Pinse

Pinsen står for døren, og det lover å bli en varm og solfylt helg.

Pinse kommer av det grekiske ordet pentekoste, som betyr femti dager etter påske. Penta, altså fem, finner vi også i andre gresk-norske ord som pentagram og pentagon. Norsk har ikke fått pinse direkte fra gresk, det har tatt en lang vei gjennom Europa (sammen med kristendommen) og har ifølge Bokmålsordboka til slutt blitt lånt inn fra lavtysk.

Når vi ser litt nærmere på ordet for pinse i språk som engelsk, nederlandsk og tysk, ser vi hvor mye et ord kan endre seg underveis fra språk til språk - og hvor forskjellig resultatet fra disse endringene kan være:

engelsk - pentecost
nederlandsk - pinksteren
tysk - Pfingsten
norsk - pinse

Det engelske ordet ligger nærmest det greske utgangspunktet, mens ordet har fått en ganske annerledes klang og skrivemåte på norsk. Her er til og med den ganske vanskelige kombinasjonen av ks/gs og t (prøv å si kst-kst-kst-kst ti ganger rett etter hverandre!), som nederlandsk og tysk har beholdt, redusert til en enkel s-lyd.

Pinse har rett og slett blitt et norsk ord.