søndag 4. september 2011

-stad

H og jeg bor i Fredrikstad, byen Fredrik II. grunnla i sumpene ved Glommas utløp etter at svenskene hadde brent ned Sarpsborg. Senere ble også Sarpsborg bygd opp igjen, og i dag er Fredrikstad-Sarpsborg ett av de største tettstedene i Norge.

Fredrikstad er en av de få byene i Norge som har -stad som sisteledd. Samtidig er det mange gårder som slutter på -stad, altså et sted hvor folk har bosatt seg permanent (jf. også norsk å stå og engelsk to stay). Dette kan virke litt forvirrende for tyskere, nederlendere og svensker, som sier Stadt eller stad når vi sier by på norsk, og som muligens ikke helt forstår hvorfor vi kaller en liten butikk- og stasjonsløs klynge med 5-10 hus for stad. (En rekke av disse husklyngene har senere blitt til tettsteder og småbyer med butikk og stasjon, som f.eks. Rakkestad, Halmstad og Grimstad.)

Ikke nok med det, også -by er et ofte brukt sisteledd i norske (og skandinaviske) stedsnavn. En by er i likhet med en stad et sted hvor folk har bosatt seg permanent, og det er vel for en historisk tilfeldighet å regne at vi har valgt by mens tyskerne osv. har valgt stad. Varianter på -by er bl.a. - og -bøl. (Igjen har en rekke steder på -by osv. senere utviklet seg til tettsteder og småbyer, jf. Vestby, Bø i Telemark og Hobøl.)

For øvrig: Hvis du tar en nærmere titt på et kart over Storbritannia (eller Schleswig-Holstein), vil du finne mange stedsnavn som slutter på -by. Vet du hvorfor?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar