tunnelen var det en rundkjøring med tre nye tunneler i hver sin retning. Slikt er veldig imponerende for folk fra flate Nederland, og jeg kunne stått der og beundret byggverket i en time og sikkert mer. Men bussen kjørte videre, til neste rundkjøring. For Norge er ikke bare et tunnelland, men også et rundkjøringsland - for øvrig i likhet med Nederland.

Hva heter så rundkjøringer - eller rundkøyringar - på våre nabospråk:
-Tyskerne sier Kreisverkehr eller Kreisel; -verkehr betyr trafikk
-Svenskene har det absolutt vakreste rundkjøringsordet: rondell
-I Nederland sier man rotonde og på engelsk heter det roundabout

Veldig ulike ord, men i kjernen likevel det samme: Det går rundt og rundt og rundt, og det slutter aldri. Eller som det heter på tysk: Der Kreis schließt sich.

Mánná

I går gjenga jeg en liten tekst på samisk. Teksten var tatt fra en brosjyre fra Helsedirektoratet om alkoholfritt svangerskap, som jeg snublet over på Vinmonopolet i vakre Tønsberg. At teksten handlet om alkohol, regner jeg med at de fleste har klart å finne ut av - ordet alkohol dykker opp tre ganger i den samiske teksten, stavet på samme måte som i norsk. Her kommer hele oversettelsen, fra den norske versjonen - selv kan jeg ikke samisk:

Alkoholfritt svangerskap gir den beste starten
Du gir barnet den beste starten hvis du avstår fra alkohol i svangerskapet. Forskning viser at selv i små mengder kan alkohol forstyrre utviklingen av barnets hjerne og andre organer. Det handler om å gi barnet de beste mulighetene for vekst og utvikling.

Et annet lånord som er lett å kjenne igjen (når man vet hva teksten handler om), er orgána. Påfallende synes jeg er smávva, som ser ut som (og betyr) små. Til slutt, det viktigste ordet i denne lille tekstsnutten: mánná - barn.

PS. For de av oss ikke kan samisk og som liker å bla i ordbøker, kan jeg anbefale Giellatekno Online Dictionary (Universitetet i Tromsø): http://victorio.uit.no/webdict/index.html.

Buoremus álgu

Samisk er like norsk som norsk, begge språkene hører hjemme i Norge. Men samisk er ikke et nabospråk som dansk og svensk. Tvertimot, for å kunne forstå samisk må man lære samisk. Samisk er ekte fremmedspråk for alle som ikke kan samisk. Eller? Her kommer et lite teksteksempel som jeg fant på Farmandsenteret i Tønsberg (!) i helgen. Dagens quiz-spørsmål: Hva handler teksten om? Lykke til!


Alkoholakeahtes áhpehisvuohta addá buoremus álggu
Don attát mánnái buoremus álggu jus it juga alkohola áhpedisvuođas. Dutkan čájeha ahte vel smávva alkoholahivvodagat nai sáhttet árrit máná vuoiŋŋamaččaid ja eará orgánaid avdáneami. Dás sáhka addit mánnái buoremus vejolašvuođaid šaddat ja ahtanuššat.