onsdag 19. oktober 2011

Upåfallende

Selv om jeg snakker relativt flytende norsk, stopper det av og til helt opp. Jeg vil si noe, men jeg vet ikke hvordan. Noen ganger skyldes det at jeg ikke har tenkt godt nok over hva jeg egentlig vil si, og noen ganger kommer jeg ikke på det norske ordet - selv om jeg vet at det finnes. Men fra tid til annen oppdager jeg også et aldri så lite "hull" i det norske språket. Ikke alle ord finnes, nemlig.

Upåfallende er et slikt ord for meg. H og jeg tok fergen til Gamlebyen for en stund siden, og jeg hadde lyst å si noe om alle de upåfallende bilene på kaia. Jeg mente selvsagt anonyme, ikke-påfallende biler - men jeg brukte, uten å tenke meg om, et ord som ikke er i gjengs bruk i norsk. Tysk har unauffällig og nederlandsk har onoppvallend, og ordet brukes titt og ofte i begge språkene. (Senere sjekket jeg på Google om andre enn meg har oppdaget dette hullet, og jeg fikk likevel ca. 3000 oppslag. Men: Ordet påfallende finnes 450000 ganger.) 

Et annet eksempel er den "høflige" tiltaleformen Sie på tysk/U på nederlandsk, som jeg så gjerne skulle ha brukt noen ganger når jeg snakker norsk. (Norsk har andre måter å uttrykke høflighet på, men det får vi diskutere en annen gang.)

Omvendt savner jeg ofte (for meg) typisk norske ord som oppom, blåtimen og marka (og i jobbsammenheng ord og fraser som Kunnskapsløftet, programfag og det å føle mestring) når jeg skal si noe på nederlandsk. Og så stopper det opp igjen...

Alle språk har nok sine hull, og derfor er det så spennende å lære et nytt språk: Du finner plutselig ut man kan si ting man ikke kan gi uttrykk for i sitt morsmål.

Etterskrift: Aleksander Markussen Skråning skriver at blåtimen heter het blauwe uur på nederlandsk. Ikke alle dager man lærer noe nytt om ens eget morsmål av en nordmann! 

2 kommentarer:

  1. Du kan vel si De på norsk som høflig form? (ihvertfall ifølge min tyslærer), men da høres du jo ut som ei dame på 90 med lilla hår og pen frognerdialekt...

    SvarSlett
  2. Ja, det er selvsagt riktig at norsk har De/Dem/Deres. Poenget er vel snarere at *ingen* bruker høflighetsformen, kanskje bortsett fra damen på Frogner. Sånn sett er det vel ikke riktig snakk om et språklig "hull", men snarere om forskjell i utbredelsen norsk du/De og nederlandsk jij/U. Jeg har for øvrig forstått det slik at svenskene i økende grad bruker ni-formen. Pussig: ni ble ikke oppfattet som spesielt høflig før du ble "innført" som allmengydig tiltaleform i Sverige, men ser nå ut til å få den funksjonen i visse sammenheng.

    SvarSlett