Siddis

Javel!

Innbyggerne i Stavanger kalles ikke stavangraner, stavangrenser eller stavangritter - de kalles (og kaller seg selv) siddiser. Ishallen heter Siddishallen - eller: Sidd-is-hallen, de siste nyhetene hører du på Siddis radio og skal du få skikk på voffen er Siddis hundeklubb stedet å være.

Navnet siddis går sannsynligvis tilbake på det engelske ordet citizen, altså byborger, uttalt på stavangersk vis - med d istedenfor t. Apropos Stavanger-dialekten, siddiser har en forkjærlighet for myke konsonanter, e-er der man ikke forventer dem og utstrakt bruk av a-er og å-er. Altså: "Eg ska kjøba meg nye sko i den der butikken i Kirkegadå." Eller: "Hu va jysla prektige, sei eg!" Noen synes det er stygt, jeg synes det er vakkert.

Her kommer noen typiske siddis-ord - med "oversettelse" til bokmål:
annige  -  hissig
badla  -  rulletobakk
båsdunk  -  søppelbøtte
innenforbi  -  i, innen
jabba  -  skravle
jysla  -  kjempe, veldig
løye  -  morsomt
nana  -  ha det
snott  -  snørr

Ha ein fine kveld!

R/r

Det mye å fortelle om bokstaven r, så mye at Arne Torp, språkprofessor på UiO, har skrevet en hel bok om denne "urokråka" i språket. I boken går han bl.a. inn på fenomenet skarre-r - anbefalt lesing! 

R er en viktig bokstav, vi bruker r mye oftere enn andre bokstaver - både som "vanlig" bokstav og som bokstav med en grammatisk funksjon. Når vi f.eks. danner presensformen av et verb, legger vi på en -r. 

Bokstaven r er ikke et ord i og for seg, men likevel har r en rekke forskjellige betydninger:

-Kongen signerer sine brev med Harald R, hvor R står for rex, altså konge

-I matematikken står r for radius og statistikere beregner sammenhengen mellom to variabler ofte med Pearson's product-moment correlation coefficient - også kjent som Pearson's r

-® står for registrert varemerke

I Scrabble og Wordfeud er r bare verdt 1 poeng, og det er ikke uten grunn - r passer til alle vokaler: både ar, er, ir, or, ur, yr, ær, ør og år er anerkjent som ord. 

Utlandet

Du har lyst på ein tur til utlandet, men du veit ikkje kor du har lagt passet? Ikkje noko problem, Noreg har alt du treng. Berre følg med på denne tredagers turen til Utlandet.

Me startar søraust i landet i Halden. For det er ikkje berre i Oslo ein kan gå over Grønland utan å fryse i hel, også Halden har sitt Grønland - rett ved stasjonen, Tista og Bybrua. Me held oss til vatnet, padlar ned elva til Iddefjorden og derfrå opp Oslofjorden heilt til me er framme i Rygge kommune. Her ligg Danmark, eit vakkert nes - eller øy, det kjem an på kor høgt vatnet står. Rett i nærleiken ligg Larkollen camping, kor me er trygge for natta.

Neste dag køyrer me til Gran, til innsjøen Vassbråa - midt i skogen. Sjøen er ikkje stor, og det same gjeld for øya Sverige. Her finn me sikkert ein lun stad kor me kan setje opp teltet. Ved siden av Sverige ligg for øvrig Noreg, men av kartet å dømme er det snarare ein ubetydeleg holme enn ei skikkeleg øy.

Tredje dag stikk me kjapt innom Holland, eit lite bruk mellom Hoff og Kapp på Toten, før me trør på gassen og køyrer E6 nordover til Trondheim og derfrå vidare helt til me kjem til Åsen nord for Trondheim. Her tek me til venstre og køyrer mot sola til Island, helt på tuppen av Frosta.

Siste dag må me stå opp tidleg, det er fortsatt eit stykke til me er framme ved målet vårt. Reisen går vidare nordover, gjennom Nordland, via stader med lovande namn som Høylandet (nord for Grong), Amerikadalen (ta av i Trofors) og Utsikten (ved gamle E6 nord for Mosjøen), heilt til me kjem til Rana kommune. For det er her Utlandet ligg, på nordsida av Ranfjorden - midt i Noreg. God tur!

PS. Dei som likar seg betre i varmare strøk, kan sjølvsagt reise mange stader i Noreg også: til Florida i Bergen, Frankrike i Snåsa, Greskeheia i Iveland eller t.d. Middelhavet i Vefsn. Hugs solkremen!

Rosa

I avisene kunne vi denne uken lese at Stavanger flyplass Sola er i ferd med å lage en egen kyssekrok (!), slik at folk kan ta farvel med hverandre utenfor de andre reisendes synsfelt. Ikke en dum ide! Ifølge VG dreier det seg om "et avskjermet område med rosa maling, stoler og bakgrunnsmusikk, [som] skal gjøre hete avskjeder og ankomster mindre problematisk for sikkerhetssjekken.


En rosa kyssekrok, altså.
Men hvorfor rosa? La oss ta en titt i ordbøkene. Kanskje får vi et svar der.


Bokmålsordboka definerer rosa enkelt og greit som "lyserød" - en vakker farge, i og for seg, men det er fortsatt et stykke fra fargen til vår rosa kyssekrok. Svenska akademiens utmerkede etymologiske ordbok (saob.se) går litt mer i dybden når de beskriver rosa som "något som på grund av sin färg [...] påminner om eller liknas vid en ros". Roser kan i dag være hvite, gule, rosa og røde, men skal du hente kjæresten din på Sola, er lyserøde roser språkhistorisk sett det riktige valget.


Fra flyplassen til leketøysbutikken. En annen sak som vakte oppsikt i pressen denne uken (og endel harme i feministiske kretser, kanskje ikke helt uten grunn) var de nye, rosa Lego-brikkene spesielt designet for jenter - samfunnets små, søte, rosakledde prinsesser. Åpenbart er det noe ved fargen rosa som vi (eller ihvertfall markedsavdelingen hos Lego i Billund) forbinder med jenter og kvinner.


Men hvorfor er rosa en jentefarge (og blå en guttefarge)? Dette er et interessant spørsmål, ikke bare for sosiologer, psykologer og filosofer, men også for språkvitere. Hjernen fungerer slik at det er flere ord, tanker, konsepter som blir aktivert når vi for eksempel hører eller leser ordet rosa. Vi tenker helt automatisk, men ikke nødvendigvis bevisst, på alle de egenskapene som vi assosierer (og som vi vet andre assosierer) med rosa. Derfor er rosa ikke bare et ord, men også et symbol som vi kan bruke aktivt for å utløse slike assosiasjoner hos våre lesere og lyttere.


Til slutt et lite eksperiment: Ta et A4-ark. Skriv yndlingsfargen din i midten, bruk gjerne en penn eller blyant som har riktig farge. Skriv opp alle ord du tenker på. Slå etterpå opp fargen i en (etymologisk) ordbok. Passer dine assosiasjoner og ordets historie sammen?

Frisisk

Språket som ligger meg nærmest, er frisisk, mitt morsmål (og farsmål), språket som snakkes av flertallet av befolkningen i provinsen Friesland nord i Nederland. Frisisk er et høyst levende språk, det vil si ut på landsbygda. I byene i Friesland snakkes det nederlandsk eller en blanding av nederlandsk og frisisk som kalles stadsfries. Det er få mennesker som skriver frisisk, språket brukes stort sett bare muntlig.

Frisisk ligger litt nærmere norsk enn nederlandsk, både når det gjelder uttalen - frisisk har ikke denne harde, skarrende g-en som nederlandsk er kjent for - og når det gjelder ordforrådet. La meg gi to eksempler:

• På nederlandsk heter et barn kind, altså samme ord som på tysk. Men på frisisk heter det bern, altså nesten det samme som på norsk. Og ikke nok med det, hvor nederlandsk har entall kind og flertall kinderen, har frisisk bern både i entall og flertall. Også det akkurat som vi gjør det på norsk.
• Når jeg plutselig skulle få lyst på fisk til middag, kan jeg holde meg til norsk fisk - selv om jeg er hjemme i Friesland, for en fisk heter fisk også på frisisk - i motsetning til nederlandsk vis (som for øvrig uttales fiss, ikke vis eller fis). Verbet å fiske blir fiskje på frisisk, og her er det j-en som gjør at nederlendere stusser, men som ikke er så uvant for nordmenn som bytter fram og tilbake mellom ønske på bokmål og ynskje på nynorsk osv.

Nysgjerrig? På nettsidene til Omrop Fryslân (nyheter på radio, tv og nett) kan du få et lite innblikk i hvordan dette glemte og gjemte germanske språket ser og høres ut.

Ichthus

Forrige uke skrev jeg om språkviternes yndlingsfisk, ghoti. Fisken ghoti er satt sammen av -gh i tough, -o- i women og -ti- i f.eks. station. Uttaler man ghoti "riktig", får man altså fish.

I dag skal vi over på gresk. Det greske ordet for fisk er ichthus. I bibelen finner vi fortellingen om Jesus, som på underlig vis metter fem tusen tilhørere med fem brød og to fisker. Fisken ble senere symbolet som de første kristne brukte seg i mellom, et betydningsfullt symbol som samtidig ikke vakte altfor stor oppsikt blant de ikke-innvidde - makthaverne var mildt sagt skeptisk overfor de første nyfrelste kristne. Og på samme måte som ghoti, er også ichthus et akronym, dannet av de første bokstavene i Iesous Christós Theoú (H)yiós Sotér - Jesus Kristus, Guds sønn, frelser.

Apropos: Mitt gamle gymnas, en kristen friskole (som ca. halvparten av alle skolene i Nederland), heter Ichthus College. Skolen blir nå revet.

Ghoti

Du skal lete lenge etter ghoti i fiskedisken på Meny. Og heller ikke Akvariet i Bergen vil kunne hjelpe deg videre. For fisken ghoti er ikke bare en hvilken som helst fisk, ghoti er språkviternes egen husfisk, spesialdesignet for å illustrere hvordan en og samme bokstav kan uttales på vidt forskjellige måter på engelsk.

Men la oss begynne med norsk. Når vi skriver nederlender, bruker vi fire like e-er, men når vi uttaler nederlender, bruker vi tre forskjellige e-er. Noen bokstaver uttaler vi ikke i det hele tatt, som f.eks. d-ene i land og stad.

Tilbake til engelskmennenes ghoti. Engelsk uttale kan være en vrien sak, og ordet ghoti er et godt eksempel på dette. For hvordan skal vi uttale det? Jo, hvis vi tar gh- fra tough, -o- fra women og -ti fra station, da får vi fish.

I neste bloggpost skriver jeg mer om fisk og språk.
Ha en fin helg!