Det er mange slags språkvitere. Noen vet alt om kantonesisk, andre har fordypet seg i interskandinavisk språkforståelse og andre igjen er eksperter på engelske verbtider. Men det er en gruppe lingvister som jeg er direkte misunnelig på, og det er etymologene.
Etymologene er språkvitenskapens arkeologer, de graver og graver seg nedover i i første instans tykke og etterhvert stadig tynnere lag med ord - alt for å finne ut hvor ordene vi bruker i dag kommer fra. Etymologer leter for øvrig ikke bare etter ord, de er også interessert i språklige strukturer. Men det er de etymologiske ordbøkene som er det mest synlige resultatet av språkarkeologenes gravearbeid.
Jeg sitter her med Bjorvand og Lindemans Våre arveord, en murstein på 1430 sider fylt til randen med ordforklaringer. Boken er ikke egnet til nattbordet, til det veier den for mye og er innholdet for tungnemt. Men det er likevel en bok som er vanskelig å legge vekk. La oss ta ordet ord som eksempel. Ordet forekommer i samme form og med samme betydning i dansk og svensk, og i forskjellige varianter - men alltid med w- foran - i de øvrige germanske språkene. Det er i og for seg ikke noe nytt for de fleste av oss, men det er ikke like sikkert at alle vet at grekisk retorikk går tilbake på samme rot (*wer-, som betyr tale). Jeg visste det ihvertfall ikke.
Apropos etymologi, hva ligger egentlig bak dette ordet? Jo, etymologi kommer av det greske ordet etymos som betyr sann, virkelig. Etymologer er altså ute etter sannheten.
tirsdag 26. juni 2012
mandag 11. juni 2012
Ungarsk
I morgen bærer det til Budapest, hovedstaden i Ungarn (eller Magyarország på ungarsk).
Ungarsk er - lingvistisk sett - et fjernt språk som har veldig lite til felles med norsk. Språket er i slekt med finsk, men danner i dag en språkøy midt i Europa, omgitt av germansk-, slavisk- og romanskspråklige land. Egentlig er det et lite under at ungarsk har klart å holde skansen helt fram til i dag.
Selv om ungarsk er et fjernt språk, er det ikke umulig å gjette seg fram til betydningen av visse ord. Jeg sitter her med et kart over Budapest, og det er morsomt å se at det er en del ord som er ganske lett å kjenne igjen - selv uten ordbok. Betydningen til noen av ordene som ikke ser kjente ut, kan man likevel enkelt tenke seg fram til: De fleste gatene heter f.eks. ... utca, og da er det rimelig å anta at utca bety gate. Broene heter hid, kaiene rakpart osv.
Bare prøv selv!
Zsinagóga
Oktogon
Ferenc
Krisztina
Szent
Múzeum
Ungarsk er - lingvistisk sett - et fjernt språk som har veldig lite til felles med norsk. Språket er i slekt med finsk, men danner i dag en språkøy midt i Europa, omgitt av germansk-, slavisk- og romanskspråklige land. Egentlig er det et lite under at ungarsk har klart å holde skansen helt fram til i dag.
Selv om ungarsk er et fjernt språk, er det ikke umulig å gjette seg fram til betydningen av visse ord. Jeg sitter her med et kart over Budapest, og det er morsomt å se at det er en del ord som er ganske lett å kjenne igjen - selv uten ordbok. Betydningen til noen av ordene som ikke ser kjente ut, kan man likevel enkelt tenke seg fram til: De fleste gatene heter f.eks. ... utca, og da er det rimelig å anta at utca bety gate. Broene heter hid, kaiene rakpart osv.
Bare prøv selv!
Zsinagóga
Oktogon
Ferenc
Krisztina
Szent
Múzeum
lørdag 9. juni 2012
Scrabble
Det er 100 brikker i Scrabble. 98 brikker har en verdi mellom 1 og 10, to brikker er blanke.
Dette er brikkene fra den norske utgaven, presentert på en litt annerledes måte.
Dette er brikkene fra den norske utgaven, presentert på en litt annerledes måte.
torsdag 24. mai 2012
Pinse
Pinsen står for døren, og det lover å bli en varm og solfylt helg.
Pinse kommer av det grekiske ordet pentekoste, som betyr femti dager etter påske. Penta, altså fem, finner vi også i andre gresk-norske ord som pentagram og pentagon. Norsk har ikke fått pinse direkte fra gresk, det har tatt en lang vei gjennom Europa (sammen med kristendommen) og har ifølge Bokmålsordboka til slutt blitt lånt inn fra lavtysk.
Når vi ser litt nærmere på ordet for pinse i språk som engelsk, nederlandsk og tysk, ser vi hvor mye et ord kan endre seg underveis fra språk til språk - og hvor forskjellig resultatet fra disse endringene kan være:
engelsk - pentecost
nederlandsk - pinksteren
tysk - Pfingsten
norsk - pinse
Det engelske ordet ligger nærmest det greske utgangspunktet, mens ordet har fått en ganske annerledes klang og skrivemåte på norsk. Her er til og med den ganske vanskelige kombinasjonen av ks/gs og t (prøv å si kst-kst-kst-kst ti ganger rett etter hverandre!), som nederlandsk og tysk har beholdt, redusert til en enkel s-lyd.
Pinse har rett og slett blitt et norsk ord.
Pinse kommer av det grekiske ordet pentekoste, som betyr femti dager etter påske. Penta, altså fem, finner vi også i andre gresk-norske ord som pentagram og pentagon. Norsk har ikke fått pinse direkte fra gresk, det har tatt en lang vei gjennom Europa (sammen med kristendommen) og har ifølge Bokmålsordboka til slutt blitt lånt inn fra lavtysk.
Når vi ser litt nærmere på ordet for pinse i språk som engelsk, nederlandsk og tysk, ser vi hvor mye et ord kan endre seg underveis fra språk til språk - og hvor forskjellig resultatet fra disse endringene kan være:
engelsk - pentecost
nederlandsk - pinksteren
tysk - Pfingsten
norsk - pinse
Det engelske ordet ligger nærmest det greske utgangspunktet, mens ordet har fått en ganske annerledes klang og skrivemåte på norsk. Her er til og med den ganske vanskelige kombinasjonen av ks/gs og t (prøv å si kst-kst-kst-kst ti ganger rett etter hverandre!), som nederlandsk og tysk har beholdt, redusert til en enkel s-lyd.
Pinse har rett og slett blitt et norsk ord.
onsdag 2. mai 2012
Holland
Forrige innlegg handlet om oransje, Nederlands nasjonalfarge. Vi holder oss i hjemlige trakter også i dag, for det er på tide å rydde en aldri så liten misforståelse av veien: Holland er ikke det samme som Nederland.
I dag har Nederland tolv provinser og et kongehus, men landet ble grunnet på 1500-tallet som Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden, altså de syv forente lave lands republikk. Holland var ett av disse syv opprinnelige nederlandske delstatene, og det faktum at Holland spilte (og fortsatt spiller) en så viktig rolle både økonomisk og politisk kan forklare at det ofte blir satt likhetstegn mellom Holland og Nederland.
I dag er Holland delt inn i to provinser, Noord-Holland (med Amsterdam som største by, men nabobyen Haarlem som hovedstad) og Zuid-Holland (med Rotterdam som største by, men hovets by Den Haag som hovedstad). Samlet har de to Holland-provinsene over 6 millioner innbyggere, og legger vi til polderprovinsen Flevoland - som fungerer som avlastingsregion for Amsterdam - er Holland nesten oppe i 7 millioner.
I dag har Nederland tolv provinser og et kongehus, men landet ble grunnet på 1500-tallet som Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden, altså de syv forente lave lands republikk. Holland var ett av disse syv opprinnelige nederlandske delstatene, og det faktum at Holland spilte (og fortsatt spiller) en så viktig rolle både økonomisk og politisk kan forklare at det ofte blir satt likhetstegn mellom Holland og Nederland.
I dag er Holland delt inn i to provinser, Noord-Holland (med Amsterdam som største by, men nabobyen Haarlem som hovedstad) og Zuid-Holland (med Rotterdam som største by, men hovets by Den Haag som hovedstad). Samlet har de to Holland-provinsene over 6 millioner innbyggere, og legger vi til polderprovinsen Flevoland - som fungerer som avlastingsregion for Amsterdam - er Holland nesten oppe i 7 millioner.
Flertallet av nederlenderne, de øvrige ca. 10 millioner, bor med andre ord ikke i Holland.
mandag 30. april 2012
Oransje
I dag feier dronning Beatrix av Nederland bursdagen sin. Det vil si, Beatrix er født i januar, men hun feirer først 30. april fordi moren hennes, gode gamle Juliana, hadde bursdag denne dagen. Samtidig er det dagen Beatrix, som også er kjent som Trix eller Bea i hjemlandet mitt, ble kronet i 1980. I tillegg er 30. april selvsagt bedre egnet til fest enn en kall, mørk dag midtvinters. Dagen er kjent som koninginnedag, Nederlands svar på 17. mai. Hele landet farges oransje, småbarn selger lopper på gatehjørnene, og de voksne spiser oransje kake, fyrer opp grillen i Vondelpark og drikker oransje saft (eller likør). Ekstra stas (eller ekstra ille, det kommer selvsagt an på) er det når man bor i byen dronningen beærer med sitt nærvær på koninginnedag. Hun feirer nemlig ikke hjemme, men besøker gjerne en av de mange gamle festningsbyene rundt om i landet.
Beatrix er øverste representant av huset Oranje-Nassau. Nassau ligger i Tyskland, mens Oranje-biten kommer av grevskapet Orange i Sør-Frankrike, som Nassau'ene arvet på et tidspunkt. Et internasjonalt kongehus med andre ord, noe som også går fram av den første av i alt seksten strofer i nasjonalhymnen Wilhelmus:
Wilhelmus van Nassouwe ben ik, van Duitsen bloed, den Vaderland getrouwe blijf ik tot in den dood. Een prinse van Oranje ben ik, vrij onverveerd,den Koning van Hispanje heb ik altijd geëerd.
I kveld feirer jeg med appelsin, aperol spritz og oranjekoek. Og i morgen er jeg igjen for republikken.
Beatrix er øverste representant av huset Oranje-Nassau. Nassau ligger i Tyskland, mens Oranje-biten kommer av grevskapet Orange i Sør-Frankrike, som Nassau'ene arvet på et tidspunkt. Et internasjonalt kongehus med andre ord, noe som også går fram av den første av i alt seksten strofer i nasjonalhymnen Wilhelmus:Wilhelmus van Nassouwe ben ik, van Duitsen bloed, den Vaderland getrouwe blijf ik tot in den dood. Een prinse van Oranje ben ik, vrij onverveerd,den Koning van Hispanje heb ik altijd geëerd.
I kveld feirer jeg med appelsin, aperol spritz og oranjekoek. Og i morgen er jeg igjen for republikken.
onsdag 25. april 2012
I forhold til
I dag skriver Stine I. Braseth-Ellingsen et gjesteinnlegg om et interessant språklig fenomen: i forhold til. Stine driver korrektur-, språkvask- og tekstutformingsbyrået Strake streken i Gamlebyen i Fredrikstad. Ta en tur innom nettsidene: http://www.strakestreken.no/.
I forhold til
Da 2000-tallet var et faktum, sto alle dører åpne. Vi spiste tapas, googlet og så ”The Sopranos”. Vi var der, i framtida!
I forhold til
Da 2000-tallet var et faktum, sto alle dører åpne. Vi spiste tapas, googlet og så ”The Sopranos”. Vi var der, i framtida!
Vi skulle ha fest i kollektivet. Stor venners venner-fest,
og vi laget mat, skrev lister. Det var der, på det caffe latte-fargede kjøkkenet,
at det på uforklarlig vis kom inn i livene våre. Det kom fra ingensteds, trodde
vi, og var en selvfølge fra første stund. Hvordan hadde vi klart oss uten det
tidligere? Det hørtes jo så smart ut.
Det kunne ikke være feil.
”Hva tenker dere i
forhold til tapas?” sa Inger. ”Jeg kan snakke med Sissel i forhold til musikken”, sa Cecilie.
”Jeg tar ansvar i forhold til å
rydde”, sa jeg. Det var stilig, urbant, det rocka! Og det var ikke bare der på
det caffe latte-fargede kjøkkenet det fikk utfolde seg. Vi hørte det overalt: mellom
reolene i butikken, blant vennene våre, fra Marienlyst og på Løvebakken. ”Hvor
er du i forhold til å bli
landslagstrener?” spurte journalisten. ”Vi er i ferd med å bygge opp ny kø i forhold til friomsorgen”, sa
justisministeren.
Ja! tenkte vi, endelig har det kommet et universalmiddel som
renser språket og tilfører det glans og fylde. Uansett hva vi sier, vil det lyde profesjonelt, gjennomtenkt og
elegant bare vi putter inn de tre magiske ordene. I – forhold – til.
Så begynte de å kremte. Stemmene som sa at det slett ikke
var slik. At de tre ordene ikke var et trylleformular for gode formuleringer og
klar tale, tvert imot: De tre ordene gjorde oss uklare, upresise, tåkete og
utspjåkete.
Stemmene sa: ”I
forhold til betyr sammenlignet med.”
Men … Hva var det vi hadde sagt, da, der vi satt henslengt i
de dype stolene på det caffe latte-fargede kjøkkenet med framtida på bordet
foran oss? ”Hva tenker dere i forhold til tapas?” hadde Inger sagt.
Ifølge de kremtende stemmene skulle det bety: ”Hva tenker dere sammenlignet med å lage tapas?” Det ga
jo ikke mening. Hun må ha ment: ”Synes dere vi skal lage tapas?” Og hva hadde
jeg selv sagt? ”Jeg tar ansvar i forhold til å rydde.” Hæ? ”Tar ansvar
sammenlignet med å rydde?” Hæ? Jeg mente jo at jeg skulle ta ansvar for å rydde. Hva var det vi holdt på
med? Hadde vi blitt gale? Hadde vi blitt smittet av et millenniumvirus som feide
over landet – over mannen i
gata, studentene ved kjøkkenbordet, journalistene, kommunikasjonsrådgiverne,
ministrene?
Jeg begynte å være på vakt. Fulgte nøye med. Forsøkte å
forstå, ville at brikkene skulle falle på plass. Kunne det stemme at så mange sa så mye feil på grunn av tre så
små ord? ”I forhold til betyr sammenlignet med og kan ikke erstatte
preposisjoner og uttrykk som for, om, av,
når det gjelder, med tanke på, i henhold til.”
Jeg hadde lært. Vi var mange som hadde begynt å lytte til de kremtende stemmene.
Og de første som tok lærdom av dem, var vel ministrene, tenkte jeg. Men, nei:
"A-partiet og G-partiet har svært mye felles – ikke
minst i forhold til solidaritet og
nestekjærlighet.” Det klang fra nyhetssendingen. Hæ? Har A-partiet og G-partiet
mye til felles, mens solidaritet og nestekjærlighet ikke har det? Det gir ikke
mening. Hvorfor snakker du så rart, herr statsminister? Hvorfor sier du ikke
det du mener: at partiene har mye til felles når det gjelder solidaritet og nestekjærlighet?
Siden den gang har dagene gått. Det caffe latte-fargede
kjøkkenet er nå malt i tidsriktige gråtoner, og kollektivet er spredt for alle
vinder. Tapas har blitt sååå 2000-talls, og siste episode av ”The Sopranos” er
sendt for lengst. Men mannen i gata, studentene, journalistene og ministrene bruker
fremdeles den rare vendingen med de tre små ordene. Kan vi håpe at de en dag
vil ordlegge seg mer presist i forhold
til hva de gjør nå?
Abonner på:
Kommentarer (Atom)

