tirsdag 23. april 2013

Fjerne fremmedspråk

Eva Thue Vold, som er fagansvarlig for fremmedspråkdidaktikk på Universitetet i Oslo, og jeg har skrevet et debattinnlegg som er publisert i Utdanning. I innlegget tar vi til orde for utvidelse av fagtilbudet i skolen med fjerne fremmedspråk som arabisk, kinesisk, portugisisk, russisk osv. Dette forutsetter at vi utdanner lærere i disse språkene.

Innlegget kan dere lese på www.utdanningsnytt.no.

onsdag 3. april 2013

Lånord

Språket vårt er gjennomsyret av lånord. Ingen vet nøyaktig hvor mange lånord norsk har tatt opp i seg i årenes løp, men det vi kan si er at det er så godt som umulig å skrive en lengre tekst om nesten et hvilket som helst tema uten å bruke lånord.

Lånord er som regel så godt innarbeidet i språket at vi ikke legger merke til dem. Bare les nøye gjennom første avsnitt en gang til. Hvilke ord er norske arveord og hvilke ord er lånt fra andre språk? Hvis vi skal velge ett ord som vi har lånt, vil nok mange peke på tema, som vi - i likhet med mange andre språk - har tatt fra gresk. Men visste du at også helt vanlige ord som nøyaktig, mulig og tekst har tatt turen over Kjølen for lenge siden? Nøyaktig og mulig kommer fra tysk, tekst fra latin.

Lånord viser hvilke land vi har hatt kontakt med opp gjennom historien, hvilke land vi har latt oss påvirke av, hvilke land som har imponert oss. Og selv om det er de mange, godt synlige og godt hørbare lånordene fra engelsk som kanskje opptar folk mest i dag, er det ikke engelsk som har lånt flest ord til norsk. Størsteparten kommer fra gresk og latin, fra fransk og fra tysk. De tyske ordene er minst synlige, på grunn av det nære slektskapet mellom tysk og norsk har disse ordene nærmest blitt slukt av norsk.

Apropos lånord, begrepet lånord er et merkelig begrep når en tenker seg om. Vi har jo ikke bedt pent om å få låne ordene det gjelder, og vi har heller ikke tenkt å gi dem tilbake. Tvertimot, vi beholder ordene og bruker dem akkurat som det måtte passe oss idet vi endrer uttalen eller skrivemåten, eller begge deler. Kanskje er det altså bedre å snakke om spredningsord, altså ord som sprer seg - på samme måte som planter og dyr - fra ett land til et annet, slår seg ned, tilpasser seg og før eller senere går opp i språkene som de har spredt seg til.

lørdag 2. mars 2013

Masterbloggen

Masterbloggen.no er ein nettstad som har som mål å spre resultata masterstudentar kjem fram til i sine oppgåver. Ein fin nettstad med mange interessante artikler frå vidt forskjellige fagområde.

Masterbloggen har også ei gjestespalte, og til denne spalten har eg skrive eit innlegg om behovet for nye framandspråk i skulen, til dømes kinesisk, russisk, arabisk og portugisisk.

Innlegget kan du lese her: http://www.masterbloggen.no/gjest/vi-ma-laere-nye-sprak/

lørdag 26. januar 2013

Diminutiv

Nederland er et lite land, og det er kanskje ikke rart at nederlenderne er blitt verdensmestere i ordforminskning. Oppskriften er enkel: Ta et ord, legg på endelsen -je og du har laget et helt nytt ord som er hakket mer søtt og koselig enn ordet du begynte med. Lingvister kaller dette lille språktrikset for diminutiv. 

Her kommer noen eksempler:
  • Nederlendere kaller sitt lille, våte land ofte for Ons kleine kikkerlandje ('Vårt lille, lille froskeland')
  • En kjent barnesang begynner med setningen We maken een kringetje van jongens en van meisjes ('Vi danner en liten ring av gutter og små jenter')
  • En kop koffie og een glas wijn er selvsagt helt i orden, men skal det være koselig da snakker man heller om een gezellig kopje koffie og een lekker glaasje wijn (eller een heerlijk wijntje)
Diminutiver kan leve helt egne liv i språket, og det kan bli stor forskjell i betydning mellom utgangspunktet og diminutivet. Noen ganger finnes bare diminutivformen. Et eventyr heter eksempelvis sprookje, og det er ikke noe som heter sprok eller sprook.

Det er ikke bare substantiver som kan forminskes, også ord fra andre ordklasser kan under visse omstendigheter mykes opp ved hjelp av diminutivsuffikset -je + s:
  • Heb je eventjes tijd betyr noe i retning av 'Har du to sekund?' (even = 'bare')
  • Dat was niet zo netjes betyr 'Det var (egentlig ganske) ufint' 
  • Hvis en person blir beskrevet som erg simpeltjes, da er det ikke noe kompliment (erg = 'veldig')
Når det kommer til uttalen, kan endelsen -je være litt upraktisk. Det er ikke så lett å legge på -je på ord som slutter på -n, og derfor bruker man (som vi har sett i vin-eksempelet over) -tje: wijn blir wijn-tje. Og en liten mann eller gutt kan kalles klein mann-etje. Å gå fra -m til -j er heller ikke lett, og derfor heter en liten tommel duim-pje,

Og siden det er lørdag ettermiddag er det nå tid for en biertje.