Epler er populære i Norge. Særlig epler fra Hardanger. Eller epler fra egen hage. I hagen her hjemme står det to epletrær, ett med små røde epler og ett med litt større, grønne epler. Begge er like sure, på grensen til det uspiselige, ihvertfall så tidlig på høsten. Likevel kunne jeg ikke dy meg, jeg måtte ha et eple da jeg kom hjem i stad. Et surt eple med mark i. Naboguttene som så meg i hagen, ville også ha. Etter første bit angret de bittert. Sure epler med mark i er ikke godt.
Man skal ikke sammenlikne epler og pærer, heter det. Nærmere betraktet er dette en noe merkelig påstand. Epler og pærer er jo ganske like. Litt forskjellige i fasongen, smaken og hardheten kanskje - men ellers veldig like. Nesten en hvilken som helst kombinasjon av to ting er mer forskjellig: epler og bananer, epler og kongler, osv. Men kanskje er det akkurat det som er poenget: Selv om to ting kan virke nesten helt like, må vi ikke glemme at det kan være små forskjeller.
Epler vekker åpenbart positive assosiasjoner hos folk, ellers ville ikke frukten ha blitt brukt så offensivt i markedsføring. Frp har et eple i logoen sin. (Ikke et blått, men et rødt eple!) Verdens største dingsleverandør heter Apple. Da appelsinen kom til Europa, ble den datil ukjente vitaminbomben kalt "eple fra Kina" av torgselgerne rundt omkring. Interessant.
Liker du epler? Eller liker du Apple?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar