Rundkjøring

Jeg deltar på 14. utgave av Møte om norsk språk (MONS) i Tromsø. På vei fra flyplassen til hotellet kjørte bussen gjennom en lang tunnel under byen, og midt i tunnelen var det en rundkjøring med tre nye tunneler i hver sin retning. Slikt er veldig imponerende for folk fra flate Nederland, og jeg kunne stått der og beundret byggverket i en time og sikkert mer. Men bussen kjørte videre, til neste rundkjøring. For Norge er ikke bare et tunnelland, men også et rundkjøringsland - for øvrig i likhet med Nederland.

Hva heter så rundkjøringer - eller rundkøyringar - på våre nabospråk:
-Tyskerne sier Kreisverkehr eller Kreisel; -verkehr betyr trafikk
-Svenskene har det absolutt vakreste rundkjøringsordet: rondell
-I Nederland sier man rotonde og på engelsk heter det roundabout

Veldig ulike ord, men i kjernen likevel det samme: Det går rundt og rundt og rundt, og det slutter aldri. Eller som det heter på tysk: Der Kreis schließt sich.

Mánná

I går gjenga jeg en liten tekst på samisk. Teksten var tatt fra en brosjyre fra Helsedirektoratet om alkoholfritt svangerskap, som jeg snublet over på Vinmonopolet i vakre Tønsberg. At teksten handlet om alkohol, regner jeg med at de fleste har klart å finne ut av - ordet alkohol dykker opp tre ganger i den samiske teksten, stavet på samme måte som i norsk. Her kommer hele oversettelsen, fra den norske versjonen - selv kan jeg ikke samisk:

Alkoholfritt svangerskap gir den beste starten
Du gir barnet den beste starten hvis du avstår fra alkohol i svangerskapet. Forskning viser at selv i små mengder kan alkohol forstyrre utviklingen av barnets hjerne og andre organer. Det handler om å gi barnet de beste mulighetene for vekst og utvikling.

Et annet lånord som er lett å kjenne igjen (når man vet hva teksten handler om), er orgána. Påfallende synes jeg er smávva, som ser ut som (og betyr) små. Til slutt, det viktigste ordet i denne lille tekstsnutten: mánná - barn.

PS. For de av oss ikke kan samisk og som liker å bla i ordbøker, kan jeg anbefale Giellatekno Online Dictionary (Universitetet i Tromsø): http://victorio.uit.no/webdict/index.html.

Buoremus álgu

Samisk er like norsk som norsk, begge språkene hører hjemme i Norge. Men samisk er ikke et nabospråk som dansk og svensk. Tvertimot, for å kunne forstå samisk må man lære samisk. Samisk er ekte fremmedspråk for alle som ikke kan samisk. Eller? Her kommer et lite teksteksempel som jeg fant på Farmandsenteret i Tønsberg (!) i helgen. Dagens quiz-spørsmål: Hva handler teksten om? Lykke til!


Alkoholakeahtes áhpehisvuohta addá buoremus álggu
Don attát mánnái buoremus álggu jus it juga alkohola áhpedisvuođas. Dutkan čájeha ahte vel smávva alkoholahivvodagat nai sáhttet árrit máná vuoiŋŋamaččaid ja eará orgánaid avdáneami. Dás sáhka addit mánnái buoremus vejolašvuođaid šaddat ja ahtanuššat.

Minnesong

På nattbordet mitt ligg Deutsche Geschichte av historikaren Manfred Mai. Boka er skrive for unge lesarar, men fungerer også bra for oss som alt dreg litt på åra. Mai fortel mellom anna om riddaranes kjærleikserklæringar, dei s.k. minnesongar. Eg har lyst å sitera ein song som Mai gjengir på side 32 og som er skrive av ein ukjent, men tydeleg forelska tysk riddar:

Dû bist mîn, ich bin dîn:

des solst dû gewis sîn.

dû bist beslozzen

in mînem herzen:

verlorn ist daz slüzzelîn:

dû muost immer drinne sîn.

Like vakkert i dag som den gong, og i røynda ikkje vanskeleg å forstå.

IPA

I en ideal verden hadde vi uttalt alle e-er på samme måte. Men slik er det ikke. Når vi  for eksempel skriver ordet nederlender, trenger vi fire e-er. Disse fire e-ene representerer tre forskjellige lyder. Bare hør godt etter. Med andre ord: bokstavene og lydene i norsk "matcher" hverandre ikke alltid. Det hadde heller ikke vært mulig, det er mange flere lyder i norsk enn vi har bokstaver i alfabetet.

Et annet eksempel er bokstavene n og g, som danner en egen lyd når de opptrer sammen i ord som konge og dronning. Språkvitere har et eget tegn for denne ng-lyden: ŋ. Dette er et såkalt IPA-tegn. IPA er det internasjonale fonetiske (fonem betyr lyd) alfabetet som blir brukt blant språkvitere rundt om i verden for å beskrive forskjellige lyder med egne tegn. E-ene i nederlender skrives for øvrig slik: e, ə, ɛ og (igjen) ə.

IPA består av to deler, en konsonant- og en vokaldel, og det er imponerende å se hvor mange lyder som finnes (lenke). Langt fra alle lydene blir brukt i norsk, men et poeng med IPA er nettopp å kunne sammenligne språk med hverandre - og derfor må lingvistalfabetet romme plass til mange lyder, også lyder som er ukjent for oss.

(I tillegg til konsonant- og vokaldelen har IPA også et sett med såkalte diakritiske tegn, som brukes for å finjustere lydtranskripsjonene, men det skal jeg forklare en annen gang.)

Magasin

I går var vi i dyrehagen, og i dag skal vi snakke om fjær. Lånte fjær for å være nøyaktig. Norsk låner, og har alltid lånt ord fra andre språk, særlig fra tysk, men også fra en hel rekke andre språk. Ofte har vi ikke lånt ordene direkte, men via en omvei. Noen ord har vi til og med lånt flere ganger, selvsagt uten å gi dem tilbake til opphavsspråket.

Mitt favorittlånord er magasin, som kommer fra arabisk og som vi ifølge Bokmålsordboka har lånt inn via fransk og italiensk. Et magasin kan være så mangt, alt fra et lagerbygg, et basseng og en del av en pistol til et varehus og et tidsskrift.

Vi er ikke alene om å ha lånt dette ordet fra arabisk, nederlendere, tyskere, englendere og mange andre er også flittige brukere av magasiner i sine ulike funksjoner. Magasin var åpenbart et ord det var behov for!

For øvrig gjør slike ord, som er lånt ut til et drøss språk samtidig (eller omtrent samtidig, eller ikke samtidig i det hele tatt - det spiller egentlig ikke noen rolle), at det blir mye enklere for oss å lære fremmedspråk. Mange ord som vi møter på tysk og fransk og spansk er jo ikke "fremmede", vi kjenner dem godt hjemmefra.

Lånte fjær er bare bra!

Zoologisk hage

Mange harryhandlande austlendingar er godt kjent med Svinesund. Men også resten av Noreg er ein einaste stor zoologisk hage, berre følg med:

• I Hagedalsvatnet i Åseral ligg øya Apekatten
• Midt i Fredrikstad snublar ein plutseleg over Bjørndalen
• Lufthamna i Skien heiter Geiteryggen
• På fiskefronten har me valet mellom Lakselv, Ålesund og Kvalsund (og mykje, mykje meir)
• Det er 397 km frå Hønefoss i Ringerike til Hanekamhaugen i Rauma
• I Sarpsborg finn ein, tru det eller ei, båe Myggedalen og Stikkaåsen
• Honningsvåg ligg i Finnmark, men Biene held til i Grimstad og Arendal
• Og til slutt, midt i Oslo har me Løvebakken

Noreg er med andre ord eit dyrerike!

Kloroform

Noen vil kanskje påstå at det er de ordene som vi bruker mest som er viktigst for språkforståelsen. Det virker logisk, men det er derfor ikke sant. Tvertimot, hvis vi virkelig skal forstå meningsinnholdet i en tekst er vi ofte avhengig av å ha et mye mer omfattende ordforråd.

La oss for si at vi vil vite hva kloroform er for noe. Hvis vi slår opp kloroform på wikipedia.no, får vi følgende definisjon: 

"Kloroform eller triklormetan, CHCl3, består av klor og formyl (maursyrens radikal). Det er et upolart løsningsmiddel som har hatt stor anvendning innen kjemien. Kloroform kan nedbrytes til diklorkarbon ved bruk av sterkt basiske reagens. Kloroform er ikke brennbart, men ved sterk opphetning kan fosgen dannes."

En enkel setning, men helt gresk for undertegnede som droppet kjemi på vgs. Hvis jeg tar vekk alle ordene som jeg ikke forstår, de lite brukte, fagspesifikke ordene, da sitter jeg igjen med dette: 

"K. eller [...] består av klor og [...]. Det er et [...] løsningsmiddel som har hatt stor anvendning innen kjemien. K. kan nedbrytes til [...] ved bruk av sterkt [...]. K. er ikke brennbart, men ved sterk opphetning kan [...] dannes."

Med andre ord: Med mitt begrensede ordforråd forstår jeg at kloroform er et ofte brukt, ikke brennbart kjemisk løsningsmiddel. Det holder muligens, men jeg vet fortsatt ikke hva kloroform egentlig er. Det er med andre ord på tide å utvide mitt ordforråd.

Humle

Som så mange norske ord, har også ordet humle to betydninger. Vi lar planten ligge i dag og ser litt nærmere på insektet, som ifølge Bokmålsordboka er både bredt og loddent. Bokmålsordboka opplyser videre at ordet humle egentlig er et lydord, og da antar jeg at man mener den kjente susingen til dette lille naturens underverk. Ordboka nevner for øvrig at humle og humre er i slekt.

La oss pønske litt på dette: Er humle virkelig et lydord, eller kan det være at det ligger noe annet bak? Jeg har en teori, som jeg ikke har verifisert i språkviterkretser og som det mest sannsynligvis ikke er noe hold i, men som jeg likevel har lyst å sette frem her: -le-teorien.

Ordet humle slutter på -le. Det er en rekke verb som slutter på -le. Vingle, fikle, krangle, sikle, tukle, hangle, mingle. Disse verbene har én ting til felles, selv om deres betydning er veldig forskjellig: Alle -le-verbene som jeg har nevnt, har et element av varighet eller repetisjon i seg. Vingling foregår gjerne over tid, sikling er noe som skjer i små mengder (igjen over tid) og man får heller ikke hanglingen unna på et blunk.

Nå er ikke å humle et verb, men vi kan like gjerne si at humla humler istedenfor å suse. Å humre derimot er et verb, attpåtil i slekt med humle, og merkelappene "varighet" og "repetisjon" passer utmerket til det å humre.

Derfor lurer jeg på om -le betyr akkurat det: noe som gjentas, noe som varer.

Uansett: La humla humre!