Hakke

Det er mange som er opptatt av særskriving av sammensatte ord (jf. gårsdagens blogg), men det er ikke fullt så mange som er bekymret for motsatt utvikling: sammensmelting av to ord til ett, nærmere bestemt verb som smelter sammen med det lille, men akk så sterke ordet ikke. Her kommer noen eksempler:

• "Du måkke komme her og komme her", synger Øystein Sunde.
• "Låta hakke noe å si", skrives det (om en annen sang) på NRK Urørt.
• "Å ha hest skakke være lett", skriver Michelle på hestebloggen sin.

Her har vi det med et fenomen fra talespråket å gjøre, som har funnet innpass i skriftspråket - så langt bare i de noe mer uformelle sjangrene som i sangtekster og blogger. Men likevel. 

Rent språklig kan vi konstatere at både verbet og ordet ikke mister en bokstav i sammensmeltingsprosessen, verbet mister siste konsonanten og ikke mister i-en. Åpenbart forsvinner ikke betydningen bare ved å ta vekk noen tegn og legge sammen to ord til ett. 

Heilt til slutt: Dette er ikkje ein utvikling som berre råkar bokmål. Også nynorsk er "utsett" for sammensmeltingsviruset, berre følg med:

• "Fåkkje såva meir", skriv ein viss Kristin på bloggen sin.
• Webavisen (som eg aldri har høyrt om før) fortel om ein pub i Horten. Puben "vikkje betale for fotball", heiter det.
• Og til slutt kjem me att til NRK Urørt, som skriv "Låta hakkje spenn" om enno ei anna låt.

Nei, det ærnte lett gitt!