Kanskje litt lite

Norsk er sannelig ikke et lett språk. Bare følg med.

Vi bruker gjerne ord som litt og lite for å myke opp setningene våre når vi ikke ønsker å si det rett ut. Litt og lite er bare små ord, men de er likevel istand til å snu hele setningsinnholdet på hodet, begge på sin egen finurlige måte, gjerne med stikk motsatt resultat. En person som er lite pen, er egentlig ganske stygg. En person som er litt pen (med trykk på pen) derimot, er attraktiv.

Enda bedre blir det når vi kombinerer småordene litt, lite og kanskje. I vårt forsiktige, diplomatiske norske vesen klarer vi å si myke og ufarlige, men for nye nordmenn fullstendig uforståelige setninger som "Jeg føler kanskje at vi fikk litt lite informasjon" når vi egentlig mener at vi har blitt feilinformert, eller ikke informert i det hele tatt. Vakkert!