Leverpostei

Tidligere denne uken fikk Høgskolen i Østfold besøk av 8. trinns-elevene på Rødsberg ungdomsskole i Halden. Skolen besøkte oss i forbindelse med Forskingsdagene 2012. Min oppgave var det å forske på språk sammen med de små håpefulle - en morsom opplevelse!

Altså, hva var det jeg gjorde?

Jeg delte elevene opp i fire mindre grupper som fikk utdelt en leverposteiboks, en pose dipmix, en lypsyl-forpakningen og et yatzyspill. Jeg forklarte så at norsk har lånt mange ord fra andre språk opp gjennom tiden, og at de skulle se om de fant "utenlandske" ord på produktene sine. Disse ordene slå de opp i Bokmålsordboka (på nett) for å se hvor de kommer fra.

Elevene var veldig flinke, gruppene fant ofte fram til seks, sju eller til og med ti ord - inkludert opphav. Noen ganger ble vi overrasket, for eksempel da vi fant ut at ordet terning kommer fra latin. Det var det ingen som ante, heller ikke jeg.

Og (lever)postei? Det kommer fra latin og er i slekt med pasta.

Teiknspråk

Eg er misunneleg. Misunneleg på dei som kan teiknspråk. Teiknspråk er eit fascinerande språk. Eit språk som er skrudd saman på ein heilt annan måte en norsk (eller for den del nederlandsk eller tysk). Teiknspråk føreset ein fri siktlinje mellom brukarane, god kontroll på muskulaturen i hendene og andletet og eit skarpt auge for små detaljar.

For kvart ord, men også for nokre uttrykk,  finst det ein eigen håndbevegelse. Teiknspråk er i så måte ikkje ulikt fjerne framandspråk som japansk og kinesisk. I tillegg finst det eit såkalla einhåndsalfabet som gjer det mogleg å "bokstavere" ord med utgangspunkt i den norske skrivemåten.

Apropos norsk: Norsk teiknspråk er ikkje umiddelbart forståeleg for utenlandske teiknspråkbrukarar! Og innanfor det norske teiknspråket finst det også dialektale forskjellar, akkurat som i norsk ellers.

Teiknspråk er ikkje berre eit morsmål for døve og høyrselshemma, det er også skular og høgskular som tilbyr teiknspråk som framandspråk til høyrande elevar. Blant desse er Nordahl Grieg vgs. i Bergen og Høgskulen i Sør-Trøndelag. 

Prøv Teiknordboka på nett:

Man(n)

Vi har en tendens til å tro at vårt eget språk er enkelt (og vakkert), mens vi opplever fremmedspråk gjerne som vanskelige (og noen ganger også stygge). Men: Synet (og hørselen) bedrar. Det er selvsagt riktig at andre språk kan virke kompliserte for oss, men det er bare fordi vi ser på språket utenfra. Norsk kan være like komplisert for utlendinger som fremmedspråk kan være for nordmenn, bare følg med:

• Det er (nesten) ikke hørbar forskjell mellom gjerne, hjerne og jernet eller mellom kjekk og sjekk. Det er normalt ikke vanskelig å skjønne hva som er ment ut fra konteksten, men det er likevel ikke direkte innlysende hva som er riktig skrivemåte.
• Det er ikke logisk å skrive mann med to n når det er snakk om en mannsperson og med én n når ordet er brukt som pronomen. Forskjellen i skrivemåten gjør at en blir forledet til å tro at mann har kort vokal og man lang vokal. Dessuten: Hvorfor har ord ikke lov til å slutte på -mm? 
• Halvparten av befolkningen sier REStaurang, halvparten sier restaurANG.
• Noen bokstaver er flerbruksbokstaver, som for eksempel bokstavene e (si: nederlender) eller o (si: opprop). Samtidig finnes det bokstaver som er komplett overflødige, som w og x.
• Noen lyder kan skrives med forskjellige bokstaver, som for eksempel den korte, åpne lyden i for og får og i og og å. Det er ikke rart at disse ordene ofte blandes sammen i skriftspråket. 
• Nordmenn elsker å avslutte (nesten) hver setning med da, da. Det er ikke lett å skjønne for en stakkars innvandrer hva dette ordet betyr, da. Også utlendinger tar over da, som for eksempel den dansktalende eieren av restauranten Maaemo (på NRK i går kveld). 
• Sammensetninger er en oppriktig fallgruve: Er fiskemat laget *for* søte, små gullfisker eller er det dyre- eller menneskeføde laget *av* søte, små gullfisker?

Med andre ord: Språket er fullt av merkelige ting, og det som er enkelt og innlysende for noen kan være komplisert og utfordrende for andre. 

Helt til slutt: Hva betyr enkli onkli?

 

Pinyin

Det blir stadig mer populært å lære kinesisk, og på Fremmedspråksenteret (hvor jeg jobber) har vi nå ansatt en egen rådgiver for kinesisk. Han har lært meg hvordan jeg kan skrive kinesisk på pc-en.

Kinesisk skrives med tegn, og det ligger et lite program på pc-en som gjør det mulig å skrive kinesisk tegn i Word osv. Hvis du vil aktivere dette programmet, må du høyreklikke på språkikonet nederst på skjermen og legge til et kinesisk tastatur. Velg tastatur nr. 6 på listen. Når du har gjort dette, kan du bytte til kinesisk og bruke lydskriftstandarden Pinyin til å (bokstavelig) taste deg fram til riktig tegn eller tegnkombinasjon. En forutsetning er selvsagt at du vet hva tegnene betyr, for du vil ofte få opp flere valg når du skriver et ord - og velger du feil tegn, sier du plutselig noe helt annet.

Slik skriver du ni hao, som betyr Hei! 你好

Og slik skriver du Beijing, hovedstaden i Kina 北京

Og et tegn som er litt lettere å huske, for å avslutte med: ren (menneske) 人

Tweede Kamer

Regjeringen i Nederland gikk av tidligere i år, og onsdag 12. september skal mine landsmenn og jeg velge det nye Tweede Kamer ('andre kammer', første kammer - et slags Odelsting - velges av provinsparlamentenes medlemmer). Tweede Kamer befinner seg i Haag. Siste gang vi gikk til valgurnene var i 2010, og da ble det konservative partiet VVD og sosialdemokratene i PvdA størst med rundt 20% av stemmene hver. Det blir spennende å se hvem som vinner denne gang.

Ulikt Norge har Nederland ikke et system med distrikts- og utjevningsmandater, og selv om partiene i utgangspunkt kan velge å stille opp forskjellige kandidater i forskjellige regioner er partilistene i praksis ofte like for hele landet. En velger fra Groningen kan altså stemme på en kandidat fra Maastricht, og omvendt. Folk stemmer ofte på lijsttrekker ('listetoppen'), men populære kandidater fra regionene med lav plassering kan samle mange voorkeursstemmen ('foretrukne stemmer') og seile forbi kandidatene på de øverste listeplassene.

Partilandskapet minner i grove trekk om Norge, men det er flere partier og motsetningene mellom høyre- og venstresiden kan virke noe større. Høyresiden har normalt sett et flertall, men likevel blir regjeringskoalisjoner ofte dannet på tvers av fløyene. Dette er de største partiene:

• VVD (minner om Høyre). Partiet stiller statsministeren og ligger an til å få rundt 20% av stemmene også i årets valg. 
• SP (SV/Rødt). SP var tidligere et venstreradikalt miniparti, men har nå overtatt rollen som det største partiet på venstresiden med over 20% av stemmene i meningsmålingene.
• PvdA (Ap). Sosialdemokratene har  i senere år mistet mye oppslutning til sosialistpartiet SP, og i valget i år truer nye tap. 
• PVV (Fremskrittspartiet). Populisten Geert Wilders' one-man-show. Wilders samler mange stemmer blant frustrerte velgere på høyresiden, men ser ut til å miste en del oppslutning i det kommende valget.
• D66 (Venstre). Et moderat liberalt parti som ofte vinner stemmer når det går dårlig med PvdA. 
• CDA (Krf/Høyre). Kristdemokratene var, i likhet med det tyske CDU, lenge det statsbærende partiet i Nederland. Hegemoniet er over, og partiet sliter med å komme over 10% av stemmene. 

Som utenlandsbosatt har jeg allerede avgitt min stemme (per brev). Nå er det bare å avvente hva som skjer 12. september. 

Stillingsannonser

Min tidligere kollega Eva Thue Vold, som nå jobber på Universitetet i Oslo, og jeg har skrevet en artikkel om stillingsannonser. Nærmere bestemt har vi sett på arbeidsgivernes krav om ferdigheter i engelsk og fremmedspråk når de lyser ut nye stillinger.

I de senere år har flere rapporter fra inn- og utlandet vist at gode fremmedspråkkunnskaper er en viktig økonomisk faktor og at arbeidsgivere både i privat og i offentlig sektor har behov for ansatte som kan uttrykke seg på flere språk. Rapportene viser kort fortalt at selgere taper kontrakter og at diplomater taper ansikt når de må knote seg fram på dårlig engelsk og enda dårligere tysk eller fransk.

Samtidig har vårt inntrykk lenge vært at arbeidsgivere bare ytterst sjelden stiller konkrete krav om fremmedspråkferdigheter når de lyser ut nye stillinger. Dette ville vi gjerne ha noen tall på, og derfor søkte vi på stikkord som engelsk/english, fransk, tysk, spansk, kinesisk osv. i stillingsannonsene på Finn.no og hos NAV ved ti anledninger i 2010 og 2011. Vårt inntrykk stemte: Andre fremmedspråk enn engelsk ble bare nevnt i ca. 1% av stillingsutlysningene. Engelsk ble naturlig nok nevnt oftere, i ca. 6-7% av stillingene hos NAV og i 20-25% av utlysningen på Finn.no.

Hvorfor er det så stort sprik mellom rapportene og stillingsannonsenes virkelighet? En mulig forklaring er den lave arbeidsledigheten i Norge, som gjør at det kan være vanskelig å få tak i en ingeniør eller en økonom som i tillegg kan dokumentere at hun/han har forhandlingssikre fremmedspråkferdigheter. Slike ferdigheter forutsetter gjerne et språkstudium eller et studieopphold i et ikke-engelskspråklig utland, og det er ikke mange søkere som har denne bakgrunnen.

Artikkelen, som ble referert til i Aftenpostens jobb-bilag søndag 19. august, er publisert i Acta Didactica Norge, et tidsskrift som dokumenterer fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid og kan lastes ned gratis.

Etymologi

Det er mange slags språkvitere. Noen vet alt om kantonesisk, andre har fordypet seg i interskandinavisk språkforståelse og andre igjen er eksperter på engelske verbtider. Men det er en gruppe lingvister som jeg er direkte misunnelig på, og det er etymologene.

Etymologene er språkvitenskapens arkeologer, de graver og graver seg nedover i i første instans tykke og etterhvert stadig tynnere lag med ord - alt for å finne ut hvor ordene vi bruker i dag kommer fra. Etymologer leter for øvrig ikke bare etter ord, de er også interessert i språklige strukturer. Men det er de etymologiske ordbøkene som er det mest synlige resultatet av språkarkeologenes gravearbeid.

Jeg sitter her med Bjorvand og Lindemans Våre arveord, en murstein på 1430 sider fylt til randen med ordforklaringer. Boken er ikke egnet til nattbordet, til det veier den for mye og er innholdet for tungnemt. Men det er likevel en bok som er vanskelig å legge vekk. La oss ta ordet ord som eksempel. Ordet forekommer i samme form og med samme betydning i dansk og svensk, og i forskjellige varianter - men alltid med w- foran - i de øvrige germanske språkene. Det er i og for seg ikke noe nytt for de fleste av oss, men det er ikke like sikkert at alle vet at grekisk retorikk går tilbake på samme rot (*wer-, som betyr tale). Jeg visste det ihvertfall ikke.

Apropos etymologi, hva ligger egentlig bak dette ordet? Jo, etymologi kommer av det greske ordet etymos som betyr sann, virkelig. Etymologer er altså ute etter sannheten.