Graz

Jeg deltar på en konferanse om fremmedspråk på European Centre for Modern Languages, som ligger i universitetsbyen Graz i Østerrike.

Navnet Graz høres kanskje veldig tysk ut, men det kommer fra det slovenske ordet for "liten festning", gradec. Graz er hovedstaden i det østerrikske bundeslandet Steiermark, som grenser til Slovenia og som heller ikke ligger langt unna Italia og Ungarn. Historien har satt sitt preg på dette området. Et eksempel: Byen Maribor rett sør for grensen er i dag slovensk, men var tidligere tyskspråklig, het Marburg og lå i det som den gang ble kalt Untersteiermark. I dag danner byene Graz og Maribor en felles Europa-region.

Østerrikere snakker tysk, og det er ikke noe problem å forstå og bli forstått så lenge man har noenlunde brukbare tyskkunnskaper med seg i bagasjen når man kommer hit. Men det er ett viktig unntak: mat. Østerrikske menyer en lystig lesing, og man trenger en god ordbok (eller innførte medreisende) hvis man ønsker å vite hva man får på tallerkenen når man bestiller Paradeiser, Topfenkuchen, Marillen eller Erdäpfel mit Fisolen.

K/k

Bokstaven k skaper hodebry. Avhengig av vokalen som følger, uttaler vi k veldig forskjellig: kar, kor og kår har en "hard" k mens kirke, kylling og Kina får en "myk" k-lyd. Denne k-lyden er vanskelig å definere, men minner mer om sj enn om k. Og da er det ikke videre rart at mange østlendinger uttaler kjære og skjære, kjekke og sjekke, kjede og skjede (nesten) helt likt. Av og til kan det oppstå ganske morsomme (og litt flaue) misforståelser på grunn av denne k/s/j-forvirringen, men det er neppe farlig og det er heller ikke mye å gjøre med det.

Dette er ikke et særnorskt fenomen. Hvis vi for eksempel sammenlikner ordet for kirke i de germanske språkene, ser vi harde og myke k-lyder om hverandre: engelsk church, nederlandsk kerk, tysk Kirche, kirke (myk på norsk, hard på dansk), svensk kyrka (igjen myk) og frisisk tsjerke. Det samme gjelder for Kina, hvor vi finner alle mulige kombinasjoner av k-, s- og j-lyder både muntlig og skriftlig. Vi bruker selv en myk k, mens danskene har en hard k, engelskmennene en slags tsj og nederlenderne sj. For øvrig, vår appelsin betyr eple fra Kina - med s altså.

Et lite apropos: bokstaven x er en sjelden fugl på norsk, men samtidig en veldig spesiell bokstav. X er et tegn som kombinerer to lyder: vennene (eller konkurrentene?) k og s. Hvilken annen bokstav kombinerer to lyder?

Programfagdagen

I dag skal jeg være møteleder på Programfagdagen 2011 - Fremmedspråk i en globalisert verden, en konferanse Fremmedspråksenteret arrangerer for lærere som underviser eller skal undervise i fremmedspråk nivå III. Nivå III er høyeste språknivå i skolen. Vi er veldig fornøyde med antall påmeldte (mellom 85 og 90 deltakere!), og gleder oss til å komme i gang.

Hva står på programmet?

• Gaute Storås fra Oslo handelskammer forteller om næringslivets behov for fremmedspråk
• Selv skal jeg fortelle litt om elevenes valg av språkfag i dag, og utsiktene framover
• Vi skal vise vår nye ressursdatabase og demonstrere noen nye undervisningsopplegg
• Vi har invitert Øyvind Gjerstad (fransk), Martin Paulsen (russisk), Luis Zaballa (spansk) og Jan Paul Pietzuch (tysk) til å holde foredrag om den aktuelle utviklingen i målspråkslandene
• Og helt på slutten skal vi diskutere kompetansemål, undervisningsformer, vurdering osv.

Dette blir moro!

Språkdagen

I dag er en litt spesiell dag for alle som er interessert i (fremmed)språk. Hvert år på 26. september feirer vi nemlig Den europeiske språkdagen. Istedenfor kaffe og kransekake har jeg samlet seks gode, objektive grunner for å lære et nytt språk:

1. Folk flest snakker ikke norsk
2. Snakker du flere språk, blir det enklere å klare deg i utlandet
3. Snakker du flere språk, blir det enklere å få jobb
4. Snakker du flere språk, blir det enklere å studere i utlandet
5. Språklæring er god hjernetrim
6. Når du lærer et fremmedspråk, får du et nytt blikk på norsk språk og norsk kultur

Lykke til!

Kanskje litt lite

Norsk er sannelig ikke et lett språk. Bare følg med.

Vi bruker gjerne ord som litt og lite for å myke opp setningene våre når vi ikke ønsker å si det rett ut. Litt og lite er bare små ord, men de er likevel istand til å snu hele setningsinnholdet på hodet, begge på sin egen finurlige måte, gjerne med stikk motsatt resultat. En person som er lite pen, er egentlig ganske stygg. En person som er litt pen (med trykk på pen) derimot, er attraktiv.

Enda bedre blir det når vi kombinerer småordene litt, lite og kanskje. I vårt forsiktige, diplomatiske norske vesen klarer vi å si myke og ufarlige, men for nye nordmenn fullstendig uforståelige setninger som "Jeg føler kanskje at vi fikk litt lite informasjon" når vi egentlig mener at vi har blitt feilinformert, eller ikke informert i det hele tatt. Vakkert!

Hybrid

Bokmålsordboka definerer hybrid som noe som er "framkommet ved krysning eller sammensetning av flere elementer". Eksemplene som ordboken nevner er hybride planter og hybrid musikk. Kanskje legger redaktørene til hybride biler i neste utgave.

Som nevnt synger vår bil på siste verset, og i dag har H og jeg prøvekjørt en hybridbil. Merke Toyota, typ Prius. Bilen har en vanlig bensinmotor og en batteridreven elektronisk motor i tillegg. Batteriene lades mens bilen kjører (men også når den bremser!), og tanken er at bilen bruker strømmen fra batteriene så effektivt som mulig for å spare bensin. Vi er solgt, bilen er solgt. Nå må vi bare kvitte oss med Polo'en.

Nok om biler. Ifølge nettsiden forskning.no har to forskjellige spurvearter klart det som ellers (nesten) ingen klarer i naturen, nemlig hybrid artsdannelse. Lees en huiver!  

Å/å

Eg har tidlegare skrive om bokstaven (og ordet) i, som bærer ein uforholdsmessig stor byrde språkleg sett. Ein annan bokstav som dannar eit ord heilt aleine, er bokstaven å. Me brukar ikkje å så ofte som i, korkje som bokstav eller som ord, men me greier oss ikkje utan dette særnordiske tegnet heller.

Å er einaste ord i ordklassen infinitivmerke, altså ordet som me set foran heile verbet i ein del samanhenger. Lydleg kan å vere ganske lik og, og det kan igjen føre til at ein del folk skriv Eg likar og gå på fest, ikkje Eg likar å gå på fest.

Mange bekker små gjer ein stor å, heiter det. Ordet å i tydinga "mindre elv" er eit av disse herlege, urgamle norske orda. Ikkje langt frå der eg er vakse opp, ligg eit vatn som heiter Ee, midt i Amsterdam finn ein IJ, og ellers i Nederland er det mange eksempel på små og større vassdrag som heiter Aa. Interessant, ein treng åpenbart ikkje mange lyder for å snakke om vatn.

Å er ikkje berre infinitivmerke og substantiv, men også preposisjon (i nokre få faste uttrykk) og interjeksjon, altså eit ord som me "kastar imellom", eit utrop. Å, å! Kva skal eg gjera utan deg!

Quantum GIS

Valgresultater blir ofte visualisert ved hjelp av et kart som f.eks. viser hvilket parti som har blitt størst i de enkelte kommunene (eller forskjellene i oppslutning fra kommune til kommune for ett bestemt parti, for å nevne et eksempel på graderte data).

Jeg har lenge hatt lyst å kunne lage slike kart selv. I kveld har jeg lært hvordan, med god hjelp av Alexander Salveson Nossum ved NTNU som på en utmerket måte har forklart meg kartprogrammet Quantum GIS. Takk! Og også mange takk til Atle Frenvik Sveen, som satte meg på det riktige sporet.

Her er resultatet, mitt første "valgkart". Dataene jeg har brukt er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem og gjelder elevenes valg av faget tysk på 8. trinn. Mørkere farger betyr at forholdsvis mange valgte tysk, lyse farger betyr at mange elever valgte andre fag enn tysk.

Kinesisk

Ni hao!

Kinesisk er verdens suverent største språk. Eller mer spesifikt: Kinesisk er fellesbetegnelsen for en rekke beslektede språk i Øst-Asia. I alt går Ethnologue ut fra at det er ca. 1,2 milliarder verdensborgere som har kinesisk som morsmål. Mandarin er størst med nesten 850 millioner morsmålsbrukere, men også Wu - som er ukjent for de fleste av oss, meg inkludert -  er oppført med nesten 80 millioner brukere.

Kinesisk snakkes over et stort område, og selv om kineserne har et felles skriftspråk forstår ikke alle kinesere hverandre. Språkene som går under begrepet kinesisk ligger rett og slett for langt fra hverandre.

Kina har på få år blitt en av Norges viktigste handelspartnere, og interessen for å lære mandarin har økt i takt med denne utviklingen. Kinesisk tilbys nå på ca. 15 ungdomsskoler og videregående skoler rundt omkring i landet, i tillegg til universitetene i Bergen og Oslo.

Øl

I dag blir det litt snikreklame for øl.

Øl er et gammelt ord, men etymologene (som på en måte er språkvitenskapens historikere) er ikke helt enige om hva ordet øl går tilbake på. Noen mener det er den bitre smaken ordet henviser til, andre sier at det er en sammenheng med den rødgule fargen som øl vel opprinnelig hadde. Begge like logisk, egentlig.

Øl er populært, og det er ikke rart at det er mange ord for det. Engelskmennene sier ale (legg merke til likheten mellom øl og ale!) eller beer, tyskerne Bier eller Pils osv. Pils kommer fra den tsjekkiske byen Plzen (Budweiser for øvrig fra Budweis, som også ligger i dagens Tsjekkia), mens Bier er enda en usikker case i etymologkretser. Her står valget mellom korn (ref. bygg) og det å drikke (ref. latinsk bibere).

Uansett, en kald øl smaker bra. Skål!

Harry

Bak oss på flyet hjem fra Nederland i går satt to unge jenter som syntes det var både flaut og veldig harry å sitte på rad 17. Dette er en litt underlig påstand, spør du meg, men - fra et språklig ståsted - også veldig interessant: For hvorfor bruker vi mannsnavnet Harry for å sette merkelappen "dårlig smak" på alt fra handleturer til söta bror (ref. Sponheim) til klesstilen på folk og (åpenbart, selv om det er nytt for meg) flyseter bak vingepartiet?

Oppslaget i bokmålsordboka sier ikke noe om ordets opphav, men på Wikipedia finner vi følgende forklaring: "Begrepet harry ble tatt i bruk på norsk av overklasseungdom i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, og ble brukt om personer som tilhørte arbeiderklassen. Årsaken var at det i lavere samfunnslag på denne tiden var populært å gi barn engelske fornavn som Harry, hvorfra begrepet skriver seg." SSBs navnestatistikk forteller oss at nesten 1% av guttebarna rundt 1920 ble kalt Harry (og det er en ganske høy andel!), men om dette var arbeiderklassebarn i Oslo sier SSB ikke noe om.

Når vi sier at noen er harry, kunne vi selvsagt like godt ha sagt at vi synes vedkommende har dårlig smak. Men det betyr ikke helt det samme. Bruken av et egennavn har en viss merverdi, i den forstand at det gjør det hele litt mer personlig, litt mer menneskelig. Og kanskje også litt enklere å tilgi.

Harry er ikke det eneste navnet som vi bruker uten direkte referanse til en bestemt person. Vi har det standardnorske ekteparet Ola og Kari, tyskerne har Otto Normalverbraucher og nederlenderne Jan Modaal. Når vi skal fordele skyld, deler vi ut sorteper (stakkars Per...) og juristene blant oss er godt kjent med Peder Ås og Marte Kirkerud.

Navn er ikke bare navn, men også ord.

FoU

Som seksjonsleder for FoU, dokumentasjon og analyse på Fremmedspråksenter er jeg så heldig at jeg får lov til å jobbe med forskning og utvikling knyttet til fremmedspråkopplæring. Forskning og utvikling, eller FoU, er for øvrig en lånoversettelse av det engelske research and development, R&D.

Disse temaene opptar meg spesielt:

-elevenes valg av fremmedspråk (og deres grunner)

-automatisk oversettelse fra fremmedspråk til norsk 

-samfunnets behov for (andre) fremmedspråk (enn engelsk, fransk, spansk og tysk)

-fremmedspråk som undervisningsspråk i ikke-språkfag

-likhetene mellom norsk, engelsk og andre fremmedspråk (tysk er et nabospråk!)
-redigering av Norsk pedagogisk tidsskrifts temanummer om fremmedspråk (2/2012)

Fremmedspråk i skolen er et spennende forskningsfelt, og jeg er redd for at heller ikke jeg skal klare å besvare alle de store spørsmålene før jeg går av med pensjon om ørti år. Men sånn er det når man forsker, man blir aldri ferdig.

Blå

Noen liker svart og andre liker rødt, men jeg har alltid likt fargen blå. Vi kan male huset blått eller kjøpe en blå bil, men vi bruker fargen i tillegg i overraskende mange sammenhenger som er av det mer metaforiske slaget.

Her kommer noen eksempler:
-Man kan få et blått øye, eller slå seg gul og blå
-Man kan sitte ute og nyte blåtimen
-Man kan støtte et blått parti
-Man kan være født med blått blod
-Man kan blånekte noe som i grunnen bare er blåbær
-Man kan oppleve en økonomisk blåmandag som følge av noen blåøyde investeringer

Fargen blå er åpenbart ikke bare min yndlingsfarge.

Nederlandsk

I dag står nederlandsk på timeplanen. Selv om jeg av naturlige årsaker er litt forutintatt, mener jeg at nederlandsk er et språk som er lett å lære for nordmenn.

Først noen fakta om nederlandsk og Nederland:
-Om lag 22 millioner mennesker i Nederland, Belgia og Surinam snakker nederlandsk
-Nederlandsk er et germansk språk (akkurat som norsk og tysk)
-Finnmark er mer en 1,5 ganger større en Nederland
-Nederland og Holland er ikke det samme, Holland er en (viktig) region i Vest-Nederland

Og så til språket, som er overraskende likt norsk, ihvertfall når det gjelder skriftspråket. La oss se litt nærmere på følgende tekst, som jeg har lånt fra KNMI (=Meteorologisk Institutt). Hvilke ord forstår du? Hva handler teksten om? Og hva betyr aardbeving, tror du?

Aardbeving net over Duitse grens
In grote delen van het land is donderdagavond 8 september even na negen uur een aardbeving gevoeld. De aardbeving had een magnitude van 4,5 op de schaal van Richter. Het epicentrum lag ongeveer 40 kilometer ten zuidoosten van Nijmegen, in de buurt van Goch in Duitsland. 

Partiene

Stemmene er talt opp, og plassene i kommunestyresalen er på nytt fordelt mellom partiene. Noen vil naturlig nok være mer fornøyde enn andre, men sånn er det bare.

I valgkampen har vi diskutert det meste, men det vi ikke har diskutert er partienes navn. Det skal vi gjøre i dag. Spørsmålet er: Har partiene riktig navn?

-Arbeiderpartiet er ikke lenger "bare" arbeidernes parti. Mitt forslag: Sosialdemokratene.
-Fremskrittspartiet bedriver rene etikettsvindel. Mitt forslag: Norgespatriotene.
-Høyre er nå bare en retning, hvorfor kaller de ikke partiet De konservative?
-Kristelig Folkeparti er ikke lenger et folkeparti. Mitt forslag: Kristendemokratene
-Venstre er nå bare en retning. Mitt forslag: De liberale.
-Senterpartiet befinner seg riktig nok i sentrum, men er samtidig Partiet mot sentralisering.
-Sosialistisk Venstreparti er ikke et dårlig navn, men det holder med Sosialistene.

Bil

H og jeg har en blå Polo fra 2002. Bilen har sett sine beste dager, og vi er nå på utkikk etter en ny motordrevet transportvogn (som Bokmålsordboka uttrykker det så pent).

Ordet bil kommer fra den konstruerte, pseudolatinske sammensetningen automobil, altså noe som er selvdreven. Og selv om nye biler fortsatt blir levert med ratt, kløtsj og bremser er det muligens ikke så lenge til det meste virkelig går av seg selv, og en bil endelig kan kalles en bil i ordets rette forstand.

Det er ikke så uvanlig at lange ord mister noen bokstaver foran eller bak etter at de har vært i bruk en stund. Dansk, norsk og svensk har beholdt automobil, altså siste delen av ordet. Nederlandsk og tysk derimot har droppet de siste bokstavene, her sier man bare automobil. Sånn kan det gå.

Ford, Opel og Peugeot er etternavn. BMW er en forkortelse. Men Volvo betyr jeg ruller. Et selvdrevent navn.

Val

Ordet for dagen må sjølvsagt bli val. Dette kommunestyrevalet blir mitt første val i Noreg. Stemmekortet ligger her rett foran meg, og eg gler meg som ein liten unge til valglokalet åpner kl 16. Endeleg!

Nynorskordboka har to litt ulike definisjonar for ordet val, ein nesten filosofisk definisjon og ein litt meir konkret definisjon:

1. Det å velje, det å ta noko heller enn noko anna.

2. Røysting for å peike ut personar til verv, stillingar e.l.

Eg har sans for definisjon nr. 1. I eit demokratisk val er det vår lovmessige rett (men også vår moralske plikt!) som borgarar å velje det partiet og dei personane me helst vil ha, altså heller enn noko(n) anna. Med andre ord: Me må setje eit kryss, sjølv om me kanskje ikkje alltid er samde i alt partiet og personen står for, og sjølv om me heller ikkje alltid er usamde i sakene dei andre partia og personane står får. 

Eg har bestemt meg, og eg er veldig spent på kva mine likemenn og -kvinner har bestemt seg for. Godt val!

Norgeskart

Som nevnt i et tidligere innlegg er det mange gårdsnavn som slutter på -stad, faktisk så mange at det ville vært umulig å besøke alle. Men det er lov å drømme seg bort, særlig nå når høsten har tatt over for sommeren. Jeg har allerede begynt å tenke på neste års sommerferie. Her er mitt forslag til reiserute, som er satt sammen med hjelp av vokaler, sisteleddet -stad og Statens kartverk sin meget detaljerte Norgeskart:

Vi begynner turen på Ustad på Hurumlandet. Herfra er det bare en liten biltur til Åstad i Asker. Midt i de trolske skogene rundt Trysil ligger gården Østad, som er neste reisemål. Neste morgen fortsetter vi til Istad i Vestre Slidre i Oppland. Etter en fantastisk tur over fjellet kommer vi til Astad i Gjemnes i Møre og Romsdal. På dag 3 går reisen videre om Trondheim og til Ystad på fastlandssiden i Inderøy kommune i Trøndelag. Vi velger Rv17 på vår videre ferd nordover, helt til vi kommer til Bodø. Herfra tar vi båten til Å og følger E10 til Ostad på Vestvågøy, som (ifølge Norgeskartet, enda har jeg ikke vært i Lofoten) har vakker beliggenhet ved Ostadvannet, direkte i nærheten av fjellene og fjorden. Endelig framme, her blir vi resten av sommeren.

Preke

I dagens nettutgave av Halden Arbeiderblad kan vi lese om Østfold-dialektens lave popularitet. Det er visst ikke så "sexy" å preke østfoldsk. Undersøkelsen (eller skal vi si "undersøkelsen"?) ble utført på oppdrag av en datingsite, og det viste seg at bare 3% (!) av respondentene syntes at østfoldsk er det lekreste talemålet i kongeriket.

Hva betyr dette? Ikke så mye, egentlig. For det første skal man ta slike undersøkelser med en usedvanlig stor klype salt og for det andre utgjør østfoldinger bare 5-6% av Norges befolkning, så oddsene er uansett ikke veldig store for å komme høyt opp på listen  - ihvertfall ikke så lenge de fleste synes at den egne dialekten er finest.

Men: Kan det være en kjerne av sannhet i saken? Muligens. Dialektene på Østlandet, og da ikke bare østfoldsk, er i ferd med å bli mer og mer like. Det vil si: Folk gir faktisk av egen, fri vilje opp sin egen (stygge?) dialekt, og snakker istedenfor en regional språkform med en del nedslipte dialektale trekk. Det skulle ikke forundre meg hvis vi om 50 eller 100 år har én bokmålsbasert, Oslo-sentrert fellesdialekt for hele det sentrale Østlandet. Synd.

Hvilket ord fra din egen dialekt hadde du nesten glemt?

Ordrebestilling

Mens jeg ryddet ut av oppvaskmaskinen på jobb fikk jeg plutselig øye på et blått stykke papir som lå under en kakeeske. Det var hverken blåfargen eller kakeesken som vekket min interesse, men ordet ordrebestilling som tronet øverst på arket. Er ikke det smør på flesk, eller doppeltgemoppelt som tyskerne sier, tenkte jeg. Jo, det er det. Det hadde holdt med enten ordre eller bestilling.

Men det er faktisk ikke så uvanlig at vi sier ting dobbelt, både bevisst (for å understreke at noe er viktig) eller ubevisst. Svein Nestor har skrevet en artig artikkel om stedsnavnet Nesoddtangen som består av tre ledd med omtrent samme betydning: nes, odde og tange. Artikkelen ligger på Språkrådet sine nettsider - anbefales!

Kjenner du til flere doppeltgemoppelte smør-på-flesk-eksempler?

S/s

Me held fram der me slapp i går, då me rangerte bokstavane etter popularitet. Bokstaven e vann kåringa, med r og t på dei neste plassane. (Legg merke til at dei første åtte bokstavane dannar "ordet" ertanis!) I andre enden av skalaen fant vi bokstavane som er gull verdt i Scrabble, men som også er vanskeleg å løysa inn: q, w, z.

Ut i frå det me fant ut i går, skulle ein kanskje forvente at dei fleste orda begynner med e. Slik er det ikkje. Igjen har eg utført eit lite eksperiment, denne gång med utgangspunkt i papirutgåva av Bokmålsordboka. Ordboka har litt over 1200 sider, og eg talte enkelt og greit opp antall sider pr. bokstav. Her er resultatet:

s 173
f 90
k 90
b 82
t 74
h 65
m 64
a 61
p 60
l 53
v 52
d 49
g 47
u 44
r 41
i 35
o 34
e 33
n 30
j 12
c 8
ø 7
å 6
y 3
w 2
q, x, z, æ 1

Bokstaven s er altså den store sigeren i dag, om lag kvar 7. side (!) i Bokmålsordboka er reservert for ord som begynner på s. Me må heilt ned til 18. plass før me kjem til e. Når alt kjem til alt er me altså ganske kresne: bokstaven e brukar me i hytt og pine, men me unngår e (men også andre vokaler) i byrjinga av eit ord.

Kvifor er bokstaven s så populær, og kvifor likar ikkje norsk vokalar i anlaut?

E/e

I dag handler bloggen ikke om ord, men om bokstaver. Nærmere bestemt om den urettferdige behandlingen noen bokstaver får av oss språkbrukere. For bokstavene er langt fra like populære. Hittil har jeg f.eks. brukt ni a-er, bare én å og ingen ø. (Scrabble-spillere kjenner igjen logikken: a-er bruker man støtt, men de er lite verdt; å-er og ø-er er gull verdt, men kan være vanskelige å kvitte seg med.)

Hvordan hadde alfabetet sett ut hvis vi hadde rangert bokstavene etter popularitet? For å finne ut av det har jeg gjennomført et lite eksperiment. Jeg har valgt en middels lang tekst, Fakta om norsk språk av Lars S. Vikør, som ligger ute på Språkrådets nettsider. Denne teksten har jeg så kjørt gjennom en s.k. character frequency analyzer på nett. Her er resultatet:

e 1082
r 756
t 648
a 610
n 603
i 591
s 564
o 494 
l 462
k 431
d 418
m 349
g 323
v 213
å 201
f 200
p 131
u 109
b 93
h 67
j 61
ø 56
y 47
æ 23
c 11
q, w, z 0  

Vikørs tekst består av i alt 8543 bokstaver. I en rettferdig verden ville hver bokstav ha blitt brukt omtrent 300 ganger. Slik er det ikke: bokstaven e alene forekommer over 1000 ganger i denne teksten, altså hver 8. bokstav. Stakkars lille e.

Hvilken bokstav kan du ikke klare deg uten?

Satt ut

Norsk er sannelig ikke et lett språk. Bare følg med.

1. Vi kan sette oss ute, vi kan utsette noe og vi kan bli satt ut av noe. Tre ganger sette + ut(e), tre ganske så forskjellige betydninger.

2. Vi kan ta opp noe, men vi kan også være opptatt av noe. To ganger ta + opp, og igjen to helt forskjellige betydninger.

Det gjelder altså å holde tungen rett i munn når man kombinerer verb og partikler.

Hvilke ord opptar deg, og hvilke ord setter deg ut av spill?

-stad

H og jeg bor i Fredrikstad, byen Fredrik II. grunnla i sumpene ved Glommas utløp etter at svenskene hadde brent ned Sarpsborg. Senere ble også Sarpsborg bygd opp igjen, og i dag er Fredrikstad-Sarpsborg ett av de største tettstedene i Norge.

Fredrikstad er en av de få byene i Norge som har -stad som sisteledd. Samtidig er det mange gårder som slutter på -stad, altså et sted hvor folk har bosatt seg permanent (jf. også norsk å stå og engelsk to stay). Dette kan virke litt forvirrende for tyskere, nederlendere og svensker, som sier Stadt eller stad når vi sier by på norsk, og som muligens ikke helt forstår hvorfor vi kaller en liten butikk- og stasjonsløs klynge med 5-10 hus for stad. (En rekke av disse husklyngene har senere blitt til tettsteder og småbyer med butikk og stasjon, som f.eks. Rakkestad, Halmstad og Grimstad.)

Ikke nok med det, også -by er et ofte brukt sisteledd i norske (og skandinaviske) stedsnavn. En by er i likhet med en stad et sted hvor folk har bosatt seg permanent, og det er vel for en historisk tilfeldighet å regne at vi har valgt by mens tyskerne osv. har valgt stad. Varianter på -by er bl.a. -bø og -bøl. (Igjen har en rekke steder på -by osv. senere utviklet seg til tettsteder og småbyer, jf. Vestby, Bø i Telemark og Hobøl.)

For øvrig: Hvis du tar en nærmere titt på et kart over Storbritannia (eller Schleswig-Holstein), vil du finne mange stedsnavn som slutter på -by. Vet du hvorfor?

Tysk

Tysk regnes som fremmedspråk, men stemmer dette? Nei, mener jeg. Tysk og norsk har så mye til felles at vi heller skal si at tysk er et nabospråk. Kategorien fremmedspråk bør vi reservere for språk som virkelig er annerledes, som f.eks. swahili og kinesisk.

Her er fire likhetstrekk mellom tysk og norsk:
1. Norsk og tysk tilhører begge den germanske språkfamilien. Selv om språkene har vokst fra hverandre, er det fortsatt mange ord som er like eller nesten like. Forskjellene er ganske systematiske, og det blir mye lettere å lese tyske tekster når man vet at tysk ch ofte blir k på norsk, z ofte blir t osv.
2. Både norsk og tysk har opp gjennom tiden lånt mange ord fra latin, fransk, engelsk osv. Disse såkalte internasjonalismene er lett å kjenne igjen. Ordet internasjonalisme er et godt eksempel, rock & roll et annet.
3. Selv om tysk grammatikk kan være ganske vrien for norske elever, er norsk og tysk grammatikk i grunnen ikke så veldig forskjellig. En vanlig setning begynner med et subjekt, så kommer verbet og så resten. I språkvitenskapen heter en slik setningsstruktur SVO. Selvsagt er det mange unntak, men hovedregelen er viktigst.
4. Norsk og tysk kultur er ikke veldig forskjellig. Jeg vil faktisk påstå at forskjellene innad i begge land er større enn forskjellene mellom Norge og Tyskland. Likhetene på kulturelt plan gjenspeiler seg i måten vi skriver og snakker, og sammen med de rent språklige likhetstrekkene betyr det at tysk er lett å lære.

Hvor mye tysk kan du?

Bille

Eg kjem ikkje fort til å gløyme pannekakene eg hadde til lunsj i går. Pannekake nr. 1 gjekk raskt unna, men då eg var halvvegs pannekake nr. 2 syntes eg at eg såg noko som ikkje høyrer heime i pannekaker (og heller ikkje i anna mat). Eg oppdaga det som viste seg å vere larven til ei melbille. Jau, ei bille. I maten min. Og billa var ikkje aleine, etter kvart fant eg ein god del fleire medlemmer i familien Bille i resten av pannekakene og røra.

Ifølgje nettstaden til Folkehelseinstituttet blei "brunsvarte melbiller første gang påvist i Norge i 1943, men er nå ganske vanlig i melvarer i hus og lager". Berre at det er sagt.

Ordet bille skal ifølgje Nynorskordboka vere i slekt med verbet å bite. Bokmålsordboka viser også til det engelske ordet beetle, som har beholdt t-en. Men i ordlyden minner biller meg også om en del ord dei ikkje naudsynleg er i slekt med, som bilete, billett, elven Bille i Hamburg og det nederlandske ordet billen (som betyr "baken"). Det er i det heile teke mange ord som startar på bil-. 

Kva slags småkryp fascinerer deg?