Hvis man tenker seg om er det litt underlig at ørd ikke er et ord. Ingen som stusser over ordet ord, som er både kort, forståelig for alle og hyppig brukt av de fleste. En effektiv bidragsyter til det norske språket, med andre ord. Når et kort ord som ord fungerer så godt, hvorfor tyr vi da til sammensetninger med både ti, tyve og flere bokstaver (gjerne med tre eller flere ledd) hvis vi likeså godt kunne ha skrevet ørd. Ja, det ligger et stort ordforrådsutbyggingspotensiale (!) i ord på tre bokstaver av typen vokal + rd.
Hvilke *rd-ord står i Bokmålsordboka, og hva betyr de? Og hvilke *rd-"ord" er fortsatt ledige?
ard - erd - ird - ord - urd - yrd - ærd - ørd - ård
Etterskrift. Kristín Sandberg fra Hobøl skriver: "I (den utmerkede) romanen "Harry Potter og de vises sten" opptrer ordet "mørd" - men da som en, bokstavlig talt, speilvending av "drøm". På engelsk heter speilet The Mirror of Erised. Torstein Bugge Høverstad har derfor oppdaget endelsen ørd, og konstruert et ord med mening utifra det. ".
mandag 29. august 2011
lørdag 27. august 2011
Kommune
Valgkampen er i gang i landets 430 kommuner. Ordet kommune går ifølge Bokmålsordboka tilbake på det latinske ordet for felles, communis. Samme ord ligger til grunn for kommunisme og kommunikasjon. Kommunen som egen politisk og administrativ enhet oppsto med formannskapsloven fra 1837, som endelig sørget for lokalt selvstyre - 23 år etter Eidsvoll. Hvert prestegjeld dannet fra nå av et formannskapsdistrikt og valgte sitt eget formannskap. De fleste kommunene blir den dag i dag styrt etter formannskapsmodellen.
Kjært barn har mange navn, og det gjelder også for kommunene. I "oppstartfasen" hette barnet altså formannskapsdistrikt. Senere ble det gamle norrøne ordet herred (nyn. herad) innført som betegnelse for (land)kommune. Har du tatt Bergensbanen, har du muligens lagt merke til at Finse stasjon ligger i Ulvik herad.
Et yndet diskusjonstema blant lokalpolitikere er kommunesammenslåing. Siden 1960-tallet har antall kommuner i Norge minsket betraktelig. Men visste du at det også er mange kommuner som har blitt skilt ut av andre kommuner? Et eksempel er Randaberg som opprinnelig hørte til Hetland. Hetland har senere blitt "slukt" av Stavanger, mens Randaberg fortsatt holder skansen som selvstendig kommune.
Hvor gammel er din kommune?
Kjært barn har mange navn, og det gjelder også for kommunene. I "oppstartfasen" hette barnet altså formannskapsdistrikt. Senere ble det gamle norrøne ordet herred (nyn. herad) innført som betegnelse for (land)kommune. Har du tatt Bergensbanen, har du muligens lagt merke til at Finse stasjon ligger i Ulvik herad.
Et yndet diskusjonstema blant lokalpolitikere er kommunesammenslåing. Siden 1960-tallet har antall kommuner i Norge minsket betraktelig. Men visste du at det også er mange kommuner som har blitt skilt ut av andre kommuner? Et eksempel er Randaberg som opprinnelig hørte til Hetland. Hetland har senere blitt "slukt" av Stavanger, mens Randaberg fortsatt holder skansen som selvstendig kommune.
Hvor gammel er din kommune?
fredag 26. august 2011
Uke
Syv dager på rad, det er en uke. Et kort og greit ord, tre bokstaver - én betydning.
I likhet med ordet ord har også uke mistet v-en opp gjennom årene, i hvert fall i bokmål. Nynorsk veke og svensk vecka har beholdt v-en, mens dansk uge ikke har v foran. I tillegg har danskene byttet ut k-lyden med en g-lyd. Å bytte ut harde k-er med myke g-er er for øvrig typisk for dansk, men også for dialektene på Sørvestlandet.
Hvis vi nå forlater Norden og ser litt på de andre germanske språkene, kan vi slå fast at vi i utgangspunkt har samme ord for uke alle sammen, men at uke-ordene med tiden har driftet et godt stykke fra hverandre, både muntlig og skriftlig. Noen ganger er v-en til stede (eller w-en), noen ganger ikke. Noen ganger har vi en k, noen ganger en g. Noen ganger har vi en vokal på slutten, noen ganger ikke. Og vokalen i midten/i begynnelsen virker nesten at man kan velge fritt:
uge - uke - vecka - veke - week - week - wike - Woche
Kjenner du igjen språkene?
I likhet med ordet ord har også uke mistet v-en opp gjennom årene, i hvert fall i bokmål. Nynorsk veke og svensk vecka har beholdt v-en, mens dansk uge ikke har v foran. I tillegg har danskene byttet ut k-lyden med en g-lyd. Å bytte ut harde k-er med myke g-er er for øvrig typisk for dansk, men også for dialektene på Sørvestlandet.
Hvis vi nå forlater Norden og ser litt på de andre germanske språkene, kan vi slå fast at vi i utgangspunkt har samme ord for uke alle sammen, men at uke-ordene med tiden har driftet et godt stykke fra hverandre, både muntlig og skriftlig. Noen ganger er v-en til stede (eller w-en), noen ganger ikke. Noen ganger har vi en k, noen ganger en g. Noen ganger har vi en vokal på slutten, noen ganger ikke. Og vokalen i midten/i begynnelsen virker nesten at man kan velge fritt:
uge - uke - vecka - veke - week - week - wike - Woche
Kjenner du igjen språkene?
onsdag 24. august 2011
Vestlandet
Eg likar Vestlandet.
Eg har ikkje noko imot Austlandet, eg bur jo trass alt i Fredrikstad og eg jobbar i Halden. Men kunne eg flytte kontoret mitt, hadde eg flytte det til Stavanger. Eller kanskje til Bergen, kven veit. Vestlandet har det meste: regn (eg likar regn), vind (eg likar storm) og storslått natur (eg likar fjedlane og fjordane og alt anna som skjer rundt ein når ein ser ut av bilen).
Og Austlandet då? Jau. Det består stort sett av tørre, vindstille flatbygder omgitt av keisame skogar med nokon få halvdype tjørn i. Slik er det berre.
Og Austlandet då? Jau. Det består stort sett av tørre, vindstille flatbygder omgitt av keisame skogar med nokon få halvdype tjørn i. Slik er det berre.
tirsdag 23. august 2011
Alkohol
I morgen besøker jeg Stavanger katedralskole. Skolen har i samarbeid med Fremmedspråksenteret opprettet en egen gruppe i arabisk. Elevene har akkurat begynt på det andre året. Selv kan jeg ikke arabisk, men ifølge faglæreren har de lært mye allerede - både skriftlig og muntlig.
Arabisk er et viktig språk for Norge. Da jeg besøkte skolen siste gang, hadde de første norske F16-flyene nettopp begitt seg på vei til Benghazi. Revolusjonen er nå inne i sin siste fase (?), og Norge har allerede lovet hjelp ved oppbyggingen av et fungerende demokrati. Da må vi kunne arabisk.
De arabiskspråklige landene er i sin diversitet og kompleksitet også et stort handelsområde, og mange norske bedrifter har kontakter i regionen. Også derfor er det en god idé å lære arabisk.
Arabisk er mer fremmed for oss enn f.eks. tysk, også på grunn av skriftspråket som virker så vanskelig å lære ved første blikk. Likevel: Det er mange arabiske ord i norsk. Alkohol (som ifølge bokmålsordboka betyr al kohl 'fint pulver') er et kjent eksempel, andre ord med arabisk opprinnelse er algebra og algoritme. Ja, hele tallsystemet har vi via omveier lånt fra Arabia.
Hvor mange arabisktalende land kjenner du?
Arabisk er et viktig språk for Norge. Da jeg besøkte skolen siste gang, hadde de første norske F16-flyene nettopp begitt seg på vei til Benghazi. Revolusjonen er nå inne i sin siste fase (?), og Norge har allerede lovet hjelp ved oppbyggingen av et fungerende demokrati. Da må vi kunne arabisk.
De arabiskspråklige landene er i sin diversitet og kompleksitet også et stort handelsområde, og mange norske bedrifter har kontakter i regionen. Også derfor er det en god idé å lære arabisk.
Arabisk er mer fremmed for oss enn f.eks. tysk, også på grunn av skriftspråket som virker så vanskelig å lære ved første blikk. Likevel: Det er mange arabiske ord i norsk. Alkohol (som ifølge bokmålsordboka betyr al kohl 'fint pulver') er et kjent eksempel, andre ord med arabisk opprinnelse er algebra og algoritme. Ja, hele tallsystemet har vi via omveier lånt fra Arabia.
Hvor mange arabisktalende land kjenner du?
søndag 21. august 2011
lørdag 20. august 2011
I/i
Bokstaven i står oppført med hele tolv forskjellige betydninger i bokmålsordboka: én gang som substantiv (om selve bokstaven: prikken over i-en) og elleve ganger som preposisjon. Det er egentlig ganske godt gjort av én liten bokstav - helt alene, uten hjelp av andre bokstaver. Ordet ønsketenking har tolv bokstaver, men bare én betydning. Det er noen ganger urettferdig fordelt i ordenes verden.
Hva legger du i ordet i?
Hva legger du i ordet i?
fredag 19. august 2011
Demokrati
I går skrev jeg om lånord, og jeg holder meg til samme tema i dag.
Når vi slår ring om demokratiet, slår vi ring om et lånord. Ordet demokrati kommer fra gresk, men demokratiet som vi kjenner det i dag er fransk importvare - og med systemet kom også begrepene som etter hvert er blitt så fortrolige at vi regner dem som norske: politikk, representant, minister, dissens. Ja, selv ordet stat er innlånt.
Høyre og venstre er ord av eldre dato, men måten vi bruker disse to begrepene på i politikken går tilbake på plasseringen av konservative monarkister (på høyre side) og liberale republikktilhengere (på venstre side) i det franske parlamentet. At Høyre og Venstre i dag tilhører samme fløy i politikken, er egentlig et lite under.
Hva skjedde med ordet ting etter Eidsvoll?
Når vi slår ring om demokratiet, slår vi ring om et lånord. Ordet demokrati kommer fra gresk, men demokratiet som vi kjenner det i dag er fransk importvare - og med systemet kom også begrepene som etter hvert er blitt så fortrolige at vi regner dem som norske: politikk, representant, minister, dissens. Ja, selv ordet stat er innlånt.
Høyre og venstre er ord av eldre dato, men måten vi bruker disse to begrepene på i politikken går tilbake på plasseringen av konservative monarkister (på høyre side) og liberale republikktilhengere (på venstre side) i det franske parlamentet. At Høyre og Venstre i dag tilhører samme fløy i politikken, er egentlig et lite under.
Hva skjedde med ordet ting etter Eidsvoll?
torsdag 18. august 2011
Engelsk
Mange er uroa over påverknaden engelsk har på norsk. Nokon meiner at det er ein plage, og at me må gjere alt for å halde det norske språket reint. Eg er ikkje så uroleg, av to grunner.
For det første kan eg ikkje sjå at engelsk er i nærleiken av å fortrengje norsk, iallfall ikkje i daglegtale. Folk bruker ikkje så mange engelske ord i kvardagen, men det er dei få engelske orda som dei bruker som ein legg merke til. Rett nok er det eit domenetap på gong i akademia, men det heng saman med at norske forskarar i aukande grad beveger seg på den internasjonale parketten. Og der forstår dei ikkje norsk.
For det andre må me berre innsjå at Noreg ikkje er ein øy - verken språkleg, kulturelt eller økonomisk. Verda er ein kort flytur (og nokon få tastetrykk) unna. Språket endrar seg i takt med endringane i samfunnet, og det er ikkje til å unngå - tvertimot naudsynt! - at nye ord kjem til og gamle forsvinn. Språket er eit høgst levande vesen som skiftar andlet (og stemme) med åra. Med tida blir me vante med endringane, og me har heilt gløymt korleis språket så (og høyrtes) ut før. Norsk har mange lånord frå tysk frå hansetida og perioden etterpå, men det er ikkje lett å finne dei att, så norske som dei har blitt. Franske ord, som kom seinare enn dei tyske orda, er lettere å kjenne igjen. Engelske ord er enda meir påfallande. Men etter kvart vil også dei bli usynlege.
Til slutt ei lita oppgåve: Les teksten om att, og forsøk å finne så mange internasjonale ord som mogleg. Tips: Leit etter ord som ikkje er lånt frå engelsk, men som norsk har til felles med engelsk, fransk, tysk osv. Internasjonale ord er eit greitt startpunkt for alle som har lyst å lære seg eit nytt språk, dei er nemleg all over the place.
Kva er ditt yndlingslånord?
For det første kan eg ikkje sjå at engelsk er i nærleiken av å fortrengje norsk, iallfall ikkje i daglegtale. Folk bruker ikkje så mange engelske ord i kvardagen, men det er dei få engelske orda som dei bruker som ein legg merke til. Rett nok er det eit domenetap på gong i akademia, men det heng saman med at norske forskarar i aukande grad beveger seg på den internasjonale parketten. Og der forstår dei ikkje norsk.
For det andre må me berre innsjå at Noreg ikkje er ein øy - verken språkleg, kulturelt eller økonomisk. Verda er ein kort flytur (og nokon få tastetrykk) unna. Språket endrar seg i takt med endringane i samfunnet, og det er ikkje til å unngå - tvertimot naudsynt! - at nye ord kjem til og gamle forsvinn. Språket er eit høgst levande vesen som skiftar andlet (og stemme) med åra. Med tida blir me vante med endringane, og me har heilt gløymt korleis språket så (og høyrtes) ut før. Norsk har mange lånord frå tysk frå hansetida og perioden etterpå, men det er ikkje lett å finne dei att, så norske som dei har blitt. Franske ord, som kom seinare enn dei tyske orda, er lettere å kjenne igjen. Engelske ord er enda meir påfallande. Men etter kvart vil også dei bli usynlege.
Til slutt ei lita oppgåve: Les teksten om att, og forsøk å finne så mange internasjonale ord som mogleg. Tips: Leit etter ord som ikkje er lånt frå engelsk, men som norsk har til felles med engelsk, fransk, tysk osv. Internasjonale ord er eit greitt startpunkt for alle som har lyst å lære seg eit nytt språk, dei er nemleg all over the place.
Kva er ditt yndlingslånord?
mandag 15. august 2011
Student
I morgen er det studiestart. Høgskolen i Østfold, hvor Fremmedspråksenteret holder til, forventer rekordmange nye studenter (og fulle, veldig fulle parkeringsplasser - kjør tidlig, eller ta bussen!). HiØ har studenter i alle aldre, men de fleste kommer mer eller mindre rett fra videregående. I morgen starter de karrieren sin, som ingeniør, lærer, sykepleier osv. Lykke til!
Jeg har selv studert språkfag, og jeg ville også i dag ha valgt å studere språk. Språk åpner dører, og jeg hadde aldri flyttet til Norge hadde det ikke vært fordi jeg som 18-åring valgte å studere skandinaviske språk på det ærverdige Rijksuniversiteit Groningen. Men kanskje ville jeg også studert noe annet, f.eks. bedriftsøkonomi. Språk og økonomi, en kombinasjon som frister.
Hva ville du ha studert hvis du fikk velge i dag?
Jeg har selv studert språkfag, og jeg ville også i dag ha valgt å studere språk. Språk åpner dører, og jeg hadde aldri flyttet til Norge hadde det ikke vært fordi jeg som 18-åring valgte å studere skandinaviske språk på det ærverdige Rijksuniversiteit Groningen. Men kanskje ville jeg også studert noe annet, f.eks. bedriftsøkonomi. Språk og økonomi, en kombinasjon som frister.
Hva ville du ha studert hvis du fikk velge i dag?
søndag 14. august 2011
Berlin
For 50 år siden bygde kommunistene en mur gjennom Berlin. Ingen fikk lenger lov å forlate paradiset til Walter Ulbricht. De som prøvde, ble skutt. Muren sto i nesten 30 år til grensovergangen Bornholmer Strasse ble åpnet 9. november 1989. Mandagsdemonstrasjonene hadde ført fram, die Wende var et faktum.
Berlin har mange ansikter. Berlin er Tysklands gamle og nye hovedstad. Berlin er landets største by, nesten 1000 år gammel, oppstått rundt to små landsbyer ved elven Spree. Berlin er en av Europas store turistmagneter. Og Berlin er bosted for mange ikke-Berlinere, som er blitt Berlinere med tiden, tyrkere, polakker, nederlendere, folk fra Hamburg og München og Rostock, nordmenn, vagabonder, kunstnere, forfattere, frie sjeler. Og noen erke-Berlinere. I grunnen alle som selv sier "Ich bin ein Berliner."
Min venn R bor i Neukölln. Han er oversetter, og han har akkurat gitt ut sin første bok: En samling litterære tekster om Berlin oversatt fra tysk til nederlandsk. Jeg fikk et eksemplar da jeg besøkte R i sommer, som smiler til meg fra stuebordet: Les meg, les meg! I dag frister det. Det er søndag, ute er det grått, høsten melder sin ankomst. På tide å reise tilbake til Berlin, i godstolen med en varm kopp kaffe.
Er du en berliner?
Berlin har mange ansikter. Berlin er Tysklands gamle og nye hovedstad. Berlin er landets største by, nesten 1000 år gammel, oppstått rundt to små landsbyer ved elven Spree. Berlin er en av Europas store turistmagneter. Og Berlin er bosted for mange ikke-Berlinere, som er blitt Berlinere med tiden, tyrkere, polakker, nederlendere, folk fra Hamburg og München og Rostock, nordmenn, vagabonder, kunstnere, forfattere, frie sjeler. Og noen erke-Berlinere. I grunnen alle som selv sier "Ich bin ein Berliner."
Min venn R bor i Neukölln. Han er oversetter, og han har akkurat gitt ut sin første bok: En samling litterære tekster om Berlin oversatt fra tysk til nederlandsk. Jeg fikk et eksemplar da jeg besøkte R i sommer, som smiler til meg fra stuebordet: Les meg, les meg! I dag frister det. Det er søndag, ute er det grått, høsten melder sin ankomst. På tide å reise tilbake til Berlin, i godstolen med en varm kopp kaffe.
Er du en berliner?
lørdag 13. august 2011
Epler
Epler er populære i Norge. Særlig epler fra Hardanger. Eller epler fra egen hage. I hagen her hjemme står det to epletrær, ett med små røde epler og ett med litt større, grønne epler. Begge er like sure, på grensen til det uspiselige, ihvertfall så tidlig på høsten. Likevel kunne jeg ikke dy meg, jeg måtte ha et eple da jeg kom hjem i stad. Et surt eple med mark i. Naboguttene som så meg i hagen, ville også ha. Etter første bit angret de bittert. Sure epler med mark i er ikke godt.
Man skal ikke sammenlikne epler og pærer, heter det. Nærmere betraktet er dette en noe merkelig påstand. Epler og pærer er jo ganske like. Litt forskjellige i fasongen, smaken og hardheten kanskje - men ellers veldig like. Nesten en hvilken som helst kombinasjon av to ting er mer forskjellig: epler og bananer, epler og kongler, osv. Men kanskje er det akkurat det som er poenget: Selv om to ting kan virke nesten helt like, må vi ikke glemme at det kan være små forskjeller.
Epler vekker åpenbart positive assosiasjoner hos folk, ellers ville ikke frukten ha blitt brukt så offensivt i markedsføring. Frp har et eple i logoen sin. (Ikke et blått, men et rødt eple!) Verdens største dingsleverandør heter Apple. Da appelsinen kom til Europa, ble den datil ukjente vitaminbomben kalt "eple fra Kina" av torgselgerne rundt omkring. Interessant.
Liker du epler? Eller liker du Apple?
Man skal ikke sammenlikne epler og pærer, heter det. Nærmere betraktet er dette en noe merkelig påstand. Epler og pærer er jo ganske like. Litt forskjellige i fasongen, smaken og hardheten kanskje - men ellers veldig like. Nesten en hvilken som helst kombinasjon av to ting er mer forskjellig: epler og bananer, epler og kongler, osv. Men kanskje er det akkurat det som er poenget: Selv om to ting kan virke nesten helt like, må vi ikke glemme at det kan være små forskjeller.
Epler vekker åpenbart positive assosiasjoner hos folk, ellers ville ikke frukten ha blitt brukt så offensivt i markedsføring. Frp har et eple i logoen sin. (Ikke et blått, men et rødt eple!) Verdens største dingsleverandør heter Apple. Da appelsinen kom til Europa, ble den datil ukjente vitaminbomben kalt "eple fra Kina" av torgselgerne rundt omkring. Interessant.
Liker du epler? Eller liker du Apple?
fredag 12. august 2011
Heim(e)
H og eg har vore på biltur denne ferien. I går køyrte me heim, og i dag er me riktig heime for første gong på fire veker. Endeleg. Det er godt å kome heim.
Nynorskordboka beskriv heime som [i heimen, på heimstaden, der ein bur]. Men er det så enkelt? Både H og eg er oppvokst andre stader, H på Vestlandet og eg i Nederland, og me har sjølvsagt besøkt begge heimstadane våre i sommar. Me har altså vore heime to gånger mens me var borte, og me har reist heimifrå to gånger for å kome heim. Nei, det er nok ikkje så lett for oss som er meir av det rotlause slaget å definera kva som er heime!
Nynorskordboka beskriv heime som [i heimen, på heimstaden, der ein bur]. Men er det så enkelt? Både H og eg er oppvokst andre stader, H på Vestlandet og eg i Nederland, og me har sjølvsagt besøkt begge heimstadane våre i sommar. Me har altså vore heime to gånger mens me var borte, og me har reist heimifrå to gånger for å kome heim. Nei, det er nok ikkje så lett for oss som er meir av det rotlause slaget å definera kva som er heime!
Eg interesserar meg for geografi. Månge stader har -heim som sisteledd, ikkje berre i Noreg men også i andre land: Arnhem, Pforzheim, Trondheim osv. No har eg ikkje sjekka om disse byane faktisk er heimstadane til Arn, Pforz (eller pforzane?) og Trond, men det er slett ikkje så uvanleg i germansk stedsnamnhistorie at byar veks rundt stader eller garder som er satt saman av eit mannsnamn og -heim. Her budde dei, og heimstaden deira blei etterkvart også heimstaden til månge andre.
Dei fleste kjenner nok det tyske ordet Heimweh, heimlengsle. Men visste du at tyskarane også har motstykket, Fernweh? Ei god omsetjing til norsk er kanskje utferdstrong. Eller rett og slett: Eg treng ferie!
Hvor er du heime?
(Fleire riktige svar mogleg.)
(Fleire riktige svar mogleg.)
onsdag 10. august 2011
Ord
Ord fascinerer.
Ord er bokstaver, lyder. Ord betyr noe. Vi setter ord på det vi ser, smaker, hører og lukter. Noen ganger har vi ikke ord, eller ord er så fattige at vi velger å være tause. Før eller senere blir tausheten brutt, og vi setter på nytt sammen bokstaver og lyder til ord.
Hva forbinder jeg med ordet ord?
Hva forbinder du med ordet ord?
Ord er bokstaver, lyder. Ord betyr noe. Vi setter ord på det vi ser, smaker, hører og lukter. Noen ganger har vi ikke ord, eller ord er så fattige at vi velger å være tause. Før eller senere blir tausheten brutt, og vi setter på nytt sammen bokstaver og lyder til ord.
Hva forbinder jeg med ordet ord?
- Jeg er språkviter, og jeg interesserer meg spesielt for likhetene (og forskjellene) mellom dansk, norsk og svensk. Ordet ord er et godt eksempel på likheten mellom de tre språkene: Ord skrives likt, men uttales (noe) forskjellig. Slik er det også for språkene i sin helhet: skriftspråkene er ganske like, muntlig er forskjellene mye større. Muntlig dansk er såpass vanskelig å forstå for mange at vi kanskje bør se på det som et fremmedspråk.
- Apropos fremmedspråk: Fremmedspråk er en misvisende betegnelse for beslektede språk som engelsk, tysk og nederlandsk. Ord blir til word, Wort og woord. Eneste forskjellen, egentlig, er w-en. For øvrig, sammenlikn orm med worm, Wurm, worm!
- Et demokrati er en styreform der våpen er erstattet med ord.
Hva forbinder du med ordet ord?
Abonner på:
Innlegg (Atom)