Bokstaven k skaper hodebry. Avhengig av vokalen som følger, uttaler vi k veldig forskjellig: kar, kor og kår har en "hard" k mens kirke, kylling og Kina får en "myk" k-lyd. Denne k-lyden er vanskelig å definere, men minner mer om sj enn om k. Og da er det ikke videre rart at mange østlendinger uttaler kjære og skjære, kjekke og sjekke, kjede og skjede (nesten) helt likt. Av og til kan det oppstå ganske morsomme (og litt flaue) misforståelser på grunn av denne k/s/j-forvirringen, men det er neppe farlig og det er heller ikke mye å gjøre med det.
Dette er ikke et særnorskt fenomen. Hvis vi for eksempel sammenlikner ordet for kirke i de germanske språkene, ser vi harde og myke k-lyder om hverandre: engelsk church, nederlandsk kerk, tysk Kirche, kirke (myk på norsk, hard på dansk), svensk kyrka (igjen myk) og frisisk tsjerke. Det samme gjelder for Kina, hvor vi finner alle mulige kombinasjoner av k-, s- og j-lyder både muntlig og skriftlig. Vi bruker selv en myk k, mens danskene har en hard k, engelskmennene en slags tsj og nederlenderne sj. For øvrig, vår appelsin betyr eple fra Kina - med s altså.
Et lite apropos: bokstaven x er en sjelden fugl på norsk, men samtidig en veldig spesiell bokstav. X er et tegn som kombinerer to lyder: vennene (eller konkurrentene?) k og s. Hvilken annen bokstav kombinerer to lyder?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar