Strande

Noen bokstaver har betydelig mer å gjøre enn andre. De syv bokstavene som sammen danner ordet strande er spesielt ettertraktet blant oss språkbrukere. En av grunnen er at vi alltid tyr til ett av disse bokstavene når vi skal bøye substantiv, adjektiv og verb - ihvertfall når vi skriver bokmål.

La oss ta strande-testen.

1. Substantiv, bestemt form
strand              strand-en eller -a
land                 land-et

2. Substantiv, flertall
strand              strend-er
land                 land

3. Substantiv, bestemt form flertall
strand             strend-ene
land                land-ene eller -a

Så langt har vi bare brukt strande-bokstaver (og omlyd i ett tilfelle).

4. Adjektiv, (u)bestemt form
en gul strand   den gul-e stranden / stranden er gul
et stor-t land   det stor-e landet / landet er stor-t

I tillegg kommer former som
den sand-ete stranden
det forjett-ede landet

5. Adjektiv, gradbøyning
den gul-e / gul-ere / gul-este stranden
det stor-e / stør-re / stør-ste landet

Igjen: Bare bokstaver fra ordet strande (og omlyd i ett tilfelle).

6. Verb, nåtid
mannen strand-er
kvinnen land-er

7. Verb, fortid
mannen (har) strand-et eller strand-a
kvinne (har) land-et eller land-a

8. Verb, passiv
strand-es
land-es

Også her: Så lenge vi holder oss til de regelmessige verbene, bruker vi strande-bokstaver.

Homohets

Homohets er et stort samfunnsproblem, til tross for mange vakre ord om mangfold og likeverd. Problemet er så stort at samfunnet har tatt grep. Homohets er ikke lenger uten risiko. Passer du ikke på, kan du - følg godt med - risikere å få en bot på opptil kr 10 000! En bot på kr 10 000 hvis du heter Steve Clark, er keeper i Hønefoss og kaller Stabæk-tilhengere "jævla homser" fordi du blir provosert. Boten er bare rimelig, tenk å oppføre seg så upassende! Det går ikke an, det er et brudd på regelverket! Og da får du bot av Doms- og sanksjonsutvalget i NFF. For homohets, det gjør man bare ikke.

Jo, homohets er dessverre fortsatt et stort samfunnsproblem, og det vil det være så lenge det blir oppfattet som en fornærmelse å bli kalt noe så forferdelig som homo. Men: homohets er å hetse homofile, ikke å skjelle ut folk som homo. Hadde NFF hatt baller, hadde de latt saken ligge. Eller kanskje tatt en prat med Hønefoss-keeperen og de fornærmede Stabæk-tilhengerne om hvordan det er å være homofil, å like fotball og aldri, aldri, aldri å tørre å ta med kjæresten sin på kamp fordi det er upassende, jo: svært upassende å elske noen av det samme kjønn.

Byen

Eg har skrive ein kort artikkel om gamle byar og gamle språk til Østfold Mållag si årbok for 2012. Årboka, som inneheld mykje språkleg knask, kan tingast for den latterlege sum av kr 100 hos leiar Magne Aasbrenn, magne.aasbrenn@gmail.com.

Om gamle byar og gamle språk
Språket vårt er ein by. Ein moderne, pulserande by – sjarmerande, men uhyre upraktisk; vakker, men fullt av feil og manglar. 

Eit godt bykart er ikkje berre eit praktisk hjelpemiddel, det er også eit kulturhistorisk dokument som fortel like mykje om livet i gamle dagar som om situasjonen her og nå. Berre sjå nøye på eit kart over til dømes Moss. Byen ligg der Morsa strøymer ut i Oslofjorden, godt beskytta av Jeløya mot dei heftigaste vindkasta frå det opne vatnet. Sentrum er lett å finne: gatene ligg hulter til bulter med Storgata som ein livsnerve på langs. Herifrå peikar hovudvegane i alle retningar, nett som trådane i eit edderkoppnett: over på Jeløya, nordover mot Son og Oslo, østover mot Kirkebygda og sørover mot Værne og Dilling og videre utover på Raet. Kartet viser korleis byen har spist seg inn i land­kommunen Rygge, kven som har vore viktige personer for Moss, kva for preg hamna og industrien har set på byen, korleis E6 framleis fungerer som skilnad mellom byen og marka, osb.

Ein by som Moss, og alle andre byar som ikkje har oppstått på teiknebordet, lever av og med historien. På godt og vondt. Gamle byar har sjel, trekkjer folk – folk som handler, drikker kaffi og øl og skapar liv. Men gamle byar er også upraktiske. Gatene er smale, det er eit herk å parkere bilen, husa er for små til å bo eller drive butikk i. Nye tider stiller nye krav, byen endrar seg – vegane må utvidast, nye bydelar byggjast og kan hende sentrum døyr og oppstår på nytt ein annan stad. Dei som likar byen som den var, motset seg og prøver å gjera noko – samstundes som utviklinga går vidare, styrt av deg og meg som brukar byen kvar dag.

Slik er det også med språket. Me som brukar språket kvar dag, lever av og med språket si historie. Språket er eit praktisk hjelpemiddel for kommunikasjonen oss imellom, og det er samstundes eit levande oppslagsverk over vår eige (brokete) historie. Me brukar byen, og me brukar språket. Slit ut gamle ord og språklege strukturer, tilfører nye ord – ord som me lagar sjølv eller hentar frå utlandet –, me bøyer og tøyar språket slik at det passer til nye bruksområde som tatoveringer og sms og spanande matrettar frå utlandet. Språket vårt er work in progress.

I sentrum er det gjerne trongt med folk og hus og bilar, mens det kan være godt om plass og til og med stille og øyde andre stader i byen. Det er ikkje annleis i språket vårt. Me har ord og bokstaver som me ikkje kan få nok av, samstundes som det sanneleg finst mange einsame, nærast gløymde ord og bokstavar óg. Eksotiske bokstavar som w, x og z er til dømes ikkje særleg populære blant folk. Hadde disse bokstavane vært ein bydel, hadde me kanskje vurdert å rive husa og byggje noko nytt og moderne. Men w, x og z høyrer til språket, dei har vært der lenge og språket hadde sett annleis, framand ut om me hadde erstatta dei med lydekvivalentane v, ks og s – sjølv om det mogleg hadde gjort språket meir effektivt og – paradoksalt nok – meir nordisk og mindre eksotisk.

Nokre gater og nokre bokstavar er lite populære, andre er fullstendig overbelasta.  Eit eksempel er bokstaven e, stakkars e som må bære ein så tung last heilt aleine. Så langt i denne teksten har eg brukt bokstaven e heile 346 gangar. Bokstaven æ, som lydleg sett ikkje ligg langt unna e, har eg derimot berre brukt ni gangar. Det er kan hende ineffektivt og urettferdig både mot e og æ, men me kan ikkje berre endre på det – sjølv om det i og for seg finst nokre gode argument for det, i kvart fall når ein tenkjer på korleis e uttalast i Østfold.

Gamle byar og gamle språk er ikkje alltid skrudd saman på ein logisk måte, set med våre auge. Det er til dømes ikkje logisk at Bastø-ferga går frå Moss sentrum, men det er heller ikkje enkelt å endra på det. At kaia ligg der hun ligg, har historiske grunnar – nett som måten me skriv visse lydar og ord er historisk forankra og ikkje alltid innlysande for dei som lærer språket i dag. Eit eksempel på dette er den stumme g-en og d-en i eit ord som gjeld. Hadde målet med skriftspråket eine og aleine vore å gjengi talespråket på ein effektiv måte, hadde jell vore meir enn nok, i alle fall for dei fleste av oss. Men eit forslag om å slette alle dei stumme lydane frå skriftspråket hadde sannsynleg (og med rette) møtt mykje motstand blant folk flest. Jau, skriftspråket blir tilpassa talespråket, men berre delvist og i eit mykje lågare tempo enn endringane i talespråket (og dei delane av skriftspråket som ligg utanfor læraren og redaktøren si raudpenn, sjølvsagt). Så tida vil vise om me fortset skal skriva gjeld, eller om me går over på jell.

Ingen by er perfekt, det er alltid noko som ein saknar på staden en der ein bur. Ein god gammaldags pipe- og tobakkforretning, ein høgskule, ein skikkeleg hoppbakke osb. Slik er det også i språket. Ingen språk er prefekt, heller ikkje norsk. Her kjem nokre «ting» norsk manglar:

• Ein skilnad mellom eit inkluderande og eit ekskluderande «me», altså eit «me» som inkluderer dei som blir snakka til og eit «me» som held dei som blir snakka til utanfor. Eit døme: Når styret i eit firma kallar dagleg leiar inn på teppet for å svare for tapet i første kvartal, då kan dei seie: «Me vil gjerne ha ein forklaring for…» (med referanse til styret) eller «Me må finna ei løysing for…» (med referanse til alle rundt bordet, dagleg leiar inkludert).
• Noko alle skuleelevar, men også dei fleste vaksne (lærarar inkludert) gjer feil, er kommasetting. Eit eige komma for oppramsingar hadde mogleg hjelpt på: «Fredrikstad kommune, som består av dei tidlegare kommunane Fredrikstad˛ Kråkerøy˛ Borge˛ Rolvsøy og Onsøy, er kommunen med flest innbyggjarar i fylket.
• Eit skikkelig system for å skilje korte og lange vokalar: Det er ikkje mogleg å sjå på skrivemåten om eit ord som helt skal uttalast med kort eller lang e. (Det er dessutan direkte urettferdig mot konsonanten m at me ikkje tillét ho å doblast på slutten av eit ord, mens alfabetnaboane n og k har lov til det

Både byane våre og språket vårt er med andre ord fullt av feil og manglar, og takk og pris for det. Eit perfekt språk kan berre oppstå på teiknebordet, men det er ikkje gitt at me hadde syntes dette perfekte språket hadde vore like fint og vakkert som språket me er vant med frå barnsbein av (eller som me har lært som framandspråk), språket som me brukar kvar einaste dag, som me slit ut, språket som me tøyer og bøyer i alle moglege og umoglege retningar, språket som me – kvar og ein på vår eigen måte – er med på å gjera klar for framtida.

Leverpostei

Tidligere denne uken fikk Høgskolen i Østfold besøk av 8. trinns-elevene på Rødsberg ungdomsskole i Halden. Skolen besøkte oss i forbindelse med Forskingsdagene 2012. Min oppgave var det å forske på språk sammen med de små håpefulle - en morsom opplevelse!

Altså, hva var det jeg gjorde?

Jeg delte elevene opp i fire mindre grupper som fikk utdelt en leverposteiboks, en pose dipmix, en lypsyl-forpakningen og et yatzyspill. Jeg forklarte så at norsk har lånt mange ord fra andre språk opp gjennom tiden, og at de skulle se om de fant "utenlandske" ord på produktene sine. Disse ordene slå de opp i Bokmålsordboka (på nett) for å se hvor de kommer fra.

Elevene var veldig flinke, gruppene fant ofte fram til seks, sju eller til og med ti ord - inkludert opphav. Noen ganger ble vi overrasket, for eksempel da vi fant ut at ordet terning kommer fra latin. Det var det ingen som ante, heller ikke jeg.

Og (lever)postei? Det kommer fra latin og er i slekt med pasta.

Teiknspråk

Eg er misunneleg. Misunneleg på dei som kan teiknspråk. Teiknspråk er eit fascinerande språk. Eit språk som er skrudd saman på ein heilt annan måte en norsk (eller for den del nederlandsk eller tysk). Teiknspråk føreset ein fri siktlinje mellom brukarane, god kontroll på muskulaturen i hendene og andletet og eit skarpt auge for små detaljar.

For kvart ord, men også for nokre uttrykk,  finst det ein eigen håndbevegelse. Teiknspråk er i så måte ikkje ulikt fjerne framandspråk som japansk og kinesisk. I tillegg finst det eit såkalla einhåndsalfabet som gjer det mogleg å "bokstavere" ord med utgangspunkt i den norske skrivemåten.

Apropos norsk: Norsk teiknspråk er ikkje umiddelbart forståeleg for utenlandske teiknspråkbrukarar! Og innanfor det norske teiknspråket finst det også dialektale forskjellar, akkurat som i norsk ellers.

Teiknspråk er ikkje berre eit morsmål for døve og høyrselshemma, det er også skular og høgskular som tilbyr teiknspråk som framandspråk til høyrande elevar. Blant desse er Nordahl Grieg vgs. i Bergen og Høgskulen i Sør-Trøndelag. 

Prøv Teiknordboka på nett:

Man(n)

Vi har en tendens til å tro at vårt eget språk er enkelt (og vakkert), mens vi opplever fremmedspråk gjerne som vanskelige (og noen ganger også stygge). Men: Synet (og hørselen) bedrar. Det er selvsagt riktig at andre språk kan virke kompliserte for oss, men det er bare fordi vi ser på språket utenfra. Norsk kan være like komplisert for utlendinger som fremmedspråk kan være for nordmenn, bare følg med:

• Det er (nesten) ikke hørbar forskjell mellom gjerne, hjerne og jernet eller mellom kjekk og sjekk. Det er normalt ikke vanskelig å skjønne hva som er ment ut fra konteksten, men det er likevel ikke direkte innlysende hva som er riktig skrivemåte.
• Det er ikke logisk å skrive mann med to n når det er snakk om en mannsperson og med én n når ordet er brukt som pronomen. Forskjellen i skrivemåten gjør at en blir forledet til å tro at mann har kort vokal og man lang vokal. Dessuten: Hvorfor har ord ikke lov til å slutte på -mm? 
• Halvparten av befolkningen sier REStaurang, halvparten sier restaurANG.
• Noen bokstaver er flerbruksbokstaver, som for eksempel bokstavene e (si: nederlender) eller o (si: opprop). Samtidig finnes det bokstaver som er komplett overflødige, som w og x.
• Noen lyder kan skrives med forskjellige bokstaver, som for eksempel den korte, åpne lyden i for og får og i og og å. Det er ikke rart at disse ordene ofte blandes sammen i skriftspråket. 
• Nordmenn elsker å avslutte (nesten) hver setning med da, da. Det er ikke lett å skjønne for en stakkars innvandrer hva dette ordet betyr, da. Også utlendinger tar over da, som for eksempel den dansktalende eieren av restauranten Maaemo (på NRK i går kveld). 
• Sammensetninger er en oppriktig fallgruve: Er fiskemat laget *for* søte, små gullfisker eller er det dyre- eller menneskeføde laget *av* søte, små gullfisker?

Med andre ord: Språket er fullt av merkelige ting, og det som er enkelt og innlysende for noen kan være komplisert og utfordrende for andre. 

Helt til slutt: Hva betyr enkli onkli?

 

Pinyin

Det blir stadig mer populært å lære kinesisk, og på Fremmedspråksenteret (hvor jeg jobber) har vi nå ansatt en egen rådgiver for kinesisk. Han har lært meg hvordan jeg kan skrive kinesisk på pc-en.

Kinesisk skrives med tegn, og det ligger et lite program på pc-en som gjør det mulig å skrive kinesisk tegn i Word osv. Hvis du vil aktivere dette programmet, må du høyreklikke på språkikonet nederst på skjermen og legge til et kinesisk tastatur. Velg tastatur nr. 6 på listen. Når du har gjort dette, kan du bytte til kinesisk og bruke lydskriftstandarden Pinyin til å (bokstavelig) taste deg fram til riktig tegn eller tegnkombinasjon. En forutsetning er selvsagt at du vet hva tegnene betyr, for du vil ofte få opp flere valg når du skriver et ord - og velger du feil tegn, sier du plutselig noe helt annet.

Slik skriver du ni hao, som betyr Hei! 你好

Og slik skriver du Beijing, hovedstaden i Kina 北京

Og et tegn som er litt lettere å huske, for å avslutte med: ren (menneske) 人

Tweede Kamer

Regjeringen i Nederland gikk av tidligere i år, og onsdag 12. september skal mine landsmenn og jeg velge det nye Tweede Kamer ('andre kammer', første kammer - et slags Odelsting - velges av provinsparlamentenes medlemmer). Tweede Kamer befinner seg i Haag. Siste gang vi gikk til valgurnene var i 2010, og da ble det konservative partiet VVD og sosialdemokratene i PvdA størst med rundt 20% av stemmene hver. Det blir spennende å se hvem som vinner denne gang.

Ulikt Norge har Nederland ikke et system med distrikts- og utjevningsmandater, og selv om partiene i utgangspunkt kan velge å stille opp forskjellige kandidater i forskjellige regioner er partilistene i praksis ofte like for hele landet. En velger fra Groningen kan altså stemme på en kandidat fra Maastricht, og omvendt. Folk stemmer ofte på lijsttrekker ('listetoppen'), men populære kandidater fra regionene med lav plassering kan samle mange voorkeursstemmen ('foretrukne stemmer') og seile forbi kandidatene på de øverste listeplassene.

Partilandskapet minner i grove trekk om Norge, men det er flere partier og motsetningene mellom høyre- og venstresiden kan virke noe større. Høyresiden har normalt sett et flertall, men likevel blir regjeringskoalisjoner ofte dannet på tvers av fløyene. Dette er de største partiene:

• VVD (minner om Høyre). Partiet stiller statsministeren og ligger an til å få rundt 20% av stemmene også i årets valg. 
• SP (SV/Rødt). SP var tidligere et venstreradikalt miniparti, men har nå overtatt rollen som det største partiet på venstresiden med over 20% av stemmene i meningsmålingene.
• PvdA (Ap). Sosialdemokratene har  i senere år mistet mye oppslutning til sosialistpartiet SP, og i valget i år truer nye tap. 
• PVV (Fremskrittspartiet). Populisten Geert Wilders' one-man-show. Wilders samler mange stemmer blant frustrerte velgere på høyresiden, men ser ut til å miste en del oppslutning i det kommende valget.
• D66 (Venstre). Et moderat liberalt parti som ofte vinner stemmer når det går dårlig med PvdA. 
• CDA (Krf/Høyre). Kristdemokratene var, i likhet med det tyske CDU, lenge det statsbærende partiet i Nederland. Hegemoniet er over, og partiet sliter med å komme over 10% av stemmene. 

Som utenlandsbosatt har jeg allerede avgitt min stemme (per brev). Nå er det bare å avvente hva som skjer 12. september. 

Stillingsannonser

Min tidligere kollega Eva Thue Vold, som nå jobber på Universitetet i Oslo, og jeg har skrevet en artikkel om stillingsannonser. Nærmere bestemt har vi sett på arbeidsgivernes krav om ferdigheter i engelsk og fremmedspråk når de lyser ut nye stillinger.

I de senere år har flere rapporter fra inn- og utlandet vist at gode fremmedspråkkunnskaper er en viktig økonomisk faktor og at arbeidsgivere både i privat og i offentlig sektor har behov for ansatte som kan uttrykke seg på flere språk. Rapportene viser kort fortalt at selgere taper kontrakter og at diplomater taper ansikt når de må knote seg fram på dårlig engelsk og enda dårligere tysk eller fransk.

Samtidig har vårt inntrykk lenge vært at arbeidsgivere bare ytterst sjelden stiller konkrete krav om fremmedspråkferdigheter når de lyser ut nye stillinger. Dette ville vi gjerne ha noen tall på, og derfor søkte vi på stikkord som engelsk/english, fransk, tysk, spansk, kinesisk osv. i stillingsannonsene på Finn.no og hos NAV ved ti anledninger i 2010 og 2011. Vårt inntrykk stemte: Andre fremmedspråk enn engelsk ble bare nevnt i ca. 1% av stillingsutlysningene. Engelsk ble naturlig nok nevnt oftere, i ca. 6-7% av stillingene hos NAV og i 20-25% av utlysningen på Finn.no.

Hvorfor er det så stort sprik mellom rapportene og stillingsannonsenes virkelighet? En mulig forklaring er den lave arbeidsledigheten i Norge, som gjør at det kan være vanskelig å få tak i en ingeniør eller en økonom som i tillegg kan dokumentere at hun/han har forhandlingssikre fremmedspråkferdigheter. Slike ferdigheter forutsetter gjerne et språkstudium eller et studieopphold i et ikke-engelskspråklig utland, og det er ikke mange søkere som har denne bakgrunnen.

Artikkelen, som ble referert til i Aftenpostens jobb-bilag søndag 19. august, er publisert i Acta Didactica Norge, et tidsskrift som dokumenterer fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid og kan lastes ned gratis.

Etymologi

Det er mange slags språkvitere. Noen vet alt om kantonesisk, andre har fordypet seg i interskandinavisk språkforståelse og andre igjen er eksperter på engelske verbtider. Men det er en gruppe lingvister som jeg er direkte misunnelig på, og det er etymologene.

Etymologene er språkvitenskapens arkeologer, de graver og graver seg nedover i i første instans tykke og etterhvert stadig tynnere lag med ord - alt for å finne ut hvor ordene vi bruker i dag kommer fra. Etymologer leter for øvrig ikke bare etter ord, de er også interessert i språklige strukturer. Men det er de etymologiske ordbøkene som er det mest synlige resultatet av språkarkeologenes gravearbeid.

Jeg sitter her med Bjorvand og Lindemans Våre arveord, en murstein på 1430 sider fylt til randen med ordforklaringer. Boken er ikke egnet til nattbordet, til det veier den for mye og er innholdet for tungnemt. Men det er likevel en bok som er vanskelig å legge vekk. La oss ta ordet ord som eksempel. Ordet forekommer i samme form og med samme betydning i dansk og svensk, og i forskjellige varianter - men alltid med w- foran - i de øvrige germanske språkene. Det er i og for seg ikke noe nytt for de fleste av oss, men det er ikke like sikkert at alle vet at grekisk retorikk går tilbake på samme rot (*wer-, som betyr tale). Jeg visste det ihvertfall ikke.

Apropos etymologi, hva ligger egentlig bak dette ordet? Jo, etymologi kommer av det greske ordet etymos som betyr sann, virkelig. Etymologer er altså ute etter sannheten.

Ungarsk

I morgen bærer det til Budapest, hovedstaden i Ungarn (eller Magyarország på ungarsk).

Ungarsk er - lingvistisk sett - et fjernt språk som har veldig lite til felles med norsk. Språket er i slekt med finsk, men danner i dag en språkøy midt i Europa, omgitt av germansk-, slavisk- og romanskspråklige land. Egentlig er det et lite under at ungarsk har klart å holde skansen helt fram til i dag.

Selv om ungarsk er et fjernt språk, er det ikke umulig å gjette seg fram til betydningen av visse ord. Jeg sitter her med et kart over Budapest, og det er morsomt å se at det er en del ord som er ganske lett å kjenne igjen - selv uten ordbok. Betydningen til noen av ordene som ikke ser kjente ut, kan man likevel enkelt tenke seg fram til: De fleste gatene heter f.eks. ... utca, og da er det rimelig å anta at utca bety gate. Broene heter hid, kaiene rakpart osv.

Bare prøv selv!
Zsinagóga
Oktogon
Ferenc
Krisztina
Szent 
Múzeum

Scrabble

     Det er 100 brikker i Scrabble. 98 brikker har en verdi mellom 1 og 10, to brikker er blanke.
     Dette er brikkene fra den norske utgaven, presentert på en litt annerledes måte.

Pinse

Pinsen står for døren, og det lover å bli en varm og solfylt helg.

Pinse kommer av det grekiske ordet pentekoste, som betyr femti dager etter påske. Penta, altså fem, finner vi også i andre gresk-norske ord som pentagram og pentagon. Norsk har ikke fått pinse direkte fra gresk, det har tatt en lang vei gjennom Europa (sammen med kristendommen) og har ifølge Bokmålsordboka til slutt blitt lånt inn fra lavtysk.

Når vi ser litt nærmere på ordet for pinse i språk som engelsk, nederlandsk og tysk, ser vi hvor mye et ord kan endre seg underveis fra språk til språk - og hvor forskjellig resultatet fra disse endringene kan være:

engelsk - pentecost
nederlandsk - pinksteren
tysk - Pfingsten
norsk - pinse

Det engelske ordet ligger nærmest det greske utgangspunktet, mens ordet har fått en ganske annerledes klang og skrivemåte på norsk. Her er til og med den ganske vanskelige kombinasjonen av ks/gs og t (prøv å si kst-kst-kst-kst ti ganger rett etter hverandre!), som nederlandsk og tysk har beholdt, redusert til en enkel s-lyd.

Pinse har rett og slett blitt et norsk ord.

Holland

Forrige innlegg handlet om oransje, Nederlands nasjonalfarge. Vi holder oss i hjemlige trakter også i dag, for det er på tide å rydde en aldri så liten misforståelse av veien: Holland er ikke det samme som Nederland.

I dag har Nederland tolv provinser og et kongehus, men landet ble grunnet på 1500-tallet som Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden, altså de syv forente lave lands republikk. Holland var ett av disse syv opprinnelige nederlandske delstatene, og det faktum at Holland spilte (og fortsatt spiller) en så viktig rolle både økonomisk og politisk kan forklare at det ofte blir satt likhetstegn mellom Holland og Nederland.

I dag er Holland delt inn i to provinser, Noord-Holland (med Amsterdam som største by, men nabobyen Haarlem som hovedstad) og Zuid-Holland (med Rotterdam som største by, men hovets by Den Haag som hovedstad). Samlet har de to Holland-provinsene over 6 millioner innbyggere, og legger vi til polderprovinsen Flevoland - som fungerer som avlastingsregion for Amsterdam - er Holland nesten oppe i 7 millioner. 

Flertallet av nederlenderne, de øvrige ca. 10 millioner, bor med andre ord ikke i Holland.

Oransje

I dag feier dronning Beatrix av Nederland bursdagen sin. Det vil si, Beatrix er født i januar, men hun feirer først 30. april fordi moren hennes, gode gamle Juliana, hadde bursdag denne dagen. Samtidig er det dagen Beatrix, som også er kjent som Trix eller Bea i hjemlandet mitt, ble kronet i 1980. I tillegg er 30. april selvsagt bedre egnet til fest enn en kall, mørk dag midtvinters. Dagen er kjent som koninginnedag, Nederlands svar på 17. mai. Hele landet farges oransje, småbarn selger lopper på gatehjørnene, og de voksne spiser oransje kake, fyrer opp grillen i Vondelpark og drikker oransje saft (eller likør). Ekstra stas (eller ekstra ille, det kommer selvsagt an på) er det når man bor i byen dronningen beærer med sitt nærvær på koninginnedag. Hun feirer nemlig ikke hjemme, men besøker gjerne en av de mange gamle festningsbyene rundt om i landet.

Beatrix er øverste representant av huset Oranje-Nassau. Nassau ligger i Tyskland, mens Oranje-biten kommer av grevskapet Orange i Sør-Frankrike, som Nassau'ene arvet på et tidspunkt. Et internasjonalt kongehus med andre ord, noe som også går fram av  den første av i alt seksten strofer i nasjonalhymnen Wilhelmus:

Wilhelmus van Nassouwe ben ik, van Duitsen bloed, den Vaderland getrouwe blijf ik tot in den dood. Een prinse van Oranje ben ik, vrij onverveerd,den Koning van Hispanje heb ik altijd geëerd.

I kveld feirer jeg med appelsin, aperol spritz og oranjekoek. Og i morgen er jeg igjen for republikken.

I forhold til

I dag skriver Stine I. Braseth-Ellingsen et gjesteinnlegg om et interessant språklig fenomen: i forhold til. Stine driver korrektur-, språkvask- og tekstutformingsbyrået Strake streken i Gamlebyen i Fredrikstad. Ta en tur innom nettsidene: http://www.strakestreken.no/.

I forhold til
Da 2000-tallet var et faktum, sto alle dører åpne. Vi spiste tapas, googlet og så ”The Sopranos”. Vi var der, i framtida!

Vi skulle ha fest i kollektivet. Stor venners venner-fest, og vi laget mat, skrev lister. Det var der, på det caffe latte-fargede kjøkkenet, at det på uforklarlig vis kom inn i livene våre. Det kom fra ingensteds, trodde vi, og var en selvfølge fra første stund. Hvordan hadde vi klart oss uten det tidligere? Det hørtes jo så smart ut. Det kunne ikke være feil.

”Hva tenker dere i forhold til tapas?” sa Inger. ”Jeg kan snakke med Sissel i forhold til musikken”, sa Cecilie. ”Jeg tar ansvar i forhold til å rydde”, sa jeg. Det var stilig, urbant, det rocka! Og det var ikke bare der på det caffe latte-fargede kjøkkenet det fikk utfolde seg. Vi hørte det overalt: mellom reolene i butikken, blant vennene våre, fra Marienlyst og på Løvebakken. ”Hvor er du i forhold til å bli landslagstrener?” spurte journalisten. ”Vi er i ferd med å bygge opp ny kø i forhold til friomsorgen”, sa justisministeren.

Ja! tenkte vi, endelig har det kommet et universalmiddel som renser språket og tilfører det glans og fylde. Uansett hva vi sier, vil det lyde profesjonelt, gjennomtenkt og elegant bare vi putter inn de tre magiske ordene. I – forhold – til.   

Så begynte de å kremte. Stemmene som sa at det slett ikke var slik. At de tre ordene ikke var et trylleformular for gode formuleringer og klar tale, tvert imot: De tre ordene gjorde oss uklare, upresise, tåkete og utspjåkete.

Stemmene sa: ”I forhold til betyr sammenlignet med.”

Men … Hva var det vi hadde sagt, da, der vi satt henslengt i de dype stolene på det caffe latte-fargede kjøkkenet med framtida på bordet foran oss?  ”Hva tenker dere i forhold til tapas?” hadde Inger sagt. Ifølge de kremtende stemmene skulle det bety: ”Hva tenker dere sammenlignet med å lage tapas?” Det ga jo ikke mening. Hun må ha ment: ”Synes dere vi skal lage tapas?” Og hva hadde jeg selv sagt? ”Jeg tar ansvar i forhold til å rydde.” Hæ? ”Tar ansvar sammenlignet med å rydde?” Hæ? Jeg mente jo at jeg skulle ta ansvar for å rydde. Hva var det vi holdt på med? Hadde vi blitt gale? Hadde vi blitt smittet av et millenniumvirus som feide over landet – over mannen i gata, studentene ved kjøkkenbordet, journalistene, kommunikasjonsrådgiverne, ministrene?

Jeg begynte å være på vakt. Fulgte nøye med. Forsøkte å forstå, ville at brikkene skulle falle på plass. Kunne det stemme at så mange sa så mye feil på grunn av tre så små ord? ”I forhold til betyr sammenlignet med og kan ikke erstatte preposisjoner og uttrykk som for, om, av, når det gjelder, med tanke på, i henhold til.” Jeg hadde lært. Vi var mange som hadde begynt å lytte til de kremtende stemmene. Og de første som tok lærdom av dem, var vel ministrene, tenkte jeg. Men, nei:

"A-partiet og G-partiet har svært mye felles – ikke minst i forhold til solidaritet og nestekjærlighet.” Det klang fra nyhetssendingen. Hæ? Har A-partiet og G-partiet mye til felles, mens solidaritet og nestekjærlighet ikke har det? Det gir ikke mening. Hvorfor snakker du så rart, herr statsminister? Hvorfor sier du ikke det du mener: at partiene har mye til felles når det gjelder solidaritet og nestekjærlighet?

Siden den gang har dagene gått. Det caffe latte-fargede kjøkkenet er nå malt i tidsriktige gråtoner, og kollektivet er spredt for alle vinder. Tapas har blitt sååå 2000-talls, og siste episode av ”The Sopranos” er sendt for lengst. Men mannen i gata, studentene, journalistene og ministrene bruker fremdeles den rare vendingen med de tre små ordene. Kan vi håpe at de en dag vil ordlegge seg mer presist i forhold til hva de gjør nå?

Frukt og grønt

Det er vår, og da passer det seg med et innlegg om blomster - og litt om frukt og grønt. For, det heter: Si det med blomster. Men: Vi sier det ikke bare med blomster, vi tyr - interessant nok - like mye til frukt og grønt.

Noen ganger kan det være vanskelig å gi uttrykk for akkurat det man har på hjertet, og da kan en fin blomsterbukett (eller et lite knippe hestehov plukket i veikanten) være en god løsning. Det er i grunnen ikke rart at det finnes så mange blomsterbutikker, for det er ikke sjeldent at man føler man mangler ord. Det er heller ikke rart at forfattere ofte bruker blomstermetaforer, som lesere forstår vi med en gang hvordan vi skal forestille oss rommet, landskapet som blir beskrevet.

Men, i dagligspråket kan det være ganske langt mellom blomstermetaforene. Kan det være at vi gjerne bruker metaforer når vi skal beskrive noe som er vanskelig, vondt eller uvirkelig? For livet er jo ikke noen dans på roser, særlig ikke når man har pådratt seg en blåveis. Og i slike situasjoner egner seg frukt og grønt, som hører hjemme på kjøkkenet, muligens bedre enn blomster, som jo skal pryde stuen. Bare følg med:

Noen ganger skjønner vi ikke bæret, selv om det bare er blåbær det handler om. I slike tilfeller er det gjerne noen som synes det er greit å beskrive oss som neper, eller løk. Går det helt i hundre, går vi bananas - og til slutt blir vi klin kokos. Epler og pærer skal som kjent ikke sammenliknes, selv om epler og pærer faller omtrent like langt fra stammen. Til slutt koker alt sammen i kålen, og det er kokkene som må rydde opp sølet.

Er det kanskje likevel bedre å si det med ord?

Siddis

Javel!

Innbyggerne i Stavanger kalles ikke stavangraner, stavangrenser eller stavangritter - de kalles (og kaller seg selv) siddiser. Ishallen heter Siddishallen - eller: Sidd-is-hallen, de siste nyhetene hører du på Siddis radio og skal du få skikk på voffen er Siddis hundeklubb stedet å være.

Navnet siddis går sannsynligvis tilbake på det engelske ordet citizen, altså byborger, uttalt på stavangersk vis - med d istedenfor t. Apropos Stavanger-dialekten, siddiser har en forkjærlighet for myke konsonanter, e-er der man ikke forventer dem og utstrakt bruk av a-er og å-er. Altså: "Eg ska kjøba meg nye sko i den der butikken i Kirkegadå." Eller: "Hu va jysla prektige, sei eg!" Noen synes det er stygt, jeg synes det er vakkert.

Her kommer noen typiske siddis-ord - med "oversettelse" til bokmål:
annige  -  hissig
badla  -  rulletobakk
båsdunk  -  søppelbøtte
innenforbi  -  i, innen
jabba  -  skravle
jysla  -  kjempe, veldig
løye  -  morsomt
nana  -  ha det
snott  -  snørr

Ha ein fine kveld!

R/r

Det mye å fortelle om bokstaven r, så mye at Arne Torp, språkprofessor på UiO, har skrevet en hel bok om denne "urokråka" i språket. I boken går han bl.a. inn på fenomenet skarre-r - anbefalt lesing! 

R er en viktig bokstav, vi bruker r mye oftere enn andre bokstaver - både som "vanlig" bokstav og som bokstav med en grammatisk funksjon. Når vi f.eks. danner presensformen av et verb, legger vi på en -r. 

Bokstaven r er ikke et ord i og for seg, men likevel har r en rekke forskjellige betydninger:

-Kongen signerer sine brev med Harald R, hvor R står for rex, altså konge

-I matematikken står r for radius og statistikere beregner sammenhengen mellom to variabler ofte med Pearson's product-moment correlation coefficient - også kjent som Pearson's r

-® står for registrert varemerke

I Scrabble og Wordfeud er r bare verdt 1 poeng, og det er ikke uten grunn - r passer til alle vokaler: både ar, er, ir, or, ur, yr, ær, ør og år er anerkjent som ord. 

Utlandet

Du har lyst på ein tur til utlandet, men du veit ikkje kor du har lagt passet? Ikkje noko problem, Noreg har alt du treng. Berre følg med på denne tredagers turen til Utlandet.

Me startar søraust i landet i Halden. For det er ikkje berre i Oslo ein kan gå over Grønland utan å fryse i hel, også Halden har sitt Grønland - rett ved stasjonen, Tista og Bybrua. Me held oss til vatnet, padlar ned elva til Iddefjorden og derfrå opp Oslofjorden heilt til me er framme i Rygge kommune. Her ligg Danmark, eit vakkert nes - eller øy, det kjem an på kor høgt vatnet står. Rett i nærleiken ligg Larkollen camping, kor me er trygge for natta.

Neste dag køyrer me til Gran, til innsjøen Vassbråa - midt i skogen. Sjøen er ikkje stor, og det same gjeld for øya Sverige. Her finn me sikkert ein lun stad kor me kan setje opp teltet. Ved siden av Sverige ligg for øvrig Noreg, men av kartet å dømme er det snarare ein ubetydeleg holme enn ei skikkeleg øy.

Tredje dag stikk me kjapt innom Holland, eit lite bruk mellom Hoff og Kapp på Toten, før me trør på gassen og køyrer E6 nordover til Trondheim og derfrå vidare helt til me kjem til Åsen nord for Trondheim. Her tek me til venstre og køyrer mot sola til Island, helt på tuppen av Frosta.

Siste dag må me stå opp tidleg, det er fortsatt eit stykke til me er framme ved målet vårt. Reisen går vidare nordover, gjennom Nordland, via stader med lovande namn som Høylandet (nord for Grong), Amerikadalen (ta av i Trofors) og Utsikten (ved gamle E6 nord for Mosjøen), heilt til me kjem til Rana kommune. For det er her Utlandet ligg, på nordsida av Ranfjorden - midt i Noreg. God tur!

PS. Dei som likar seg betre i varmare strøk, kan sjølvsagt reise mange stader i Noreg også: til Florida i Bergen, Frankrike i Snåsa, Greskeheia i Iveland eller t.d. Middelhavet i Vefsn. Hugs solkremen!

Rosa

I avisene kunne vi denne uken lese at Stavanger flyplass Sola er i ferd med å lage en egen kyssekrok (!), slik at folk kan ta farvel med hverandre utenfor de andre reisendes synsfelt. Ikke en dum ide! Ifølge VG dreier det seg om "et avskjermet område med rosa maling, stoler og bakgrunnsmusikk, [som] skal gjøre hete avskjeder og ankomster mindre problematisk for sikkerhetssjekken.


En rosa kyssekrok, altså.
Men hvorfor rosa? La oss ta en titt i ordbøkene. Kanskje får vi et svar der.


Bokmålsordboka definerer rosa enkelt og greit som "lyserød" - en vakker farge, i og for seg, men det er fortsatt et stykke fra fargen til vår rosa kyssekrok. Svenska akademiens utmerkede etymologiske ordbok (saob.se) går litt mer i dybden når de beskriver rosa som "något som på grund av sin färg [...] påminner om eller liknas vid en ros". Roser kan i dag være hvite, gule, rosa og røde, men skal du hente kjæresten din på Sola, er lyserøde roser språkhistorisk sett det riktige valget.


Fra flyplassen til leketøysbutikken. En annen sak som vakte oppsikt i pressen denne uken (og endel harme i feministiske kretser, kanskje ikke helt uten grunn) var de nye, rosa Lego-brikkene spesielt designet for jenter - samfunnets små, søte, rosakledde prinsesser. Åpenbart er det noe ved fargen rosa som vi (eller ihvertfall markedsavdelingen hos Lego i Billund) forbinder med jenter og kvinner.


Men hvorfor er rosa en jentefarge (og blå en guttefarge)? Dette er et interessant spørsmål, ikke bare for sosiologer, psykologer og filosofer, men også for språkvitere. Hjernen fungerer slik at det er flere ord, tanker, konsepter som blir aktivert når vi for eksempel hører eller leser ordet rosa. Vi tenker helt automatisk, men ikke nødvendigvis bevisst, på alle de egenskapene som vi assosierer (og som vi vet andre assosierer) med rosa. Derfor er rosa ikke bare et ord, men også et symbol som vi kan bruke aktivt for å utløse slike assosiasjoner hos våre lesere og lyttere.


Til slutt et lite eksperiment: Ta et A4-ark. Skriv yndlingsfargen din i midten, bruk gjerne en penn eller blyant som har riktig farge. Skriv opp alle ord du tenker på. Slå etterpå opp fargen i en (etymologisk) ordbok. Passer dine assosiasjoner og ordets historie sammen?

Frisisk

Språket som ligger meg nærmest, er frisisk, mitt morsmål (og farsmål), språket som snakkes av flertallet av befolkningen i provinsen Friesland nord i Nederland. Frisisk er et høyst levende språk, det vil si ut på landsbygda. I byene i Friesland snakkes det nederlandsk eller en blanding av nederlandsk og frisisk som kalles stadsfries. Det er få mennesker som skriver frisisk, språket brukes stort sett bare muntlig.

Frisisk ligger litt nærmere norsk enn nederlandsk, både når det gjelder uttalen - frisisk har ikke denne harde, skarrende g-en som nederlandsk er kjent for - og når det gjelder ordforrådet. La meg gi to eksempler:

• På nederlandsk heter et barn kind, altså samme ord som på tysk. Men på frisisk heter det bern, altså nesten det samme som på norsk. Og ikke nok med det, hvor nederlandsk har entall kind og flertall kinderen, har frisisk bern både i entall og flertall. Også det akkurat som vi gjør det på norsk.
• Når jeg plutselig skulle få lyst på fisk til middag, kan jeg holde meg til norsk fisk - selv om jeg er hjemme i Friesland, for en fisk heter fisk også på frisisk - i motsetning til nederlandsk vis (som for øvrig uttales fiss, ikke vis eller fis). Verbet å fiske blir fiskje på frisisk, og her er det j-en som gjør at nederlendere stusser, men som ikke er så uvant for nordmenn som bytter fram og tilbake mellom ønske på bokmål og ynskje på nynorsk osv.

Nysgjerrig? På nettsidene til Omrop Fryslân (nyheter på radio, tv og nett) kan du få et lite innblikk i hvordan dette glemte og gjemte germanske språket ser og høres ut.

Ichthus

Forrige uke skrev jeg om språkviternes yndlingsfisk, ghoti. Fisken ghoti er satt sammen av -gh i tough, -o- i women og -ti- i f.eks. station. Uttaler man ghoti "riktig", får man altså fish.

I dag skal vi over på gresk. Det greske ordet for fisk er ichthus. I bibelen finner vi fortellingen om Jesus, som på underlig vis metter fem tusen tilhørere med fem brød og to fisker. Fisken ble senere symbolet som de første kristne brukte seg i mellom, et betydningsfullt symbol som samtidig ikke vakte altfor stor oppsikt blant de ikke-innvidde - makthaverne var mildt sagt skeptisk overfor de første nyfrelste kristne. Og på samme måte som ghoti, er også ichthus et akronym, dannet av de første bokstavene i Iesous Christós Theoú (H)yiós Sotér - Jesus Kristus, Guds sønn, frelser.

Apropos: Mitt gamle gymnas, en kristen friskole (som ca. halvparten av alle skolene i Nederland), heter Ichthus College. Skolen blir nå revet.

Ghoti

Du skal lete lenge etter ghoti i fiskedisken på Meny. Og heller ikke Akvariet i Bergen vil kunne hjelpe deg videre. For fisken ghoti er ikke bare en hvilken som helst fisk, ghoti er språkviternes egen husfisk, spesialdesignet for å illustrere hvordan en og samme bokstav kan uttales på vidt forskjellige måter på engelsk.

Men la oss begynne med norsk. Når vi skriver nederlender, bruker vi fire like e-er, men når vi uttaler nederlender, bruker vi tre forskjellige e-er. Noen bokstaver uttaler vi ikke i det hele tatt, som f.eks. d-ene i land og stad.

Tilbake til engelskmennenes ghoti. Engelsk uttale kan være en vrien sak, og ordet ghoti er et godt eksempel på dette. For hvordan skal vi uttale det? Jo, hvis vi tar gh- fra tough, -o- fra women og -ti fra station, da får vi fish.

I neste bloggpost skriver jeg mer om fisk og språk.
Ha en fin helg!