I forhold til

I dag skriver Stine I. Braseth-Ellingsen et gjesteinnlegg om et interessant språklig fenomen: i forhold til. Stine driver korrektur-, språkvask- og tekstutformingsbyrået Strake streken i Gamlebyen i Fredrikstad. Ta en tur innom nettsidene: http://www.strakestreken.no/.

I forhold til
Da 2000-tallet var et faktum, sto alle dører åpne. Vi spiste tapas, googlet og så ”The Sopranos”. Vi var der, i framtida!

Vi skulle ha fest i kollektivet. Stor venners venner-fest, og vi laget mat, skrev lister. Det var der, på det caffe latte-fargede kjøkkenet, at det på uforklarlig vis kom inn i livene våre. Det kom fra ingensteds, trodde vi, og var en selvfølge fra første stund. Hvordan hadde vi klart oss uten det tidligere? Det hørtes jo så smart ut. Det kunne ikke være feil.

”Hva tenker dere i forhold til tapas?” sa Inger. ”Jeg kan snakke med Sissel i forhold til musikken”, sa Cecilie. ”Jeg tar ansvar i forhold til å rydde”, sa jeg. Det var stilig, urbant, det rocka! Og det var ikke bare der på det caffe latte-fargede kjøkkenet det fikk utfolde seg. Vi hørte det overalt: mellom reolene i butikken, blant vennene våre, fra Marienlyst og på Løvebakken. ”Hvor er du i forhold til å bli landslagstrener?” spurte journalisten. ”Vi er i ferd med å bygge opp ny kø i forhold til friomsorgen”, sa justisministeren.

Ja! tenkte vi, endelig har det kommet et universalmiddel som renser språket og tilfører det glans og fylde. Uansett hva vi sier, vil det lyde profesjonelt, gjennomtenkt og elegant bare vi putter inn de tre magiske ordene. I – forhold – til.   

Så begynte de å kremte. Stemmene som sa at det slett ikke var slik. At de tre ordene ikke var et trylleformular for gode formuleringer og klar tale, tvert imot: De tre ordene gjorde oss uklare, upresise, tåkete og utspjåkete.

Stemmene sa: ”I forhold til betyr sammenlignet med.”

Men … Hva var det vi hadde sagt, da, der vi satt henslengt i de dype stolene på det caffe latte-fargede kjøkkenet med framtida på bordet foran oss?  ”Hva tenker dere i forhold til tapas?” hadde Inger sagt. Ifølge de kremtende stemmene skulle det bety: ”Hva tenker dere sammenlignet med å lage tapas?” Det ga jo ikke mening. Hun må ha ment: ”Synes dere vi skal lage tapas?” Og hva hadde jeg selv sagt? ”Jeg tar ansvar i forhold til å rydde.” Hæ? ”Tar ansvar sammenlignet med å rydde?” Hæ? Jeg mente jo at jeg skulle ta ansvar for å rydde. Hva var det vi holdt på med? Hadde vi blitt gale? Hadde vi blitt smittet av et millenniumvirus som feide over landet – over mannen i gata, studentene ved kjøkkenbordet, journalistene, kommunikasjonsrådgiverne, ministrene?

Jeg begynte å være på vakt. Fulgte nøye med. Forsøkte å forstå, ville at brikkene skulle falle på plass. Kunne det stemme at så mange sa så mye feil på grunn av tre så små ord? ”I forhold til betyr sammenlignet med og kan ikke erstatte preposisjoner og uttrykk som for, om, av, når det gjelder, med tanke på, i henhold til.” Jeg hadde lært. Vi var mange som hadde begynt å lytte til de kremtende stemmene. Og de første som tok lærdom av dem, var vel ministrene, tenkte jeg. Men, nei:

"A-partiet og G-partiet har svært mye felles – ikke minst i forhold til solidaritet og nestekjærlighet.” Det klang fra nyhetssendingen. Hæ? Har A-partiet og G-partiet mye til felles, mens solidaritet og nestekjærlighet ikke har det? Det gir ikke mening. Hvorfor snakker du så rart, herr statsminister? Hvorfor sier du ikke det du mener: at partiene har mye til felles når det gjelder solidaritet og nestekjærlighet?

Siden den gang har dagene gått. Det caffe latte-fargede kjøkkenet er nå malt i tidsriktige gråtoner, og kollektivet er spredt for alle vinder. Tapas har blitt sååå 2000-talls, og siste episode av ”The Sopranos” er sendt for lengst. Men mannen i gata, studentene, journalistene og ministrene bruker fremdeles den rare vendingen med de tre små ordene. Kan vi håpe at de en dag vil ordlegge seg mer presist i forhold til hva de gjør nå?